HELGE NITTEBERG, sjefredaktør i Nordlys. (Arkivfoto: Bladet Nordlys)

Nordlys beklager bruk av ordet «tillatelse» - og at rektor ble skyteskive for burkini-debatt

Slår samtidig tilbake mot påstander om oppdiktet sak: - De som mener vi har diktet, må gjerne fortelle oss hva det er vi har funnet på, sier sjefredaktør Helge Nitteberg.

Onsdag 13. juli publiserer Nordlys saken Barneskole i Troms håper dette plagget vil gjøre at elevene deltar i svømmeundervisningen - og med det starter sommerens «Burkini-debatt».

Ordet burkini, som viser til en heldekkende badedrakt for kvinner, har såvidt vært brukt i norsk presse tidligere - men bare en håndfull ganger de siste par årene.

Når dette blir en sak sommeren 2016, eksploderer saken i alle medier, med kritikk fra både politikere, kommentatorer og andre.

Samtidig får Nordlys etterhvert skarp og til dels grundig kritikk for hvordan saken startet:

Blant annet fra den anonyme mediekritisk spaltist «Doremus Schafer» i kommentaren «Burkini-hysteriet» hos Journalisten.

Onsagers-advokat og Twitter-debattant Andreas Sætre Hanssen hevder i en lengre Facebook-status at saken er diktet opp.

Mens Dagbladets lederskribent og kommentator Aksel Braanen Sterri videreformidler kritikken fra Sætre Hanssen, og skriver selv:

- Dette er så flaut.

 

Lot rektor «tillate» noe som aldri var forbudt

Noe av kjernen i kritikken - som både går mot Nordlys, andre medier som har videreformidlet saken og politikere som har brukt utestemme i debatten, handler om at det er framstilt som at Finnsnes barneskole har tillatt noe som aldri har vært forbudt.

«Doremus Schafer» skriver blant annet:

Det er åpenbart Nordlys’ nyhetsredaksjon som er den opprinnelige synderen her, ved at de av uviss grunn fikk det for seg at Finnsnes skole hadde aktivt «tillatt» dette som en nytt «tiltak».

Bakgrunnen for det er etter alt å dømme dette avsnittet i Nordlys' første sak fra 13. juli, med byline Emil Bremnes:

Ved å tillate burkini i svømmeundervisningen ønsker skolen å unngå fravær, særlig blant elever med muslimsk tro.

De siste dagene har Nordlys-medarbeidere i sosiale medier, blant dem kommentator og fungerende nyhetsleder Skjalg Fjellheim, erkjent at dette var feil ordbruk.

Det gjentar nå sjefredaktør Helge Nitteberg overfor Medier24:

- Finnsnes barneskole har aldri «tillatt» noe som var forbudt. Det var et av flere premisser i saken, og i ettertid viser akkurat dette seg å være feil. Vi beklager at det er gitt et inntrykk av dette.

- Er dette noe dere bør og vil rette opp på noe vis?

- Vi har brukt noe tid på å få klarhet i hva som har vært riktig i saken, og ser nå at det er riktig med en presisering av dette.

- Også i den opprinnelige saken, hvor avsnittet fortsatt står som det opprinnelig gjorde?

- Her blir det naturlig å legge til en presisering om at rektoren avviser at det er gitt noen aktiv tillatelse, men at dette har vært en praksis i kommunen allerede, sier Nitteberg.

Nordlys sin første sak om burkini onsdag 13. juli.
Nordlys sin første sak om burkini onsdag 13. juli.

Står fast på at skolen ytret en «aksept»

Hvordan kom så ordet tillatelse inn i saken?

Og hva var egentlig bakgrunnen for at saken ble til?

Nordlys viser at det er og har vært et problem ved Finnsnes barneskole at elever med muslimsk bakgrunn ikke møter til svømmeundervisning.

Skolen har rundt 80 elever med utenlandsk bakgrunn, men langt fra alle med muslimsk bakgrunn.

Avisa er også klar på, noe saken også forteller, at dette har vært tema i dialog mellom skolen og foreldre.

- Basert på tipsene vi har fått og kontakten med rektor er det ingen tvil om at dette har vært et tema - og at det har vært et behov for avklaring rundt spørsmålet om burkini, overfor muslimske foresatte, sier Nitteberg.

Og selv om det aldri har vært forbudt med burkini - og at den enkelte skole ikke har anledning til å verken forby eller tillate bruken av badedrakten - er Nitteberg klar på at det har vært gitt en aksept fra skolen.

- Rektor har ytret til oss at når problemstillingen har kommet opp, så har skolen funnet en løsning som har gjort det mulig for muslismske jenter å ha svømmeundervisning med burkini. I dette ligger det at skolen har godkjent bruk av burkini, uavhengig av hvilken formell myndighet de har. Og samtidig at dette er noe familiene må kjøpe selv, sier Nitteberg.

Bakgrunnen for at det siste var med i saken, er at elevene i kommunen tradisjonelt får en «startpakke» når de begynner på skolen som også har inneholdt badedrakt, men at rektor Espen Hay opplyste overfor Nordlys at det er gjort klart at denne pakken ikke vil omfatte burkini.

Beklager ordvalg - og at rektor ble skyteskive

Ifølge Nordlys kom det ikke fram samtalene mellom rektor og avisas journalist at det allerede var praksis og aksept for bruk av burkini. Det er etter alt å dømme bakgrunnen for at ordet «tillate» ble brukt. En bruk avisa nå beklager: 

- Basert på de samtalene vi har hatt med rektor, har vi oppfattet at skolen har gått god for bruk av burkini. Men ordet tillatelse er feil i denne sammenheng og det er vårt ansvar at det er brukt og knyttet til rektoren. Uavhengig av hva rektor eller andre sier, så har mediene her som alltid et selvstendig ansvar for å fremstille saken korrekt, understreker Nitteberg.

- Og jeg beklager at han er blitt skyteskive i en nasjonal debatt som er større enn hva som skjer på en enkelt barneskole. En debatt som er viktig - vi mener at det i aller høyeste grad har offentlig interesse at dette nye plagget i norsk skole har vært et tema ved en skole.

Sjefredaktøren legger samtidig til:

- Vi så nok ikke for oss at dette skulle bli en filologisk diskusjon om en tillatelse, eller hvem som var formell myndighet - men en diskusjon om selve spørsmålet rundt burkini. Hadde vi visst at ordet tillatelse skulle bli så viktig, hadde vi skrevet dette annerledes fra starten av.

Rektor besvarte ikke henvendelser

Når denne vesensforskjellen og ordet tillatelse her er et viktig poeng, er det fordi vinklingen i «alle andre medier» de første dagene var at en barneskole i Troms nå hadde tillatt bruk av burkini.

Først to dager etterpå, fredag 15. juli, uttaler rektor Espen Hay ved Finnsnes barneskole overfor NRK Troms:

- Det er ikke riktig at vi nå har tillatt burkini. Det har alltid vært lov.

Og samtidig sier han:

– Burkini er og har alltid vært tillatt på flere skoler i Lenvik. Jeg som rektor har vært uthengt for en felles praksis som gjelder også på andre skoler.

NRK Troms spør også slik for å få klarhet i om Hay mente Nordlys sin første sak inneholdt feil, ettersom rektoren torsdag 14. juli ikke ønsket å kommentere eller korrigere saken:

– Jeg er for tiden på ferie, og det store medietrykket kom brått på meg. Det var ikke bare NRK som forsøkte å komme i kontakt med meg, men også Nordlys, Folkebladet og VG.

– Men når du sier at du ikke ønsker å kommentere saken utover det som står i Nordlys, er ikke det å godkjenne det de skriver?

– Min mediehåndtering i denne saken kunne vært bedre. Det tar jeg på meg, og det tar jeg lærdom av, sier Hay.

Overfor Medier24 sier Helge Nitteberg at redaksjonen var i kontakt med rektoren gjennom to samtaler før første publisering - først et intervju, og så en ny samtale for oppklaringer og bekreftelser.

Hay skal ikke ha bedt om sitatsjekk, og har ikke senere tatt kontakt med avisa for å korrigere feil. Ei heller skal han ha besvart Nordlys sine henvendelser:

- Vi har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med rektoren for å få oppklare eventuelle andre feil, senest denne uka. Han har mottatt våre henvendelser, men valgt å ikke besvare dem, sier Nitteberg.

Han legger samtidig til: 

- Og hvis det er noe vi kan gjøre for å løfte stein fra byrden til rektor her, så skal vi selvsagt gjerne gjøre det, legger han til.

