45.000 lørdagsaviser kommer ikke fram i morgen. Men det meste av dette er bransjens ansvar, mener regjeringen

- Det har vært mye misvisende informasjon, sier politisk rådgiver Toril Reynolds i Samferdselsdepartementet. Vi har prøvd å finne svarene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Vi er klar for morgendagen. Siden juli har vi jobbet på spreng med å få alt på plass.

Det sier en travel Stig Kleive til Medier24 fredag formiddag.

Han er daglig leder for Kvikkas, Ålesund-firmaet som i sommer var 100 millioner kroner billigere enn Posten i konkurransen om en toårskontrakt på lørdagslevering av aviser til de fjerneste hjørnene av landet.

Det skal de få til takket være et omfattende nettverk av bud og ikke minst underleverandører som Norpost.

Leverer «bare» 130.000 aviser

I vår ble det slutt på levering av vanlig post på lørdager, men i en overgangsperiode gikk Posten fortsatt med aviser.

I morgen blir det en slutt på det, for dette anbudet har altså Kvikkas fått.

Men det er bare en liten del av norske aviser som skal leveres med Kvikkas.

Anbudet gjelder rundt 15 prosent av norske husstander, den delen som ikke dekkes av noen av avisenes egne bud, som er organisert i det såkalte Helthjem-samarbeidet.

- Mens Helthjem-nettverket leverer rundt 1 million lørdagsaviser, tror jeg vi skal distribuere 130.000 aviser imorgen. Og det skal vi klare, sier Stig Kleive.

Han mener også selskapet har strukket seg langt:

- Vi har for eksempel utvidet våre frister, og etablert flere innleveringssteder - utover det som stod i anbudet. Vårt mål er selvsagt å få fram flest mulig aviser.

- Hva synes du om debatten og kritikken som har kommet i det siste?

- Vi får en massiv kritikk før vi har gjort noe som helst. Kvikkas har levert et anbud, og skal gjøre en jobb. Så er det mye som handler om politikk og rammebetingelser for avisene, men vi er opptatt av å ikke delta i den diskusjonen. Vi skal gjøre en jobb.

LES OGSÅ «Søndagsposten» på Medier24 fra tidligere i høst: Jeg kjenner innerst inne at lørdagsavisene fortsatt er best på papir. Men vet Kvikkas hvor langt dette landet er?

Hvem har «skylda» for de 45.000 avisene?

Men noen aviser vil ikke komme fram i morgen.

Ganske mange, faktisk - og tallet som har versert er rundt 45.000 aviser.

I debatten og avisenes egen omtale har dette gjerne blitt koblet sammen med at Kvikkas har overtatt anbudet.

Men det kan fort skape et feil inntrykk, sie politisk rådgiver Toril Reynolds i Samferdselsdepartementet til Medier24.

- Jeg synes faktisk Kvikkas fortjener litt mer ros. De har vært veldig løsningsorienterte.

Hun understreker det som lenge har vært regjeringens klare budskap:

Kvikkas gjør den jobben de har fått i oppdrag å gjøre - å levere aviser til de 15 prosent av landet hvor det ikke fins avisbud.

- Det er riktig at en del aviser ikke vil komme fram på lørdag. Men de fleste av disse avisene er utenfor statlig ansvar, og av årsaker som verken er vår eller Kvikkas sin «feil», sier Reynolds.

Det springende punkt her er nemlig hva anbudet omfatter.

Oppdraget fra departementet var ifølge Reynolds ikke å levere de samme avisene som Posten før leverte på lørdag, men bare å levere aviser der det ikke fins budnett.

Rekker ikke egne frister

Dermed oppstår det et problem når lokalaviser skal sendes landet rundt - eller for riksaviser som har abonnenter i mange rare kroker.

Nationen har for eksempel sendt ut det meste av sin avis med Posten tidligere. Men i de områdene der Amedia, Schibsted eller andre har avisbud, må Nationen, Klassekampen og Vårt Land nå koble seg på eksisterende budnettverk. Her leverer nemlig ikke Kvikkas.

På samme måte sliter lokal- og regionaviser som vil nå abonnenter i andre byer og tettsteder med å rekke fristene.

I Oslo går avisbudene ute om natta, og da rekker for eksempel ikke Adresseavisen fram.

Eller som VG skriver denne uka: Avisa måtte vært til stede i Oslo en halvtime før den er ferdig trykt i Trondheim.

Men her har departementet flere ganger vært tydelige på at dette er bransjens eget ansvar.

- Vi kan ikke etablere at anbud med budnettverk i områder hvor det allerede fins etablerte aktører, sier Toril Reynolds til Medier24.

Ifølge VGs oversikter er dette fordelingen på de 45.000 avisene som ikke når fram i morgen:

  • 17.500 ligger innenfor områder med etablerte budnettverk, men rekker ikke fram.
  • 14.000 skal gå til postbokser, hvor det fortsatt er uvisst hva som skjer. Men det er i stor grad også snakk om bedrifter, som uansett ikke ville hentet avisen på lørdag.
  • 6000 skulle vært distribuert med Kvikkas, men rekker ikke fram i tide til innleveringspunktet.
  • 7500 aviser dekker ingen, ifølge Mediebedriftenes Landsforening og Helthjem.

Har utvidet anbudsområdet

Og sistnevnte kategori skal det ikke være så mange av, slår politisk rådgiver Toril Reynolds fast overfor Medier24:

- Anbudet og det geografiske ansvaret var basert på informasjon fra avisene selv. Så har vi i ettertid fått oppdatert dette, og noe av det kom veldig sent. Det er beklagelig.

- Men vår klare ambisjon er at alle steder hvor det ikke er etablerte avisbud, skal Kvikkas kunne distribuere avisa.

Derfor har departementet og Kvikkas nå også utvidet oppdraget, og gjort endringer i anbudet som Ålesund-firmaet, vant med enkelte nye områder.

- Det vil si at Kvikkas får mer penger?

- Anbudet tillater mindre justeringer, og det er snakk om ganske få endringer, i den store sammenhengen. I sum utgjør dette «et par millioner» kroner i året, sier Reynolds.

Medier24 har de siste ukene snakket med en rekke mediehus landet rundt, som er frustrert over Kvikkas.

Dels på grunn av innleveringsfrister, komplisert distribusjon - eller på grunn av rett og slett ingen levering.

En av dem som har reagert på sistnevtne er Fred C. Gjestad i Raumnes, en lokalavis på Årnes, bare noen steinkast fra Oslo.

Da han forrige uke oppdaget at ingen aviser fra hans område ble levert med Kvikkas, gikk det en kule varmt i en e-post:

- Dere får ha meg unnskyldt, men dette er bare latterlig. Dere leser jo anbudsdokumentene som fanden leser bibelen. Hver gang jeg går gjennom listene med dere blir det færre abonnenter som dere vil levere til. Nå er det altså ingen abonnenter i vårt nærområde som er kommune 236 / Nes på Romerike som er med.

- Vi jobber nå med alternative løsninger for disse abonnentene - levering i butikk eller andre muligheter. Og så vurderer vi å få laget Raumnes-pad'en..., uttalte Gjestad til Medier24 denne uka.

Redaktøren har også sendt en formell klage på tilfellet til Samferdselsdepartementet. Politisk rådgiver Toril Reynolds sier at man må finne en løsning på dette:

- Her er det blant annet områder hvor avisbudene går rett i nærheten, men hvis de ikke kan levere aviser, må vi finne en løsning på det.

Og sant nok, løsningen kom: Kvikkas understreker overfor Medier24 at Raumnes sine abonnenter ikke så langt er en del av anbudet, men at de likevel vil ta på seg leveringen her også i morgen.

Fredag ettermiddag sier Raumnes-sjef Fred C. Gjestad dermed dette:

- På vegne av abonnentene er vi glade for å få en løsning på dette, men det er unødvendig at vi må få presseoppmerksomhet og klage til departementet for å få det til.

Krever nye løsninger

Torsdag bekreftet også Bjørn Wisted, fagsjef næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening, at det trolig blir 45.000 aviser uten distribusjon lørdag.

Han bekrefter også at dette i stor grad er fordi avisene ikke rekker fristene til bransjens egne bud, eller fordi det ikke er tilgang til postbokser. 

- Det er en kombinasjon, og det er mange som ikke rekker tidsfristene. Det er en grunn til at man har brukt Posten, som har operert med andre frister og leveringstidspunkter for avisene, sier Wisted til Medier24.

Og legger til:

- For det som ligger innenfor «Kvikkas-anbudet» er leveringen nå oppe i 92 prosent.

Men det betyr ikke at mediebransjen nødvendigvis er fornøyd med situasjonen.

Det gjelder også flere politikere på Stortinget, som denne uka har stilt skarpe spørsmål til samferdselsminister Ketil-Solvik Olsen.

En av dem er Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Han sier til VG torsdag:

– Da man fjernet Postens plikt til å levere post seks dager i uken, forsikret Solvik-Olsen Stortinget om at det ikke skulle ramme lørdagsavisene. Det var han helt tydelig på. Og da er det jobben hans å sørge for at det faktisk skjer.

Politikerne er ikke umiddelbart med på at flertallet av de 45.000 avisene er bransjens eget ansvar:

– Dette var en helt klar forutsetning fra KrF sine side, for å gå med på endringen av post på lørdager. Vi mener staten må ta totalansvaret her og sørge for avtaler, så avisene blir distribuert og kommer frem til abonnenten, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF).

Dermed vil det trolig også komme en diskusjon som går på hva Stortinget faktisk bestilte, og om regjeringens oppdrag til Kvikkas samsvarer med intensjonen.

MBLs fagsjef Bjørn Wisted beskriver dette slik:

- Stortinget var slik vi ser det tydelig på at alle skulle få sin lørdagsavis. Betød det at man bare skulle lage et opplegg der det ikke fins bud, eller skulle departementet også bistå der avisene har brukt Posten av andre årsaker? Her mener trolig departementet det første, og så blir det nå stilt spørsmål om det til samferdselsministeren. 

Powered by Labrador CMS