Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for de redaktørstyrte, seriøse medier, skriver Margrethe Geelmuyden. Illustrasjonfoto
Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for de redaktørstyrte, seriøse medier, skriver Margrethe Geelmuyden. Illustrasjonfoto (Foto: Erik Waatland)

KOMMENTAR

Å skaffe klikk ved å fri til leserens sinne, er ikke enestående for grumsete sider på Facebook

Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for redaktørstyrte, seriøse medier, skriver Margrethe Geelmuyden.

  • MARGRETHE GEELMUYDEN, partner i Geelmuyden Kiese

 

Margrethe Geelmuyden, partner i Geelmuyden Kiese
Margrethe Geelmuyden, partner i Geelmuyden Kiese.

Et ektepar i delstaten Pennsylvania oppdaget at de kunne tjene mer penger på Facebook enn å jobbe som henholdsvis sykepleier og bokbinder. De sa opp jobbene sine og ble skribenter. 

Suksessoppskriften var å publisere det de selv kaller «sterke meninger» av typen «Hillary spytter Amerika i ansiktet» eller «Muslimsk familie arrestert for å holde hvitt ektepar som slaver». 

Sakene var gjerne fordreide plagiater av historier de fant på nettet. 

Til New York Times podcast The Daily, 31. Oktober, forteller ekteparet at Facebook-siden «Mad World News», på sitt beste, hadde et dusin skribenter.

De virale historiene kunne oppnå over 20 millioner lesere og kunne dra inn 120 000 dollar i måneden ved å pirke borti «vanlige amerikaneres» hat mot kriminelle, ikke-hvite mennesker, liberale politikere og annet avskum.

Det var klikk og hat med høyreekstremt fortegn.

Etter at Facebook i april i år ble tatt med buksene nede i Cambridge Analytica-skandalen lovet gründer Zuckerberg å oppfylle selskapets misjon om å «gi mennesker makt til å bygge samfunn og bringer verden tettere sammen».

Facebook skulle promotere mer familie og venner og mindre polariserende hat og klikk. Algoritmene ble endret. Da gikk det nedoverbakke med den høyreekstreme siden Mad World News, forteller the Daily.

Men kroken på døren ble det ikke.

Et besøk på siden viser rykende ferske saker i et sammensurium av freakshow og voldsfremmende propaganda. Postene frister med oppbyggelige avsløringer til den som klikker.

«Se hva dommeren i Texas sa til mannen som slo datterens voldtektsmann til døde».

Du gjettet riktig, nettsiden oppfordrer til selvtekt. Lik og del hvis du mener at barn trenger en omgang for å lære respekt.

Kommentaren til demokratenes fremgang i mellomvalget er et bilde av en ørn som ber til Gud om å redde landet fra de som vil ødelegge det.

Kunstverket har 422 delinger i skrivende stund.

Leserne henger fortsatt med, men er langt færre etter at Facebook tråkket på bremsen. Mad World News har to millioner følgere, men bare få poster får over 500 likes.

En gladsak som avslører «Obamas skitne hemmelighet» har skarve 125 delinger. Når du klikker på postene kommer du inn på selve nettsiden. Der ligger artiklene stappet med reklame.

Og her får jeg kaffen i halsen, for noe reklame er rettet mot meg. Innimellom nyttige tilbud på bitcoins og gebiss, finner jeg den annonsen som alltid dukker opp fordi jeg en gang har klikket på et språkkurs i England. Grøss.

Det er som å se seg selv inne i dette nedrige universet.

Det er nummeret før jeg blir krenket og jeg gremmes over at klikkingen min har skaffet inntekter til Mad World News. Dessuten slår det meg at Facebooks algoritmer nå vet at jeg var inne på en høyreekstrem propagandaside.

Hva bruker de det til? Vil jeg nå få Breitbart News i feeden? Blir jeg rekruttert som nettroll?

Også i Norge finnes viralsider.

I september utgjorde viralsider, som typisk er kjent for å dele fake news, og innvandrerkritiske nettsider fire av de 10 mest delte nettsidene i Norge.

Samlet er newsner.com, document.no, resett.no og sosialnytt.com større enn NRK på sosiale medier. Heldigvis har Faktisk og Facebook nylig inngått en avtale om å faktasjekke innhold som publiseres på plattformen.

Det vil bremse ytterligere. 

Å skaffe klikk ved å fri til leserens sinne, er ikke enestående for grumsete Facebooksider. Overskrifter og artikler som frir til fordommer og trigger harme er god butikk for medier av alle politiske avskygninger, også for de redaktørstyrte, seriøse medier.

Røde kluter gir klikk, enten det handler om bestemte kvinnelige politikere, krenkende utsagn om imamsleiking eller om disse som bor på Montebello.

Til syvende og sist er det forbrukere og annonsører som betaler for gildet.

Annonsører kan reservere seg mot synlighet på grumsete nettsider, men i mindre grad mot synlighet i journalistisk stoff som er vinklet for å trigge sinne. Heldigvis kan vi som forbrukere la være å klikke og vi kan la være å kjøpe produkter som sponser hatfremmende eller polariserende stoff.

Samtidig er en klikkrunde i grumset på Facebook en verdifull påminnelse om at folk ser ulikt på det samfunnet vi lever.

Ørn i bønn, svøpt i flagg, er også en ytring. 

Til toppen