Har du ikke lest disse 10 rapportene i ferien? Fortvil ikke - vi har lest dem for deg

SØNDAGSPOSTEN: Her er sommerens ti viktigste rapporter - oppsummert på tolv minutter. 

Mediebedriftenes Landsforening presenterte sist i juni 10 rapporter som du med fordel kunne lese i sommerferien.

Det er ikke sikkert at alle av dere har lest alle de 10 rapportene, men ikke fortvil:

Her får du det viktigste.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

bård borch michalsen

Digital-News-Report-2016-1

Troverdighet nødvendig for suksess

Reuters Institute for the Study of Journalism har levert en statusrapport for mediesituasjonen i 26 nasjoner. Rapporten er basert på statistiske data og intervjuer med til sammen 50.000 personer. Noen konklusjoner:

  • Sosiale medier er viktigere for kvinner enn for menn, viktigere for yngre enn for eldre. Hver fjerde person fra 18 til 24 sier at sosiale medier er den viktigste nyhetskilden. For første gang slår sosiale medier TV i denne aldersgruppen.
  • TV-nyheter på faste tidspunkter holder stand bare i de eldste aldersgrupper.
  • Motstanden mot å betale for generelle nyheter er fortsatt sterk, spesielt i den engelsktalende verdenen. I noen få land beskyttet av eget språk er betalingsvilligheten noe høyere.
  • Medievirksomheten satser storslagent på nyheter levert per video, men interessen blant publikum er mye lavere enn hva bransjen trodde.
  • Norge har to topplasseringer blant de 26 nasjonene. Høyest utbredelse av internett (96 prosent av befolkningen) og størst vilje til å betale for nyheter digitalt (27 prosent av oss gjorde det i fjor).
  • Årets rapport har to motstridende hovedbudskap. På den ene siden mister mediehusene kontrollen over distribusjonen. På den annen side er det fortsatt slik at publikum verdsetter og ønsker informasjon fra mediehus de kjenner og stoler på. Mediene må derfor sørge for å ta vare på troverdigheten og kvaliteten i deres merkevare.

> Hele rapporten på DigitalNewsReport.org.

native-advertising-trends-2016-magazine-1

Redaksjonene lager annonsene

Jeg tror ikke verden har behov for et Native Advertising Institute, men det har vi fått, og instituttet har laget en rapport om “native advertising” basert på svar fra 140 magasinsjefer i 39 land.

Hvordan ser disse sjefene på muligheter for nye inntekter ved å tilby annonser digitalt som ligner på redaksjonelt stoff? Hva sier svarene?

  • 90 prosent sier at «native advertising» er viktig eller svært viktig.
  • 68 prosent sier at det er redaksjonene som produserer annonsene.
  • 59 prosent priser de tekstlike annonsene høyere enn andre annonser; de sees på som et «premium product».

> Rapporten «Native Advertising: The Magazine Industry».

NAI-20-native-advertising-predictions-2016-1

Må fortelle de gode historiene

Native Advertising Institute ligger ikke på latsiden, det skal de ha. Instituttet har spurt 20 såkalte eksperter hvordan det vil gå med nettreklame som ligner på redaksjonell omtale.

De 20 ekspertene svarer at det vil gå bare bra, men de som lager reklamen, må bli flinkere til å fortelle gode historier.

Ja, og så er noen få opptatt av etikken: Forbrukere liker ikke å bli lurt, så de må bli fortalt hva det handler om: Reklame.

