Fra tirsdagens møte i Pressens faglige utvalg.
Fra tirsdagens møte i Pressens faglige utvalg. (Foto: Erik Waatland)

INNSIKT

5 minutter presseetikk: Derfor ble det hele 9 fellelser i denne ukas PFU-møte

PFU-BLOGGEN: Innholdsmarkedsføring og 4.14 var blant gjengangerne da utvalget møttes tirsdag.

 

Innholdsmarkedsføring er kommet for å bli. Men det er ikke bare merkingen av slikt stoff en redaktør må være obs på.

Også innholdet i slike annonser må man passe på.

I Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 står det: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)». Det betyr at redaktøren også er ansvarlig for innholdet i en annonse.

Vi har hatt to klagesaker i PFU denne våren som illustrerer dette.

 

Kommersielle artikler

Den første saken gjaldt en annonse i Akers Avis Groruddalen, som var utformet som to artikler. I en av artiklene fortalte en kvinne om anoreksi og problemer i barndommen, samt om hvordan et selskap (annonsøren) hadde hjulpet henne med problemene.

Kvinnen fortalte også om foreldrene sine. Foreldrene klaget til PFU, og fikk medhold. Selve merkingen av artikkelen som «annonse» var god, men annonseteksten inneholdt sterke, udokumenterte beskyldninger mot foreldrene, og PFU felte avisen på punkt 4.1: avisen burde vist større omtanke overfor klagerne, og punkt 4.3, som sier at pressen skal vise respekt for folks privatliv.

Den andre klagesaken ble behandlet i PFU tirsdag, og gjaldt en annonse i Bodø Nu, også den utformet som en artikkel. I artikkelen fortalte en kvinne hvordan hun kom seg tilbake til arbeidslivet med hjelp fra selskapet (annonsøren) etter at eks-samboeren hennes begikk selvmord. Artikkelen beskrev både hans selvmord, og også et annet selvmord ble omtalt. PFU var sterkt kritiske til hvordan avisen har omtalt et så sensitivt tema i en kommersiell publisering. Bodø Nu var ikke i kontakt med de pårørende før publisering, og avisen publiserte detaljer om selvmordene som ikke en gang de nærmeste pårørende visste om fra før. Avisen ble felt på punkt 4.6, som sier at mediene skal vise hensyn til pårørende, og punkt 4.9 som ber mediene være varsomme med å omtale selvmord. 

 

Merkingen ok

PFU behandlet også en sak mot Dagbladet. Men denne gjaldt kun merkingen av annonsørinnhold på fronten av nettavisen. Var det tydelig at dette var en annonse? Ja, mente utvalget. 

 

Mange 4.14-saker

Både Dagens Næringsliv, fagbladet Motor, Avisa Nordland og Klassekampen ble på tirsdag felt på punkt 4.14, som gjelder den samtidige imøtegåelsesretten. Kontradiksjon, kalles det på jusspråk. Å utelate kontradiksjon er en klassisk feil som mediene ofte gjør.

  • Dagens Næringsliv hadde ikke forelagt den anklagede alle beskyldningene som ble publisert om én forening, og dermed ble det brudd. Motor, Avisa Nordland og Klassekampen hadde ikke kontaktet den eller dem som i artiklene ble beskyldt for noe.
  • Motor ble det påstått at klager ikke betalte for seg, og var anmeldt for dette flere ganger.
  • Klassekampen ble det hevdet at et firma drev med grov utnyttelse av arbeidskraft, og at avtaler var sagt opp på grunn av alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.
  • Avisa Nordland ble det hevdet at to ansatte ved et legekontor var drevet av ondskap og hadde lest mange pasientjournaler for å finne feil hos legen. Det ble videre spekulert i hvorvidt det var begått ulovligheter her.

 

Ikke tatt forbehold

Både TV 2 og Avisa Nordland ble felt på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. Begge opptrådte for konstaterende. 

TV 2 skrev at «[v]i vet med sikkerhet». Men utvalget mente at det ikke var noe i artikkelen som underbygget eller dokumenterte at dette faktisk var så sikkert.

Avisa Nordland hevdet også med sikkerhet at to sykepleiere hadde lest pasientjournaler uten tillatelse og at de nå var anmeldt. Dette var heller ikke så sikkert.

 

Polemisk hale

Redaktøren i Jarlsberg ble omtalt og kritisert i en Facebook-post av en av innbyggerne i avisas nedslagsfelt. Denne ble viderformidlet og kommentert i en annen gruppe på Facebook. Redaktøren skrev en kritisk lederartikkel om Facebook-posten og innbyggeren som skrev den.

Den som videreformidlet Facebook-meldingen skrev så et leserinnlegg, hvorpå redaktøren svarte samtidig. Dette mente utvalget var å oppfatte som polemisk hale; redaktøren forsøkte å gjendrive meningsinnholdet i leserinnlegget samtidig som det står på trykk. Det ble brudd på punkt 4.15.

Utvalget uttrykte også forundring over at avisen ikke utviste større tilbakeholdenhet i møte med ytringer fra innbyggeren. Utvalget mente at journalister og redaktører, som har et spesielt ansvar for å fremme ytringsfrihet, må finne seg i at de selv blir utsatt for sterk kritikk fra publikum. 

 

Identifisering

Ellers ble Fredriksstad Blad, og en rekke artikler publisert gjennom stoffutveksling i andre aviser, frifunnet etter en såkalt samlet vurdering. I all hovedsak gjaldt klagen identifisering.

Det var en bilselger som både politiet og NAF hadde advart mot, og utvalget mente at hensynet til folks informasjonsbehov måtte vektes mer – gitt sakens alvor og omfang – enn hensynet til klagers personvern. 

 

Dødsfall og hensyn til pårørende

Harstad Tidende gikk også fri i sin omtale av et dødsfall som hadde skjedd på en klassetur til utlandet. Enkelte opplysninger blant annet knyttet til hva som skjedde forut for dødsfallet, kunne vært utelatt, men veid opp mot hensynet til folks informasjonsbehov, ble det et ikke brudd på god presseskikk.

 

Aktsom bildebruk

En interessant debatt i tirsdagens PFU gjaldt bildebruken i en artikkel om selvskading i Glåmdalen. Glåmdalen hadde omtalt hvordan ungdom trigges til selvskading gjennom selvskadings-bilder på Instagram.

Et viktig område å sette fokus på, mente PFU. Men paradokset – slik PFU så det – var avisens egen bildebruk i denne saken. Et stort illustrasjonsbilde på forsiden av en jente som kuttet seg selv, etterfulgt av mange flere bilder inne i avisen og i nettutgaven, gjorde at utvalget mente bildebruken og presentasjonen ikke var varsom nok.

Det ble brudd på punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten, som handler om aktsomhet ved bruk av bilder. 

Til toppen