Journalisten som ble musikkblogger som ble filmskaper: Neste helg har André Løynings film premiere i Haugesund

Oslo (NTB-Gitte Johannessen): For tre år siden oppdaget André Løyning den røde knappen på kameraet og begynte å lage film.

Neste helg er han premiereklar for Den norske filmfestivalen i Haugesund.

– Det å få filmen antatt der var bedre enn å vinne i Lotto. Penger er bare cellulose, sier den ferske filmskaperen med fartstid som musikkjournalist, vaktsjef, byssegutt og typograf.

I musikkdokumentaren "Cocks & Crosses. Musikken som ikke ville dø" stiller Løyning de spørsmålene han aldri har turt å spørre seg selv, til den strupekreftrammede Årabrot-frontmannen Kjetil Nernes. Det ble sterke svar.

ÅRABROT:

• Støyrockband dannet i 2001 av Kjetil Nernes, Vidar Evensen, Kristian Kallevik, Jon Øvstedal. Består i dag av Nernes, Øvstedal og Magnus Nymo.
• Albumdebuten «Proposing a Pact With Jesus» kom i 2005, fulgt av «Rep. Rep» (2006). Spellemannominerte «The Brother Seed» (2009) var første ut i samarbeidet med Steve Albini, som også produserte Spellemann-vinneren «Solar Anus» (2011).
• Ytterligere utgivelser: «Årabrot» (2013), «I Modi» (2014), «The Gospel» (2016).
• Utgitt siden 2009 på Fysisk Format.
• Aktuell i filmen «Cocks & Crosses. Musikken som ikke ville dø» av André Løyning, premiereklar under Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Død og bryllup

– Det er ikke en kreftfilm. Ikke en musikkfilm heller. Det er en film om det å ha noe å tro på. Ned til det helt eksistensielle, sier Løyning:

– Filmen representerer alt jeg tror på: Kunsten, kjærligheten, livet, musikken. Nernes har gjort klisjeen om å «spille hver konsert som om det var den siste» til sannhet. Han tar livet sitt inn i musikken. Der forrige Årabrot-skive handlet mye om Satan, forteller den nye om hans krig med noe inni ham selv, sier Løyning.

Som fulgte Årabrot tett i halvannet år:

Fra turné og Chicago-innspilling av den kritikerhyllede skiven «The Gospel» til bryllupet mellom Nernes og Karin Park, som stod i den gamle misjonskirken i Dalarna i Sverige der de bor og har studio.

Helt på slutten av opptakstiden stilte Løyning en høyrygget stol foran kamera.

Der tok Kjetil Nernes plass for å svare på spørsmålene som måtte besvares før filmen kunne fullføres.

Inkludert det største, mest skremmende:

Hva gjør du når du får beskjed om at du skal dø?

SE TRAILER - få en liten smakebit av filmen: 

Sang med kreft i halsen

Nernes var ingen optimist. I filmen ser han rett i kamera og sier:

– Jeg var helt sikker på at jeg skulle dø, jeg visste at nå var mine siste dager her.

For musikeren ble det et spørsmål om logistikk. Det gjaldt å få ut de sangene han fremdeles hadde i seg, og etterlate seg noe.

Derfor kjørte Kjetil Nernes på med Årabrot – og dro rett ut på turné til England for å varme opp for Kvelertak.

Karin Park forteller i filmen hva kjæresten gjorde etter telefonen fra legen:

– Han går inn og øver med sitt band i fire timer, uten å si noe til noen. Bare det at han gikk inn på øving og stod der og sang med kreft i halsen, det begriper jeg ikke hvordan han kunne gjøre.

Nå er den sterke historien fortalt én gang for alle – slik målet til Løyning var.

– Jeg hørte at han var syk, og visste at jeg at måtte gjøre noe. Tenk om en av dem du beundret skulle dø, og historien deres ikke var fortalt? Noen måtte lage den!

Har troen

Kjetil Nernes slapp Løyning hele veien inn i stuen – uten forbehold.

Å komme inn i varmen i filmbransjen var verre for en uskolert musikkblogger uten noen i ryggen.

– Filmen er finansiert rett av brødboksen. Hundre tusen egne kroner, og utallige timer. Nå håper jeg den åpner noen dører, ellers blir filmen også min siste.

André Løyning har troen, sier han litt nølende til NTB:

– Å ta en smal historie og gjøre den bredere, er også å tro på menneskeheten: At noen vil høre.

Denne troen tok ham ut av avisredaksjonene til Aftenposten og Klassekampen, til å filme konserter på heltid.

Løyning er akkurat tilbake fra Moldejazz hvor han fulgte Ola Kvernberg og Trondheim Jazzorkester.

Der NRK ankom festivalen med en hel lydbuss for å lage radio, troppet enkeltmannsforetaket Løyning alene opp med koffert og bag med seks fjernstyrte kameraer.

Alt skriver seg fra at han startet bloggen Saftflaske.no av en enkel grunn:

– Jeg syntes ikke de beste bildene mine kom på trykk. I dag gjør jeg det jeg tror på – og lever av det.

• Følg André Løyning på bloggen Saftflaske.no

Filmfestivalen: – En universell historie

Tonje Hardersen, festivaldirektør for Den norske filmfestivalen, sier dette om «Cocks & Crosses. Musikken som ikke ville dø», som har premiere i Haugesund 20. august – på åpningsdagen.

– Jeg syntes det var veldig fascinerende med disse kompromissløse, norske støymusikerne. Det er en universell historie, dette med å bli syk, få livet satt i relieff, og hvordan du går videre.

- Filmen har mange elementer, fra det merkverdige og sære til det ekstremt dagligdagse, som alle kan kjenne seg igjen i, sier Hardersen, som mener musikkdokumentarer er en viktig del av filmhistorien.

– Det er også fint å kunne løfte frem nye talenter som ikke er etablert. At filmfestivalen kan bringe Løynings film frem i lyset, er gøy og i tråd med festivalens tankegang. At vi både har store filmer som «Løvekvinnen», og en dokumentar om et band oppkalt etter søppelfyllingen i Haugesund, sier hun.