Biografien om Arve Solstad, som kom ut for noen år siden.

Storoksen har lagt ned pennen for godt: Tidligere Dagblad-redaktør Arve Solstad er død

Døde i sitt hjem i Oslo fredag, 80 år gammel.

Oslo (NTB-Jon Even Andersen): Gjennom 22 år som sjefredaktør og deretter politisk redaktør i Dagbladet sikret Arve Solstad seg legendestatus. Han ble 80 år gammel.

Solstad gikk under klengenavnet Storoksen, men ifølge biografien om ham som ble gitt ut i 2011, kunne tilnavnet like gjerne vært Dagbladets Machiavelli.

Solstad behersket med andre ord maktspillet godt, og maktspill var det etter sigende mye av i avisen han ledet gjennom de turbulente 1970- og 1980-årene.

Trakk i trådene

Idéhistoriker Christopher Hals Gylseth beskriver i sin biografi «Storoksen Arve Solstad og Dagbladet» avisen i denne perioden som «et vepsebol av krangel, indre konflikter, store egoer og primadonnaer».

– Sannsynligvis et rent helvete å styre. Men Solstad greide gjennom briljant maktspill og manipulering å trekke i trådene og holde styr på avisen, sa forfatteren ifølge NTBs sak fra boklanseringen.

Internt havnet Solstad sjelden eller aldri i munnhoggeri eller åpen konflikt, men ute på byen og over en pjolter kunne Solstad være både «bråkjekk og høyrøstet, banne høylytt til forskrekkelse og underholdning, og klype damene i rumpa» – alt ifølge biografen om ham.

Bortens fall

Solstad begynte i Dagbladet i 1964 og han ble formell leder av politisk avdeling fem år senere. Da var hans prosess med å løsrive avisen fra å være et partiorgan for Venstre allerede langt på vei fullført.

Borten-regjeringens fall våren 1971 ble ifølge Store norske leksikon utløst av Dagbladets reportasjer om statsministerens omgang med fortrolige dokumenter, og avisens journalistikk sies å ha spilt en betydelig rolle for at det ble nei i folkeavstemningen om EF året etter.

En av milepælene Solstad sto for som sjefredaktør (1973 til 1989) var overgangen til tabloidformatet. Da Solstad gikk av etter 16 år i redaktørstolen, skjedde det som et resultat av et indre opprør mot ham.

Det sier mye om hans indre posisjon at Solstad likevel fortsatte i nye fem år som politisk redaktør. Menig skrivende var han i samme avdeling fram til sin avgang i 2002.

Heder og ære

Solstad høstet både heder og utmerkelser gjennom sitt virke. Narvesen-prisen for utmerket journalistikk fikk han allerede i 1969 – ifølge Store norske leksikon var utmerkelsen nært knyttet til overgangen fra partipresse til en kritisk og uavhengig politisk journalistikk.

Solstad mottok Fritt Ords honnørpris i 2000, og han var den første som ved donasjon fra presseorganisasjonene ble utnevnt til professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo i 1994.

Han ledet Norsk Pressehistorisk Forening fra 1993 til 2003 og han var også en periode leder av Oslo Redaktørforening.

Til toppen