Disse fikk SKUP-diplomer i fjor. Får noen mindre redaksjoner heder i år?
Disse fikk SKUP-diplomer i fjor. Får noen mindre redaksjoner heder i år? (Alle foto: Gard L. Michalsen)

3 grunner til at små redaksjoner utgjør en stor forskjell - også på kritisk journalistikk

KOMMENTAR: - Det er ikke tilfeldig at en rekke mindre redaksjoner kjemper om SKUP-priser i år, skriver TU-redaktør Svein-Erik Hole.

  • SVEIN-ERIK HOLE er redaktør i Teknisk Ukeblad Media. Ble i 2016 kåret til «Årets netthode» av The Norwegian Online News Association (NONA).

 

Svein-Erik Hole, redaktør for TU.no.
Svein-Erik Hole, redaktør for TU.no. Foto: Erik Helland Urke

Skup-juryen har ikke manglet kveldslektyre de siste månedene, med 48 utfyllende metoderapporter å pløye gjennom. Hvem som stikker av med pris og diplomer får vi vite under banketten i Tønsberg lørdag 1. april.

Noe som er verdt å merke seg med årets liste, er den betydelige andelen bidrag fra mindre redaksjoner.

Hele fem fag- og nisjepublikasjoner er representert - ved Josimar, Utdanning, Politiforum, Dagens Medisin og Teknisk Ukeblad.

I tillegg demonstrerer Sunnmørsposten, Budstikka, Avisa Nordland, Drammens Tidende, Gudbrandsdølen Dagningen, Mediehuset Sunnhordaland og Altaposten at det jobbes godt i lokalavisredaksjoner landet rundt.

Det finnes noen opplagte grunner til at mange små stikker seg fram.

 

1: De går dypest i viktige nisjer

Redaksjonen i Utdanning/utdanningsnytt.no er ikke større enn en dedikert gravegruppe i en av de nasjonale nyhetsavisene. Likevel: Når Utdanning skriver om «Overgrep i skole og barnehager», finnes det ingen redaksjon i Norge som har bedre forutsetninger for å gjøre det – de utnytter kontakter og innsikt i fagmiljøene som står dem nærmest. Miljøer de følger hver eneste dag.

Når Politiforum i «Humlebolet» bruker 50 sider på å gå gjennom ansettelsesprosessene i Politidirektoratets toppledelse, blir tematikken grundigere belyst og dokumentert enn noen andre har rom for.

Saken startet med spennende tips fra kilder, som fant det naturlig å prioritere Politiforum, fordi dette er deres referansemedium for innhold relatert til egen arbeidshverdag.

Nisjefokus over tid gir dybdekunnskap, og et overlegent kildenettverk.

De fleste redaksjoner har de siste årene måttet nedbemanne, noe som også har tæret på spesialistkompetanse. Men hos de mest spissede publikasjonene finnes det fortsatt et betydelig antall journalister som kan sin nisje ut og inn, og når nye journalister skal ansettes, avslører søkerbunken at nettopp muligheten til å kunne fordype seg, tiltrekker noen av bransjens klokeste hoder.

Ellers handler nisjeredaksjonenes fortrinn om noe så enkelt som god prioritering. Det finnes mange eksempler på at et strengt fokus kan gi grobunn for viktig journalistikk:

Miniputtredaksjonen i Josimar setter jevnlig dagsorden med avsløringer fra spillet rundt norsk fotball, fordi de jobber grundig dokumentarisk og går all in i et kompleks de mener fortjener et kritisk søkelys. I samme slengen velger de bort masse annet.

Budstikka var en av de første lokalavisene i Norge som tok livet av fullservice-begrepet. Tilbake på 90-tallet droppet de utenriks og innenriks, som enhver leser kan få presentert mer innsiktsfullt et annet sted, og dedikerte alle sine ressurser til journalistikk om nærmiljøet leserne lever og ånder i. Siden har de vært blant landets beste lokalaviser.

For en liten redaksjon er denne tilnærmingen ganske opplagt, hvis man har ambisjon om å bli ledende på noe.

Derfor har vi i Teknisk Ukeblad for lengst sluttet å dekke løpende fellesnyheter, for heller å kunne disponere journalistenes tid til saker som tilfører samfunnsdebatten noe nytt.