> Les rapporten “Native Advertising: 20 predictions”:

FIPP Innovation in Magazine Media 2016-2017 World Report_TRENDSPOTTING-1

VR og nisjer (paven og narkotika)

Amerikanske “The Network for Global Media” har lett etter medietrender. Her er hva de har funnet:

  • Lurer du på hva som skjer? Se på ungdommen: «Pay attention to what your younger staffers are wearing, talking about, doing in their spare time.»
  • Virtual reality (VR) er en trend som i 2016 vil kunne ta av også for medievirksomheter. Professor Robert Hernadez ved University of Southern California sier det slik: «It’s great the NYTimes and Google are teaming up. But it will be better if you joined in this disruption, too. And chances are, after just experimentation, your VR work can be as good as the shining stars of the industry.”
  • Sats på nisjer! Det er et annet råd fra trendrapporten, som viser til en megasuksess for et eget ukesmagasin som handler om paven, og bare om paven: “Il mio papa”. Rapportskriverene nevner også en serie andre nye nisjeprodukter som ble født i 2015, for eksempel «Marijuana Ventures – How to grow, market and sell pot.»

> Les rapporten: Innovation in Magazine Media.

wan ifra

Kvinner til topps

WAN-IFRA (World Association of Newspapers and News Publishers) har laget en håndbok med en samling suksesser. Fellesnevneren er at målrettet satsing på kjønnsbalanse i medieorganisasjonene gir resultater, med eksempler fra blanmt andre India, Tyskland og Jordan.

Noen konklusjoner:

  • Endringene må starte øverst i organisasjonen og deretter få feste på alle nivåer og i alle avdelinger.
  • Tiltakene må ledes. Resultater blir målt, og ledere holdes ansvarlig. Hvis resultater ikke nås, straffer det seg.
  • For å rekruttere kvinner til toppstillinger må det også være tilstrekkelig mange kvinner på de andre nivåene i organisasjonen.
  • Kvinner må inneha alle typer roller, ikke bare dem som er definert tradisjonelt.
  • Mentor- og utviklingsprogrammer er viktige.
  • Tilbakeslaget lurer. Innsatsen må vare ved.

> Les rapporten på Wan-Ifra.org.

Tinius-Trust-Annual-Report-2015-1

Facebooks mikroøyeblikk

Tinius Trust formidler i årsrapporten for 2015 ulike perspektiver på fremtidens plattformer for uavhengig journalistikk.

Her er mange spennende stemmer, blant andre medieanalytiker Thomas Baekdal.

Han skriver om hva Facebook kan brukes og ikke brukes til av medievirksomheter. Hans hovedpoeng er at Facebook tilbyr deg og meg mikroøyeblikk:

Facebook is almost entirely focused on creating micro-moments for people who are bored. That’s what Facebook is about. It’s a channel that we turn to when we don’t have anything specific to do.

Dette betyr – skriver Baekdal – at Facebook faktisk er å betrakte som en nisjekanal som passer som publiseringsplattform for dem som tilbyr publikum innhold som gir oss mikroøyeblikk når vi ikke gidder gjøre noe annet.

Hva betyr dette for mediehusene? Facebook kan være egnet som distribusjonskanal for lett innhold som vi griper til for å komme gjennom kjedsomheten, men er uegnet som plattform for innhold som skal gi oss makro-øyeblikk – situasjoner der vi blir inspirert og finner innhold som virkelig interesserer oss (og som vi til og med kan være villige til å betale for).

> Les gjerne hele rapporten på Tinius.com

2016_barnogmedier-1

Tren mer, foreldre

Medietilsynet har utarbeidet en sober rapport om hvordan barn fra 9 til 16 år bruker og opplever mediene. Her er ingen oppsiktsvekkende resultater, men derimot kvalitetssikret informasjon:

  • Den viktigste kilden til nyheter for barn og unge er internett. Mens 37 prosent leser nyheter på nett hver dag, er tilsvarende andel for tv og papiraviser 27 og ni prosent.
  • 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene spiller spill.
  • Barna mener at de selv bruker passe mye tid på ulike aktiviteter. Betydelige andeler mener likevel at de bruker for mye tid på mobilen, sosiale medier og internett, for lite tid til å treffe venner.
  • De fleste barna mener at også foreldrene bruker passe mye tid til ulike aktiviteter. Mange synes likevel at foreldrene bruker for mye tid til jobb, mobilbruk, sosiale medier og internett, for lite tid til sport og trening.

