Google Home og Knut Arne Futsæter.

15 prosent vil ha smart­høyttalere ved utgangen av året

(KOMMENTAR): «Bruk av stemmeassistenter og smarthøytalene vil få stor betydning for medie- og kommunikasjonsbransjen, annonsører og folk flest».

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • KNUT-ARNE FUTSÆTER, Kantar

I 2017 begynte man både i Norge og utlandet å få øyne opp for smarthøyttalere og stemmeassistenter, og i kjent stil blir de kortsiktige konsekvensene av ny teknologi overdrevet: Voice Assistants: How Artificial Intelligence Assistants Are Changing Our Lives Every Day.

13.09.18 ble Google Assistant teknologigigantens svar på Apples «Siri» og Amazons «Alexa» lansert. Disse assistentene gjør det mulig å snakke med operativsystemene. Stemmeassistenter er egentlig ikke noe nytt. Apple lanserte «Siri» i 2011, og hun lærte norsk i 2015.

«Siri» har altså vært tilgjengelig på norsk flere år, men ifølge Kantars Interbuss er ikke dette vært noe særlig brukt blant folk. Kun 3 % brukte talesøk daglig og 7 % ukentlig i 4Q 2018. Menn og de under 30 år bruker talesøk hyppigst.

I 2018 begynte Google å rulle ut Google Home, og ble i løpet av 2018 tilgjengelig i over 80 land.

Igjen opplever vi en kamp mellom teknologi gigantene Google, Amazon og Apple. Google Home ble offisielt sluppet i Norge 24.11.19, og allerede før produktet engang var lansert meldte butikker som Komplett og Elkjøp om eksplosjonsartet interesse og forhåndsbestillinger.

Smarthøyttalere har en rekke nye funksjoner og bruksområder som det norske folk vil bli kjent med. De vil etter hvert bli integrert i folks smarthjem og biler gjennom Internet of Things (IoT). Det blir spennende å følge utbredelsen blant ulike befolkningsgrupper og hvilke konsekvenser det vil få for den norske medie- og kommunikasjonsbransje.

 

Smarthøyttaler: Fra talesøk til IoT smarthjem

Stemmeassistentene til teknologigigantene Amazon, Apple, Microsoft og Google er egentlig bare inne i en tidlig innovasjonsfase, hvor lyd kommer til å bli viktigere enn vi i dag er klar over.

Vi har hatt mulighet til å benytte stemmeassistenter med talesøk i flere år, men det har altså ikke tatt av enda. Med produkter som Google Home har assistentene fått utvidet sine bruksområder både til nytte og fornøyelse, og det er ikke rart at elektronikk kjedene som Elkjøp nå for alvor markedsfører smarte hjem og IoT.

Google Home kan per i dag levere en rekke tjenester som f.eks.:

  • Google-søk
  • Vær- og trafikkinformasjon
  • Nyheter
  • Avspilling av radiostasjoner og podkaster
  • Avspill musikk fra Spotify
  • Personlig kalender med avtaler og bookinger av reiser
  • Åpningstider for butikker, restauranter, servicetilbud etc.
  • Oppslag for matoppskrifter
  • Utregninger, konverteringer av mål, valuta etc.
  • Kobling til andre smarte IoT produkter som styrer lys, temperatur, låser, vaskemaskiner etc.

Google Home HUB, som ikke er kommet til Norge enda, tar et steg videre. Denne HUB-en er et lite nettbrett på sju tommer som er en kombinasjon av en skjerm og en smarthøyttaler. Den kan f.eks. plasseres på badet, kjøkkenbenken eller på kontoret, og har i tillegg til Google Home nye bruksområder. Den kan for eksempel, i tillegg å fortelle hvordan været er der du er, også vise fram time- og langtidsvarsel. Og ikke bare kan den lese opp matoppskrifter, den kan også visualisere de både med tekst og levende bilder.

Den digitale bilderammen kan kobles til Google Photos og vise fram de ferskeste bildene etter hvert som de blir tilgjengeliggjort. HUB-en kan også lett kobles til andre Google-støttede produkter slik at den kan fungere som en styrefunksjon for IoT produkter. I tillegg til å avspille nyheter og sportshendelser kan den også vise videovisuelt innhold.   

15 prosent vil ha smarthøyttalere ved utgangen av 2019

Stemmestyrte høyttalere vokser raskere i USA enn det smarttelefoner gjorde. 21 % av amerikaneren hadde i januar smarthøyttalere, og antallet har steget med 78 % det siste året (NPR and Edison Research). Gartner har predikert at 75 % av amerikanske husholdninger vil ha smart høyttalere i 2020, men det tror jeg neppe vil skje.

