JOBBER PÅ NATTA: Denne gjengen var på jobb på «jubileumsnatta» da NTB kunne markere ett år i Sydney. Fra venstre: Monica Hägglund Langen, Stian Johnsen og Fredrik Ljone Holst.

Ett år med NTBs nattevakt fra Sydney er gjennomført. Og det har gått bra, mener nyhetsbyrået

- Vi har økt produksjonen og fått større bredde i leveransen, sier nyhetsredaktør Ole K. Bjellaanes.

For snart to år siden ble det kjent at Norsk Telegrambyrå ville flytte nattevaktene fra Oslo til Sydney.

Slik kunne man med de samme ressursene øke bemanningen fra to til tre, og nattevaktene kunne jobbe på «dagtid».

Skepsisen var stor, fra både egne tillitsvalgte og Norsk Journalistlag sentralt.

- Trist, uttalte NJs leder Thomas Spence til Aftenposten.

- NTB slår en ny spiker i sin egen kiste, advarte en svært opprørt tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen i en bloggpost.

Men nattevaktene ble flyttet, og for to uker siden var det ett år siden ordningen ble iverksatt, opplyser NTB til Medier24.

Og det har gått bra, mener nyhetsredaktør Ole K. Bjellaanes.

(Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
(Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix) Bilde: Cornelius Poppe

- Kundene våre hadde gitt tilbakemelding om at de ønsket mer innhold på natta, og vi ville øke innsatsen på et tidspunkt av døgnet som det er viktig å levere på.

- Vi har klart å øke produksjonen, men like viktig som antall artikler er bredden i det vi leverer. Nå er vi blant annet bedre på sport, og vi har etablert et videotilbud på natta.

Tre på jobb hver natt

Inntil i fjor høst var det to NTB-journalister på jobb for nyhetsbyrået hver natt.

Ved å flytte nattevaktene til dagtid i Sydney, kunne byrået spare en dyr skiftordning med ulempetillegg - og slik øke til tre på hver vakt.

Klokka 22.30 norsk tid begynner første nattevakt i Australia på jobb, mens de to neste kommer på jobb 23.30 og 00.00. Klokka halv-tolv går sistemann av jobb på desken i Oslo.

- I tillegg til å øke kapasiteten, har vi fått en bedre overlapping mellom kvelds-, natt- og dagskiftene, mener Bjellaanes.

Alle tre nattevaktene går til klokka 7 på morgenen norsk tid, mens første journalist i Norge kommer på jobb klokka 6.

- Og de har klart å dekke nyhetsbildet i Norge fra andre siden av jordkloden?

- Ja, jeg mener det. Jeg tror knapt våre kunder merker at de ikke sitter i Norge. Ambisjonen til nattevaktene er jo ikke å være ute, men å speile nyhetsbildet, rapportere gjennom natta, og fange opp saker fra andre medier, sier Bjellaanes.

- Jeg tror heller ikke vi har hatt noen tilfeller hvor vi har kommet fullstendig bakpå, fordi vi har sittet et annet sted i verden, mener han.

Ikke alene i Sydney

Nyhetsredaktøren fastholder at målet ikke var å spare penger, men å levere bedre. Ett år etter etableringen konstaterer NTB også at de langtfra er alene om en slik praksis:

Svært mange europeiske nyhetsbyråer har en lignende ordning i Sydney, med nær 40 journalister på plass i Australia.

- Et annet moment i dette er at våre nattevakter slipper å sitte alene på desken en mørk natt i Oslo, men får jobbe på dagtid i Sydney - sammen med mange kolleger, sier Bjellaanes.

- Likevel har det ikke bare vært lett å friste ansatte dit - dere har måttet bruke både vikarer og studenter til nattevaktene?

- Ja, vi skulle ønske at flere herfra ønsket en periode i Sydney. Vi ønsker jo at folk skal se på dette som en mulighet. Så langt har vi klart å rekruttere fast ansatte, med ett unntak. Og ja - vi har et knippe med tilkallingsvikarer i Australia også, som jobber når fast ansatte har ferie. Sekundært dekker vi opp for nattevaktene i Oslo, svarer nyhetsredaktøren.

Vil utvikle videre

Når ett år er gått, er det ingenting som tyder på at dette blir en midlertidig ordning - nattevaktene fortsetter fra Sydney.

Og NTB, som i likhet med resten av bransjen merker utfordringene og har igangsatt en kuttprosess, har ambisjoner om å utvikle tilbudet videre.

- Vi ønsker å øke aktiviteten for å gi våre kunder enda bedre service på tidspunkter der de er dårlige eller ikke bemannet i det hele tatt. Det er ting vi jobber kontinuerlig med.

- Nå har vi noen spennende sonderinger rundt dette, og så kan jeg ikke ennå si hva det vil bety i praksis og for bemanningen, sier Ole K. Bjellaanes.

Til toppen