> Barn og medier - les mer på Medietilsynet.no.

Microsoft Word - Digital Innovators' Summit Berlin report_CH_HB
Bilde: helen

La leserne bidra

I mars samlet netthoder seg i Berlin. Rapporten fra Digital Innovators’ Summit oppsummerer noe av det deltakerne snakket om, med overskrifter som «Virtual Reality», «The fight against ad blocking», «Emerging renevue streams» og «Content innovation».

I den sistnevnte sesjonen tok en av deltakerne for seg «crowdsourcing», definert som en metode hvor redaksjonene kan involvere leserne sterkere i produksjonen av innhold.

Eksempelet som ble gitt, var fra Sverige, der en avis ba leserne avmerke på et kart hvilken lånerente de betalte. 50.000 lesere bidro til å lage rentekartet.

> Les hele: Digital Innovators.

medietilsynet medieokonomi

Pengene som falt i forfjor

Medietilsynet lager årlige rapporter om økonomitilstanden i norske medievirksomheter. Tallene er basert på den enkelte bedrifts regnskap, så derfor er det situasjonen i 2014 som beskrives i den seneste rapporten. Da sto det slik til:

  • Avishusene og kringkasterne omsatte for nær 26 milliarder i 2014. Bransjens samlede resultat var reelt sett på cirka 1 milliard, noe som er en nedgang på rundt 300 millioner fra 2013.
  • Utviklingen i mediebransjen preges fortsatt av fallet i papiravisenes driftsøkonomi. Avishusenes lønnsomhet ble svekket med 292 millioner i 2014.
  • Opplagsinntekter fra digitale kilder økte med hele 146 prosent fra 2013 til 2014, men utgjør likevel kun 5,5 prosent av avishusenes samlede opplagsinntekter.
  • De kommersielle tv-virksomhetenes lønnsomhet var bare marginalt lavere enn for 2013 og fortsetter å øke mer enn NRKs inntekter. Kommersiell radio styrket lønnsomheten i 2014, særlig på grunn av økte driftsinntekter hos P4 og Radio Norge. I 2014 var driftsresultatet for første gang positivt for lokalradio med 14,7 millioner kroner mot et underskudd på 4,1 millioner kroner i 2013.
  • Annonseinntektene som tilflyter internasjonale aktører som Google og Facebook, er fortsatt en stor utfordring og legger press på tradisjonelle medier i Norge både nasjonalt og lokalt. Deres internasjonale virksomhet gjør at det er vanskelig å gi eksakte tall for deres totale inntekter i Norge. Årets rapport viser utviklingen i inntektene fra søkeordsannonsering, der Google er en dominerende aktør.
  • Internasjonale strømmeaktører på tv, slik som HBO og Netfix, har fått en solid posisjon på det norske markedet siden 2013. Basert på brukertall fra TNS Gallup anslås deres samlede omsetning i Norge å utgjøre cirka 700 millioner i 2014.

> Medieøkonomi - på Medietilsynet.no.

Aarsrapport_internettbruk_2015-1

2,3 internett-enheter per person

TNS Gallups eiere WPP har inngått et samarbeid med comScore inc. TNS Gallups rapportering om internettbruken for 2015 omfatter dermed også data for Nord-Amerika og USA.

Den som ønsker håndfast informasjon om hvordan vi bruker internett her og der, finner det i en rapport breddfull av tall.

Du vil også kunne få svar på om Nordlys eller Bergensavisen er størst på mobil.

To nyttige opplysninger om status for nettbruken vår:

  • I Norge bruker 79 prosent mer enn én enhet med nettilkobling per dag. I snitt bruker vi 2,3 enheter til Internett daglig.
  • Flest streamer nett-TV fra pc/Mac. Aldersgruppen 45+ foretrekker så nettbrett, mens gruppen under 45 år foretrekker mobilen.

> Internettbruk 2015 - fra TNS Gallup.

Til toppen