Forskning om Forskning.no viser at nettstedet ikke bruker bildene for å formidle forskningen

Aldri tidligere har det vært lettere teknisk å fortelle visuelt.

Samtidig er den visuelle journalistikken under sterkt press.

Fotografene blir færre i redaksjonene, og det tys til billigere løsninger.

- Det er jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer, uttalte VG-sjef Torry Pedersen til Medier24 i januar.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

> LES FLERE utgaver av Søndagsposten på Medier24

Samtidig er det slik at leserne ikke ønsker fotografier som blir valgt bare fordi «vi trenger et bilde».

Amedia har analysert publikumsvanene i sine aviser, og én av konklusjonene er denne: Unngå arkivfoto, ta heller ferske bilder.

Fredag 6. november 2015 skrev forskning.no om sommertiden, illustrert med et bilde fra Reuters. Bildet har ingen direkte relasjon til forskningsfunn.

Karen-Ingrid Fryjordet analyserer i en fersk masteroppgave bildebruken hos forskning.no.

Denne renommerte nettavisen bygger på et samarbeid mellom 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og forskning.no blir lest, med en halv million unike lesere i løpet av en måned.

Men hvordan bruker redaksjonen bilder for å formidle forskningen avisen skriver om?

Karen-Ingrid Fryjordets konklusjon er klar: Forskning.no bruker ikke fotografier for å formidle forskningen; bildene har en rent illustrerende funksjon som et iøynefallende virkemiddel på nettsiden. 

Ingen av bildene Fryjordet har analysert, viser forskningsaktivitet, forskningsfunn, forskere eller andre tegn som relateres til forskning.

Hun skriver:

Basert på mitt datamateriale er en klar tendens at bildene enten er kjøpte illustrasjonsfoto eller at de representerer konvensjonelt sine forskningskategorier. (…) Jeg kan påstå at en del bilder er kjedelige i sitt innhold ved at de verken er kontroversielle eller overrasker på noen måte.

De ikke benyttede mulighetene til å formidle forskning visuelt bør settes på dagsordenen, mener Karen-Ingrid Fryjordet, men hun ser at tilgang på bilder kan være en utfordring.

Mange glemmer å gjøre avbildninger som dokumenterer forskningsaktiviteten, laboratorieforskning, feltarbeid eller fagpersoner og forskere i aktivitet.

Men det finnes muligheter. Karen-Ingrid Fryjordet ønsker seg dette:

Jeg er av den mening at vi kan benytte visuell framstilling i kunnskapsformidling i større grad. Da mener jeg ikke kun stillbilder, men også bevegelige bilder, filmsekvenser som digitale forskningshistorier (digital storytelling) og dynamisk grafikk.

Karen-Ingrid Fryjordet:

Visuell forskningsformidling

Det retoriske bildet framfor vitenskapelig tekst.

Masteroppgave i digital kommunikasjon og kultur. Høgskolen i Hedmark, 2016

 > Les hele oppgaven her på bibsys.no