Kjetil Rolness, sosiolog og samfunnsdebattant
Kjetil Rolness, sosiolog og samfunnsdebattant (Foto: Kjell Ruben Strøm / innfelt faksimile fra Aftenposten)

KOMMENTAR

10 bud til en ung kvinne som ikke vil bli en hurpe

«Hvorfor er en slik avistittel umulig, mens det motsatte er helt ok?», skriver Kjetil Rolness.

  • Endret
  • KJETIL ROLNESS, sosiolog og samfunnsdebattant

 

Det er bare å innse: Sexisme mot gutter og menn er blitt totalt mainstream. Noe de færreste legger merke til, og enda færre gidder på klage på.

Kvinnehets i kommentarfeltene eller antifeminisme i alternative medier trekkes stadig fram som urovekkende tegn i tiden, selv om de knapt er uttrykk for noen (mann)folkemening.

Men vi hører lite eller ingenting om at diskriminerende og stigmatiserende ytringer om kjønn er blitt et helt alminnelig syn i helt alminnelige medier. Og at de kommer fra oppegående, progressive stemmer – i likestillingens navn.

Det finnes mange eksempler på sitater om menn i norsk presse som ville vakt ramaskrik om det samme var sagt om kvinner. Og vi fikk et nytt i dag. I Aftenposten (på papir) anmelder Mari Grydeland «Respekt – en sexbok for gutter», av Inti Chavez Perez, journalist, forfatter og seksualopplyser fra Sverige. Tittelen på anmeldelsen lyder: «10 bud til en mann som ikke vil bli en drittsekk».

Som om denne skjebnen er den naturlige for menn, dersom de ikke blir korrigert av gode, profesjonelle oppdragere som kan lære dem å snakke om følelser og respektere andre. 10 bud til den som ikke vil bli som andre menn, liksom.

Er dette en vrang tolkning av tittelen? Prøv da å da å snu den om, dersom det var snakk om en bok med gode råd til jenter og kvinner:

«10 bud til en kvinne som ikke vil bli en hurpe.»

Ingen anmelder ville finne på skrive noe sånt. Ingen avis kan trykke noe sånt. Ingen avis ville heller få en mann til å anmelde en bok rettet spesifikt mot kvinner.

Men det omvendte er helt greit. Og som vanlig når en bok har en klart kjønnspolitisk budskap: Anmelder og forfatter er i utgangspunktet helt på lag, ideologisk sett. Dermed får vi en anmeldelse som ikke er kritisk til boka, men kritisk til menn.

«På temaer som maktstrukturer og kjønnsroller er Perez både streng og tydelig, og det er bra,» skriver Grydeland, og trekker fram dette sitatet: 

«Som gruppe har gutter en egen plass i samfunnet. Gutter og menn har nemlig mer makt enn jenter og damer.»

Sånn. Da var dét slått fast. Uten noen diskusjon eller problematisering. Og når patriarkatet har makten, vet det også å misbruke den:

«Gutterollen bidrar til å skape maktforskjeller siden mange gutter syns det er mandig å oppføre seg sånn at man tramper på andre, for eksempel å slå andre gutter eller klå på jenter.»

Heller ikke dette sitatet finner Grydeland noen grunn til å reagere på. Tvert imot: «Styrken til Perez er nettopp det tydelige systemkritiske budskapet i kombinasjon med den muntlige, kameratslige stilen.»

Men det både forfatter og anmelder nå har fortalt oss, som om det var en selvfølgelighet, er at mange gutter bruker vold, eller trakasserer jenter.

Alle vet at dette ikke stemmer. At det bare en liten prosent av guttene som oppfører seg sånn. At de aller, aller, fleste gutter har respekt for jenter, og behandler dem bra. Eller?

Vi har nettopp hatt en debatt om de tre ungdomsskolejentenes kronikk om daglig, grov, seksualisert hets i skolegården, som straks fikk Likestillingsombudet og mange ledende politikere til å rykke ut med støtte til jentene og fordømmelse av de mannssjåvinistiske og hensynsløse «guttene».

Deretter ble skrekkbeskrivelsen imøtegått av flere elever, også jenter som ikke kjente seg igjen fra sin egen skolegård. Noen trakk også fram undersøkelser som viser at gutter er like utsatt for ikke-fysisk seksuell trakassering som jenter. Men hva har anmelder Grydeland å si om denne debatten?

«Kronikken startet en viktig debatt som dessverre raskt vendte seg vekk fra hvem som har ansvar for å for å stoppe sextrakassering på barnas arbeidsplass, til hvem som kaller jenter for «hore». Gjorde ikke også noen jenter det mot andre jenter og gutter? Kranglingen var i gang.»

Ja, det var noe herk med denne nyanseringen og realitetsorienteringen, når debatten begynte så bra. Nyansering er en god ting bare når den tar form av det svenskene kaller «normkritikk», noe som selvsagt også er en spesialdisiplin for forfatteren av sexboken for gutter:

«Boken er befriende lite heteronormativ. Sex med både menn og kvinner vies like stor plass. Hovedmålet ser ut til å være å lære unge menn både å vie ut analringen [sic] og den dominerende gutterollen, med minst mulig smerte for seg selv og andre.»

Gutter bør utvide analringen sin, slik at de blir mindre patriarkalske. Men feministiske forfattere og anmeldere trenger åpenbart ikke å utvide sitt perspektiv, uansett hvor stramrumpet det måtte være. (Beklager uttrykket, men her følger jeg bare opp metaforikken!).

Men faktum er at et negativt og ensidig mannsbilde kan påføre gutter smerte, i den grad de orker å forholde seg til det. Som far og sosialantropolog Thorgeir Kolhus skrev om debatten om metoo i skolen: «Gutter godtar grovt fortegnede framstillinger av seg selv som kjønn.»

Spørsmålet blir da:

Hvorfor godtar avisredaksjoner dem, og setter dem på trykk, uten at noen reagerer på generaliseringene og overdrivelsene? Når de ellers ville tatt sterkt avstand fra tilsvarende beskrivelser av det andre kjønn?

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen