Mens Morgenbladet må klare seg med 3,38 kroner i pressestøtte per avis, får Klassekampen og Vårt Land 5,98. Konkurransevridende, mener ukeavisa

- Vi konkurrerer direkte med dagsavisene, sier redaktør Ivar A. Iversen. Han stiller seg spørrende til den store skjevheten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Morgenbladet mener de går glipp av store summer, fordi de som ukesavis fortsatt får et annet tilskudd enn dagsavisene. 

Dette er konkurransevridende, mener konstitutert sjefredaktør Ivar Iversen i ukesavisa:

– Vi har lenge argumentert for at vi burde flyttes over til Medietilsynet, istedenfor å få tilskudd via Kulturrådet, og var fornøyd da dette ble vedtatt i fjor. Vi konkurrerer direkte med dagsavisene, og Klassekampen spesielt, om både lesere, skribenter og saker. Derfor bør vi sammenliknes med dem også når det gjelder produksjonsstøtten.

Morgenbladets egne beregninger viser at de får 3,38 kr i støtte per utgitte eksemplar, som var på 29.046 i 2015.

2016 er første året ukesaviser som Morgenbladet og Dag og Tid får pressestøtte gjennom produksjonstilskuddet Medietilsynet administrerer, og således også første gang tilskuddene kan sammenlignes direkte. 

– Klart konkurransevridende

Og når beløpene sammenlignes slik, reagerer Iversen på at Kulturdepartementet ikke har likestilt mediene i større grad. Dessuten: 

– Vår støtte er 100 000 lavere enn den vi fikk hos Kulturrådet i fjor. Riksavisene får i år nesten dobbelt så mye produksjonsstøtte som oss per eksemplar, og det er klart konkurransevridende, sier han.

– Departementet kan enkelt gjøre noe med dette ved å endre størrelsen på de ulike pottene de fordeler penger fra, eller ved å fastsette støtten til ukeavisene etter samme nøkkel som brukes for riksavisene.

Se hele tabellen med beregningene nederst i saken.

Iversen understreker at han ikke er ute etter å ramme noen av de andre pressestøttemottakerne spesielt, men at han synes at «skjevheten må påpekes».

– Det er vanskelig å skjønne hva som gjør at de andre riksavisene skal få seks kroner i statstøtte per utgitt eksemplar, mens vi får 3,38, når vi er kvalifisert til støtte etter samme vurderinger som de andre når det gjelder økonomi og innhold.

Avsien Dag og Tid har nesten lik frekvens som Morgenbladet, men får like mye pressestøtte til tross for et langt mindre opplag. Dette tilsvarer 9,51 kr per utgitte eksemplar.

Dette ønsker ikke Iversen å kritisere, men heller støtte:

– At Dag og Tid får langt høyere støtte per eksemplar, skyldes at de får støtte etter en egen nynorsksats. Dette støtter vi, sier han.

– Opprydning av ordningen

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) forteller til Medier24 at situasjonen nok ikke er så enkel og peker på sammenlikningen mellom for eksempel Morgenbladet og Klassekampen:

– Man kan ikke uten videre sammenlikne den økonomiske situasjonen til ukemedier og medier med daglig utgivelse. Det er store forskjeller både i kostnadsbilde og konkurranseposisjon som har innvirkning på støttebehovet.

Han forklarer at formålet med å legge om støtten til ukemediene var å få en «opprydning og modernisering av ordningen, ved å sikre at støtten tildeles på samme måte og etter tilsvarende kriterier som mediestøtten».

– Formålet var derimot ikke å endre innretningen på støtten eller å omfordele støttemidler mellom ulike grupper av mottakere. Formålet med systemet med årlige tilskuddssatser, gir ordningen en viss fleksibilitet. Det åpner for å foreta mindre justeringer i fordelingen av tilskudd på bakgrunn av blant annet den økonomiske utviklingen i bransjen det siste året. Systemet kan ikke brukes til en større omlegging av ordningen, sier Folke Fredriksen. 

Han legger også til at Mediemangfoldsutvalget må få gjøre jobben sin:

– Det at Mediemangfoldsutvalget nå vurderer statens økonomiske virkemidler på medieområdet, inkludert produksjonstilskuddet, taler uansett imot å gjøre større omfordelinger av støtten nå.

Slik fordeles pressestøtten til de største meningsbærende nisjeavisene:

Powered by Labrador CMS