Vi har også sluttet å produsere de halvinteressante sakene som tar middels lang tid å lage og som blir tatt imot med et skuldertrekk av leserne. På den måten rydder vi tid til flere unike dybdesaker og analyser, og skaper debatt på andre områder enn de største nettavisene.

Også noen større aktører tenker i samme bane; Vox og Washington Post er eksempler på medier som satser på færre, men grundigere saker, med vekt på nye perspektiver, analyser, bakgrunn og en spennende visuell presentasjon.

Dette gir en tydelig posisjonering som de også får betalt for i lesermarkedet.

 

2: De lar datakraft kompensere for få ansatte

Når man har betydelig færre ansatte enn konkurrentene, er det en forutsetning å jobbe smart.

Et hovedspor for flere av småredaksjonene som de siste årene har høstet mediepriser og opplevd digital vekst, er datajournalistikk.

Når vi kobler utviklerkompetanse med redaksjonell kraft, finner vi helt nye sammenhenger. Datamaskinene kan skrape, kverne og sortere enorme mengder informasjon som ville vært umulig å rekke over manuelt. Automatisert overvåkning av sentrale databaser, gjør arbeidet mer effektivt.

Kommunal Rapport er en av landets ledende redaksjoner innen datajournalistikk, noe de blant annet demonstrerer med den delvis automatiserte rankingen i Kommunebarometeret. De har også sørget for å gi norske journalister tilgang til et søkbart aksjonærregister - en gullgruve flere redaksjoner har hatt glede av.

Under årets Skup-konferanse skal Teknisk Ukeblads journalist Roald Ramsdal og redaksjonell utvikler Ruben Solvang fortelle hvordan de avslørte at 21 ansatte i Vegvesenet eier aksjer for flere millioner hos deres største leverandører.

En nøkkel var å koble aksjonærregisteret med Vegvesenets ansattregister – et register med 1,7 millioner linjer og en ansattliste med 7332 navn.

Det sier seg selv at den oppgaven ikke ville vært mulig å løse av en journalist med tradisjonelle metoder alene.

Høy kompetanse og smart arbeidsmetodikk kan også bidra til å veie opp for et begrenset antall journalister. Derfor prioriterer Teknisk Ukeblad nå å ansette folk som behersker både koding og redaksjonelt arbeid, vi har en utvikler på Start-kurs i journalistikk, og en journalist i permisjon for å studere informatikk. Chatbots og robotjournalistikk vil kunne gi en ytterligere boost med automatisert kraft, og selv om de fleste redaksjoner i landet driver med dette, er merverdien størst for de små.

Vi får utført oppgaver vi ikke tidligere hadde kapasitet til.

 

3: De vokser og får selvtillit

Kritiske røster kan selvfølgelig gjøre et poeng av at det i seg selv ikke er noen prestasjon å ta en plass på den usilte lista over Skup-kandidater. At hvem som helst kan sende inn en metoderapport, og at det ikke vitner om annet enn høy selvtillit.

Men den selvtilliten kommer et sted fra. Bidragene fra de små redaksjonene til Skup 2017 er skikkelige saker. Reportasjer som avslører kritikkverdige forhold og får konsekvenser.

For nisjemedier vokser selvtilliten i takt med økt innflytelse. Med skiftet fra papirutgaver du knapt fant i Narvesen-kiosken, til åpne nettsider, har publikum blitt større og bredere. Underveis ble flere nisjeredaksjoner ledende på å utnytte de disruptive kreftene i internettmarkedet til sin fordel, for eksempel ved tidlig å spesialisere seg på søkemotoroptimalisering og distribusjon i sosiale medier, fordi dette representerte en mulighet til å gjøre merkevaren kjent for flere, spise terreng til de store og få viktige saker ut til et nytt publikum.

Med et større og bredere publikum blir nisjemediene viktigere. Debattene rundt journalistikken skjerpes når folk med flere perspektiver slipper til, tips og innspill renner inn fra nye hold.

 

Ut av skyggen

Skup er en fest, hvor mye god journalistikk skal feires. Landets ledende nyhetsnettsted, VG, stiller med en bunke sterke kandidater. Dagbladet er på plass, Dagens Næringsliv og NRK – all the usual suspects.

En av disse vinner sikkert hovedprisen, men i år heier jeg litt ekstra på alle underdogs, de som tilfører samfunnsdebatten nye og viktige perspektiver. De som tidligere ikke ble hørt av andre enn sin egen menighet.

 

Til toppen