Espen Hay vil ikke kommentere saken

Medier24 har vært i kontakt med og fått respons fra Espen Hay, rektor ved Finnsnes barneskole - med spørsmål om han har ønsket å kommentere saken, samt Nordlys og andre mediers fremstilling av ham.

Så langt har Hay ikke ønsket det, eller besvare våre spørsmål om fremstillingen av saken.

Saken hadde flere kilder - departement bekreftet Nordlys sin versjon

Kritikken mot Nordlys og andre mediers omtale av saken har handlet om at denne diskusjonen i så fall burde handle om lovverk og regler, og ikke hva den enkelte skole eller kommune skal tillate.

Ettersom gjeldende nasjonale retningslinjer etter alt å dømme ikke gir hjemmel for å forby burkini.

Det kommer også fram i Nordlys sin sak mandag 18. juli med oppfølging fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Sjefredaktør Helge Nitteberg kommenterer dette slik:

- Ideelt sett skulle vi kunne gitt svar på alt fra første stund. Men saken har utviklet seg fra første intervju med rektoren og fram til nå, og vi har fra første stund søkt svar fra ulike kilder, blant annet Kunnskapsdepartementet.

Nordlys har blant annet fått kritikk for å ikke undersøke om den enkelte skole eller kommune har hatt anledning til å tillate eller forby bruk av burkini - noe avisa også gjorde i første sak onsdag 13. juli, mener Nitteberg:

Der henviser avisa til Kunnskapsdepartementet, som i en e-post opplyser at det er opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å ta en vurdering når det gjelder slike saker.

- Vi har handlet i god tro, jobbet to dager med den første saken og jobber slik vi normalt gjør. Så kan man alltid si at vi burde ha gjort mer. Men dette viser at debatten er så ny at heller ikke Kunnskapsdepartmentet hadde inngående kjennskap til spørsmålet, sier Nordlys-redaktøren.

En tredje åpne kilde er også med i saken, førsteamanuensis Kristin Walseth, som med bakgrunn i hennes doktorgrad i idrett, islam og integrering uttaler seg om burkini som et ukontroversielt og positivt tiltak.

- Helt åpenbart at vi skal lage journalistikk på dette

Sjefredaktør Helge Nitteberg er selv på ferie, og sier at han ikke har fulgt «stormen i sosiale medier» på nærmest hold - men har satt seg inn i kjernen av kritikken mot Nordlys og andre medier.

Han svarer grunnleggende slik på de kritiske røstene:

- Vi skal møte kritikken med ydmykhet, og det er alltid ting vi kunne gjort bedre. Samtidig ser jeg ikke hvilke store feil vi har gjort, sier han.

Nitteberg mener videre at medienes håndtering av saken ikke er det mest interessante her, og advarer mot at det også kan skygge mot den egentlige debatten:

- Og uavhengig av om noe er forbudt eller ikke, så vil det selvsagt være diskusjoner i et samfunn om vi ønsker for eksempel å tillate niqab - eller bruk av burkini i offentlig undervisning, mener Nitteberg.

Han sier videre:

- Dette er basert på en helt reell problemstilling ved en barneskole i Troms, som vi har kastet lys over - og som sikkert kommer andre steder etterhvert. Det er for meg helt åpenbart at vi skal lage journalistikk på.

- Dere er blant annet beskyldt for å ha diktet opp saken. Hva sier du til det?

- De som mener vi har diktet opp en sak, må gjerne fortelle oss hva det er vi har funnet på.

- Hva har Nordlys lært av denne saken?

- Nå skal mediene alltid jobbe grundig med journalistikken vår. Men kanskje spesielt når det gjelder nye innslag i vår kultur, må vi være ekstra nøye med å få et godt innblikk i hvilke regler som gjelder og ikke gjelder. Så er det likevel mulig å gjøre feil, og da er det viktig å korrigere dem.

- Nå har det gått en uke siden første sak. Har dere brukt for lang tid på å erkjenne og korrigere feil i dette tilfellet?

- Det har i hvert fall ikke gått prestisje for oss i å ikke rette opp feil. Vi snakket også fra start med eksperter og myndigheter som underbygde vår første sak. Og har nok ikke forstått tidlig nok hva som faktisk var riktig her, sier Nitteberg.

Til toppen