SKREMSEL: Dagsrevyen skremmer folk fra påskefjellet, her med et intervju med skredekspert Kjetil Brattlien.
SKREMSEL: Dagsrevyen skremmer folk fra påskefjellet, her med et intervju med skredekspert Kjetil Brattlien.

KOMMENTAR

Advarsel! Denne kommentaren er uansvarlig, og bryter fjellvettreglene

MEDIEKRITIKK: Jeg burde holdt meg innendørs i påska. Men jeg lyttet mer til erfarne fjellfolk (meg selv) enn til NRKs skremselsjournalistikk.

Jeg spente på meg fjellskiene i et område med betydelig rasfare (kategori 3), uten spade, skredsøker og søkestang i sekken, uten den nye Bratt-appen fra Norges Geotekniske Institutt (NGI), og gikk til en fjelltopp uten mobildekning.

Jeg har så langt i livet kommet meg både opp og ned fra fjell, uten smarttelefon. