(Faksimile: Fem sider i Morgenbladet om Gülen-bevegelsens aktivitet i Norge).

Fem sider om Gülen uten et eneste spørsmål om penger. Har Morgenbladet finansfobi?

MEDIEKRITIKK: Gülen-bevegelsen er ifølge Der Spiegel og The New York Times god for mange millarder dollar. Men det var ikke tema i Morgenbladets sosialantropologiske reportasje.

I en reportasje over fem helsider i Morgenbladet 19. august (og på Morgenbladet.no)  om Fethullah Gülens norske tilhengere stilles ikke ett eneste spørsmål om penger.

Reportasjen Drapstrusler og leksehjelp gir seg ut for å være et dypdykk i Gülen-bevegelsen, men plasker bare i overflaten.

FREDRIK DREVON, journalist, frilanser og mediekritisk spaltist.
FREDRIK DREVON, journalist, frilanser og mediekritisk spaltist.

FREDRIK DREVON, journalist, frilanser og mediekritisk spaltist.

MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com presenterer i 2016 en ny spalte og en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.

Inntil videre som et tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

Er Mangfoldhuset en franchise?

Når Morgenbladet presenterer Mangfoldhuset som den viktigste Gülen-relaterte virksomheten i Norge, burde avisen stilt noen spørsmål om økonomi:

  • Hvor mye får Mangfoldhuset i årlig støtte fra private givere og offentlige støtteordninger?
  • Hva er inntekten til nøkkelpersoner ved Mangfoldhuset?
  • Er Mangfoldhuset en slags franchise som innebærer innbetalinger til Gülen-bevegelsen i USA?
  • Er Mangfoldhuset en del av et skjult, hiarkisk nettverk der det forventes at medlemmer donerer penger?
  • Hvilke formål brukes donasjoner til?

gulenspiegel

Konkrete spørsmål om økonomi må stilles for å avklare om Gülen-bevegelsen er en Scientologi-aktig pengemaskin, slik Der Spiegel har antydet, eller en ideell, frivillig organisasjon for dialog og felleskap, slik Mangfoldhuset hevder.

Slike spørsmål innebærer ikke mistenkeliggjøring av Mangfoldhuset eller Gülen-bevegelsen.

Tvert imot kan konkrete spørsmål bidra til mer åpenhet, noe jeg mener alle organisasjoner som holder demokratifanen høyt hevet er tjent med.

Uklare søknader

Ifølge Brønnøysundregisteret finnes Mangfoldhuset i Oslo, Moss, Bergen, Drammen, Stavanger og Trondheim.

Institutt for Kirke- religions- og livssynsforskning har evaluert dialogarbeidet på tros- og livssynsområdet i Norge (KIFO-rapport 2015:3).

I et kapittel om offentlig støtte står det at "Mangfoldhuset har fått avslag flere ganger fordi de ikke har redegjort for hvilke grupperinger som inngår i søknaden."

Siden Mangfoldhuset har hatt problemer med å redegjøre klart for sin virksomhet, er det ekstra viktig med åpenhet rundt økonomiske spørsmål.

"Gülens nettverk kontrollerer milliarder av dollar i forretningsinteresser som mediebedrifter, banker og entreprenørselskaper," skriver New York Times.

Er det substans i påstandene om Gülen-bevegelsens enorme inntekter, eller er det bare sladder og rykter?

President Erdogan har erklært at han ønsker å knuse Gülen-bevegelsen ved å fjerne dens inntektskilder.

Da er det underlig at Morgenbladet, som koster hele 49 kroner i løssalg, ikke ber Mangfoldhuset legge frem sine regnskap.

I Morgenbladets sosialantropologiske Gülen-reportasje ser det ut til at kildene for enhver pris må skildres gjennom sine relasjoner til andre kilder, og ikke måles opp mot de økonomiske transaksjonene de inngår i.

Så hvorfor valgte Morgenbladet å ikke stille ett eneste spørsmål om penger?

Er man redd for å bli uvenner med Gülen-bevegelsen?

Eller er avisen rett og slett ikke interessert i en økonomisk vinkling på Tyrkia?

Speiler denne reportasjen en bevisst linje fra Morgenbladets redaksjon, eller bare preferansene til journalistene bak saken?

Morgenbladet har cirka 15 journalister og fem redaktører. Siden Gülen-reportasjen var hovedoppslag, kan man regne med at flere i redaksjonen leste saken før publisering.

For utenforstående er det selvsagt umulig å vite om noen i redaksjonen har etterlyst økonomiske aspekter.

Men at ingen internt har satt ned foten hardt nok til å få inn noen spørsmål om penger, kan tyde på at reportasjen faktisk er representativ for Morgenbladets redaksjonelle linje.

"Finansiert av alle"

At det økonomiske aspektet er svært relevant, fremgår i en rekke dokumentarer om Gülen-bevegelsen.

I en episode av amerikanske 60 Minutes fra 2012 hevder programlederen at Gülen-bevegelsen preges av mangel på innsyn:

- Finansiering, hierarki og ambisjoner forblir skjult. Dette gjør at vårt innenriksdepartement, i korrespondanse mellom Ankara og Washington, spør om Gulen har en lyssky politisk agenda.

cityjournalclairebelinsky

I en PBS-dokumentar fra 2011 intervjues Helen Ebaugh, professor ved University of Houston, som har skrevet bok om Gülen:

- Bevegelsen er ikke bare finansiert av velstående forretningsmenn, men fremfor alt av alle i bevegelsen. Alle bidrar. Og gjennomsnittet ser ut til å være rundt ti prosent [av inntekten].

Tilsvar fra Alp Aslandogan, daværende president ved Institutt for interreligiøs dialog i Houston:

- Jeg går hinsides hva som forventes [av donasjoner] i henhold til mitt inntektsnivå. Når alt kommer til alt er motivasjonen min at akkurat slik Gud elsker mennesker, bør vi også handle prisverdig overfor Gud, og jeg tror alle disse handlingene, veldedige donasjoner og frivillighet, verdsettes av Gud.

Og i et videoklipp som ser ut til å være en appell til Gülen-bevegelsen, postet på Youtube i 2012, sier Bill Clinton blant annet:

- Jeg vil takke for deres bidrag til USA; for deres bidrag for å styrke tyrkisk-amerikanske relasjoner og økt forståelse, og spesielt for deres vennskap med Hillary og meg.

Til toppen