Ifølge Kantars Interbuss for 4Q 2018 har 7 prosent (260.000 personer) smarthøyttaler, og 5 prosent planlegger å kjøpe smarthøyttaler. Det er rimelig å anta ut ifra tidligere erfaringer at rundt 15 prosent av den norske befolkning vil ha tilgang til minst en smarthøyttaler ved utløpet av 2019. Det er små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder tilgang og planer om å skaffe seg smarthøyttalere, mens det er store forskjeller mellom de over og under 45 år.

Internasjonale studier peker på følgende bruksområder er mest utbredt blant aktive brukere av smarthøyttalere: Musikk (70 %), værmeldinger (64 %), spørsmål (53 %), søk (47 %), nyheter (46 %), oppringning (36 %), informasjonssøk (35 %), spørsmål om veivalg når man kjører (34 %) og styring av lys, varme etc. i hjemmene (31 %). 

Ifølge Kantars Interbuss for 4Q 2018 bruker eiere av smarthøyttalere i Norge oftest til å styre musikk og radio. Deretter kommer søk og informasjonsinnhenting, værmeldinger og styring av lys og varsler.  

Disse resultatene fra Interbuss viser smarthøyttalere åpner for mange nye bruksområder. De vil forenkle og effektivisere folks hverdag, spesielt når de er sømløst koblet opp til IoT i smarthjem.

Noen ganger kan bruksområde oppfattes som nokså ubetydelige for folk, mens i de andre sammenhenger vil være til stor nytte. For eksempel vil stemmestyring av telefoni, musikk, veibeskrivelser etc. være en stor fordel når man kjører bil, mens opplesing av matoppskrifter og svar på enkle spørsmål vil ha begrenset nytteverdi for de fleste av oss. Ifølge tek.no savner smarthøyttalere en skikkelig «må-ha-funksjon». 

 

Hva hindrer utbredelsen av smarthøyttalere?

Selv de engelske taleassistentene er ikke velutviklet og brukervennlig nok, slik at det vil ta tid før tjenestene blir gode nok. Dessuten er norsk en liten språkgruppe, og vil ikke få tilført store nok ressurser for å bli like godt utviklet og brukervennlig som engelsk.

Siden utvikling av stemmeteknologier bygger på stordriftsfordeler, maskinlæring og kunstig intelligens (AI) vil det ta lengre tid å utvikle brukervennlighet for norske brukere enn for de større språkgruppene. Dessuten består det norske språket av mange og ulike dialekter. 

Selv journalist og teknologirådgiver Eirik Solheim i NRKbeta, som har hatt Google Assistant på engelsk i flere år, er usikker på brukervennlighet. Det gjenstår fortsatt litt på rekkefølgen av ord. Jeg vet at jeg snakker med en robot, og jeg må tenke meg om en ekstra gang, stokke ordene riktig og huske regler jeg ikke trenger med mennesker. Da velger jeg ofte å heller bruker skjermen, som fremdeles ofte er raskere, sier Solheim til NRK.no

 

Personvernaspektene ved å ha noe som konstant lytter etter på deg i ditt eget hjem, på telefonen eller i bilen din kan for mange virke svært ubehagelig. Forbrukerrådet advarer mot Googles norske smarthøyttaler, og Gro Mette Moen sier til NRK at:

«Det kan være vanskelig å forstå konsekvensene dette kan ha for familiens personvern».

Forbrukerrådet mener imidlertid du bør tenke deg om to ganger før du inviterer Google med hjem. Det kan være vanskeligere å vurdere søk og anbefalinger når man hører det gjennom tale enn når man ser et visuelt søk.

 

Stemmeteknologien vil påvirke mediebransjen

De langsiktige konsekvensene av økt utbredelse og bruk av smarthøyttalere og stemmeassistenter vil kunne blir mye større enn hva vi ser for oss i dag. Koblet til IoT og kunstig intelligens vil de kunne påvirke folks mediebruk.

Visse former for medieinnhold vil bli mer tilgjengelig og brukervennlig, mens andre formater og innhold vil oppleves som mer skjult. F.eks. kan høy utbredelse av brukervennlige assistenter for å styre programvalget for TV-innhold gjøre noen programmer mer tilgjengelig for seerne på bekostning av lineær seing på TV-kanaler. Videre vil økt bruk av stemme og lyd være en fordel for radio- og audiobransjen.

Vi i Kantar vil følge nøye med på utviklingen, og legge fram data og analyser fra våre målinger.

Powered by Labrador CMS