Ble det for mye Fjordland fra Breivik-rettssaken? Nei, konkluderer Dagbladets egen evaluering

SØNDAGSPOSTEN: Dagbladet har evaluert dekningen av vårens søksmål fra Skien fengsel - og frifinner seg selv.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ble det for mye fokus på Anders Behring Breiviks Fjordland-middager?

Dagbladet har evaluert sin dekning av Anders Behring Breiviks søksmål mot staten.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Dersom vi skal lære av våre erfaringer, må vi også reflektere over det vi har erfart.

Derfor er det prisverdig at Dagbladet har foretatt en intern vurdering av de 62 artiklene avisen publiserte om Breiviks søksmål fra 1. mars til 29. april:

Nyhetsartikler, dokumentarer, innlegg og kommentarer.

Evalueringen er gjort i fellesskap av redaksjonsledelsen i Dagbladet under ledelse av nyhetsredaktør Frode Hansen

Evalueringen tar generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund på ordet. I NRK ba hun mediene evaluere seg selv. Hun uttalte:

- Det er ikke tvil om at folk fikk med seg hvilken middag Breivik klagde på.

LES OGSÅ: 

Og nettopp medieomtalen av Breiviks forklaringer i retten var det som skapte mest baluba og offentlig kritikk: Klikkhoreri!

Dagbladets evalueringsgruppe konstaterer at avisen hadde to helt konkrete saker som omhandlet Breiviks forklaring:

(1) - Retten jeg har til å lage mat er å trykke på knappen på en eggekoker

og

(2) Breivik klager over Fjordland-tilbudet i fengselet. - Verre enn waterboarding.

 

Dette forsvarer evalueringsgruppen slik:

Dette var en såpass spesiell kommentar at vi fant det riktig å viderebringe den, samt innhente en kommentar fra kommunikasjonssjefen til Fjordland. Dette ble også vektlagt i saken.

Man kan naturligvis mene at det ble gjort for mye ut av dette poenget, men Dagbladet mener at terroristens klage på kostholdet kaster et lys over hans personlighet og selvinnsikt som absolutt hører med en i dekning av saken.

Denne dagen hadde vi – i tillegg til de to sakene som direkte refererte Breivik - ytterligere fem saker:

  • (1) Psykiatri-nestor ser ikke tegn på soningsskader. Mener Breivik er villig til å drepe igjen
  • (2) - Breivik er en bløffmaker
  • (3) Refleksjon fra en tidligere medinnsatt
  • (4) – Andre på isolasjon har det langt verre enn Breivik
  • (5) Terroristen kledd naken

To av disse fem var innlegg og kommentar. Vinklingen i papir dagen etter var:

  • Psykolog mener Breivik hadde følgende budskap i retten: - Verden er urettferdig mot ham.

Totalt kan ikke Dagbladets interne gruppe se at dekningen av saken har vært preget av en underliggende forutinntatthet.

Med enkelte unntak mener gruppen at avisen både på nyhets-, leder- og kommentarplass godt har fått frem det juridisk prinsipielle rundt saken, og gruppen tar også mediekritikerne fatt:

Mange av de som kritiserte medienes dekning, mente åpenbart at saken ikke bare var overdimensjonert, men ikke hadde noe i retten å gjøre.

Dette viser hvor viktig det er at mediene ikke lar seg villede av stemningsbølger som ofte ikke er forankret i kunnskap eller forståelse for hvordan rettssamfunnet fungerer.

Mediene må gjøres sine egne selvstendige vurderinger, basert på forutsetninger som faktisk gjelder, også i de situasjoner der man har med en terrorist å gjøre.

Dagbladets redaksjonsledelse har levert en rapport som konkret gjennomgår og vurderer avisens dekning av rettssaken.

Det er verdifullt, spesielt fordi det rapporten gir oppmerksomhet om, er om dekningen samsvarer med demokratiske kvalitetsmål:

Knyttes dekningen til viktige rettsprinsipper?

Så hører det med at de interne rapportørene frikjenner seg selv, og det er kanskje uunngåelig.

Derfor er det nødvendig at mediedekning også utsettes for ekstern og uavhengig granskning der flere mediers dekning blir undersøkt og sammenlignet, og der forskerne får frem det bildet og det trykket som nyhetsmediene samlet skaper.

Som læring ville Dagbladets rapport ha løftet seg dersom den hadde pekt på to-tre momenter som kunne ha vært gjort annerledes og bedre.

Det er til slikt etterpåklokskap skal brukes.

Og apropos klikkhoreri:

Hvordan var lesertallene for de enkelte nettsakene fra rettssaken?

Var det Fjordland-uttalelsen som skapte mest trafikk?

Det sier i så fall mer om oss lesere enn om dem som gir oss nyhetene.

Powered by Labrador CMS