5 minutter presseetikk på mandag morgen: En historisk Facebook-fellelse og andre saker fra PFU

Norsk Presseforbund oppsummerer forrige ukes presseetiske saker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund

Teksten er opprinnelig publisert på PFUs blogg på Presse.no.

For første gang i utvalgets historie ble en Facebook-side felt i PFU.

Det gjelder Hålogaland Avis, som vinklet en sak om utforkjøring for langt på sin FB-side.

Vær Varsom-plakaten (VVP) gjelder også for redaktørstyrte mediers egne sosiale konti. Men PFU har mottatt  forsvinnende få klager på innhold publisert i sosiale medier. På tirsdagens møte derimot, ble Hålogaland Avis felt for en publisering på avisens Facebook-side.

Artikkelen som avisen delte, handlet om en bilulykke. Selve artikkelen var grei, sa utvalget, men tittelen var ugrei. Dette fordi det ved deling på Facebook ble konstatert promillekjøring. I artikkelen stod det derimot at det kun var mistanke om promille. Avisen ble dermed felt på VVP punkt 4.4., om titler som går lenger enn det er dekning for i stoffet. 

Les mer om saken i PFUs uttalelse.

LES OGSÅ mer i Medier24s omtale forrige uke: For første gang har PFU felt noen for en Facebook-post. Lokalavis gikk for langt i deling av sak om utforkjøring med promille

Salg av boliger – ingen privatsak

Flere saker på tirsdagens møte omhandlet identifisering. Når har en sak allmenn interesse? Hvilken rolle har den omtalte? Er det opplysninger gitt i saken som er for private og personlige og saken uvedkommende?

Finansavisen gikk fri i en slik klagesak. Avisen hadde omtalt forhold rundt kjøp og salg av flere større privatboliger, identifisert boligeier og kritisert boligeiers handlinger.

Utvalget mente at de omtalte forhold var av allmenn interesse, gitt eiendommenes verdi, begjæringer om tvangssalg etc., og at boligeier måtte akseptere å bli omtalt på denne måten. Utvalget advarte imidlertid på generelt grunnlag om den belastning gjentagende pressedekning kan oppleves for enkeltpersoner.

Saksøker må akseptere omtale

Også avisen iTromsø gikk fri i en identifiseringssak. Avisen hadde navngitt en person som hadde vunnet frem med sitt søksmål mot forsikringsselskapet i forbindelse med en yrkesskade han var blitt påført. Utvalget mente navngivning var unødvendig, men at noe er unødvendig, er ikke ensbetydende med at det er brudd på god presseskikk.

Identifiserende kjennetegn

Har du avtalt anonymitet, så må man også se opp for identifiserende kjennetegn i fotografering. Smaalenenes Avis avbildet en person som ønsket å være anonym, men som hadde sagt ja til fotografering bakfra.

Den avbildede hadde imidlertid en tydelig tatovering. Utvalget mente at bildet med tatoveringen førte til en begrenset identifisering, og var i strid med avtalen om anonymitet. Avisen fikk kritikk ut i fra VVP punkt 3.3, om premissene.

Upresis fremstilling

Også avisen Fædrelandsvennen fikk kritikk i tirsdagens møte. Utvalget mente at avisen hadde vært for upresis i fremstillingen av en alternativ medisinsk behandling, og derigjennom skapt et misvisende inntrykk. Utvalget mente fremstillingen rammet pasienten og pårørende på en unødig belastende måte, og det ble vist til VVP punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Les mer her.

Rettelser av feil

Når feil er begått, hva skal til for at rettelser veier opp for det opprinnelige overtrampet? Utvalget hadde to slike saker til behandling. Den ene var avisen Ryfylke som feilaktig påstod at en kvinne var siktet for medvirkning til husbrann. Hun hadde vært siktet i saken, men siktelsen var frafalt. Ryfylke rettet feilen så raskt som mulig, og publiserte rettelsen på godt synlig plass og i en slik størrelse at utvalget mente rettelsen veide opp for overtrampet begått mot en anonymisert klager.

Heller ikke Harstad Tidende ble felt da avisen feilaktig påstod at en omtalt hadde anmeldt en kvinne for vold. Det korrekte var at det var påtalemyndigheten som hadde anmeldt denne kvinnen for vold mot klager. Avisen var imidlertid rask med å endre i nettversjonene samt å beklage i papirutgaven. Utvalget mente at dette var en presseetisk akseptabel måte å rette opp denne feilen på. Det ble også lagt avgjørende vekt på at omtalte var anonymisert.

Dokumentasjon

Ságats omtale av en konflikt på en barneskole i Gamvik kommune, og kommunens håndtering av denne, ble gjenstand for diskusjon i PFU. Avisen presenterte kraftig kritikk mot skolen og kommunen, men hadde lite dokumentasjon bak påstandene. Utvalget konkluderte med «etter en samlet vurdering ikke brudd».

En slik formulering betyr at avisen går fri, men at det har vært til dels stor debatt i utvalget. PFU uttalte blant annet: «Utvalget vil også minne om at det påhviler redaksjonen et selvstendig ansvar for å kontrollere om opplysninger som gis av en part er korrekte. Hvis slik faktasjekk ikke er mulig, må materialet presenteres med forbehold. Utvalget har likevel kommet til at kommunen må akseptere den kritikk som fremmes i artiklene.»

Les mer her.

Anmeldelser

Positiv omtale av produkter vil naturlig nok ha en reklameverdi, men er likevel ikke ensbetydende med at det handler om skjult reklame eller brudd på god presseskikk. IT-avisen publiserte en PC-anmeldelse. Dette var journalistikk.

Men i anmeldelsen ble det også publisert en kommersiell prisguide med «beste pris» på den PC-en som ble anmeldt. Klager mente skillet mellom journalistikk og reklame ble for uklart. Utvalget var enig i at prisguidens merking kunne vært tydeligere, men falt ned på at publiseringen likevel var presseetisk akseptabel, blant annet fordi det ble opplyst at prisguiden var en kommersiell tjeneste, og utvalget kom da fram til at det var presseetisk akseptabel.

Mening versus faktapåstand

Utløser uttalelsen «-Dette er vandalisme!», om et nytt oppsatt tilbygg rett til samtidig imøtegåelse (jfr. VVPs punkt 4.14). Er dette en meningsytring? Eller er det en sterk beskyldning av faktisk art som boligeier skulle fått kommentere samtidig. I dette tilfellet gikk avisen fri. Utvalget mente at det var tydelig at det handlet om et synspunkt knyttet til feilen kommunen skulle ha gjort i forbindelse med byggetillatelsen.

Avisen Nye Troms gikk dermed fri.

Kort bildesveip

To publiseringer i NRK ble også vurdert. I den ene publiseringen blir et fornavn nevnt, i den andre ble det publisert et bilde. Begge publiseringene er knyttet til omtale av en rettssak. Klager mente publiseringene bidro til en identifisering, men utvalget mente det var umulig for den alminnelige seeren å koble de identifiserende elementene i de to ulike publiseringene sammen. Det ble også vektlagt at NRK fjernet de identifiserende elementene så snart redaksjonen ble kjent med klagers synspunkter.  

Les mer her.

>> Tidligere oppsummeringer kan leses på Presse.no/blogg

Powered by Labrador CMS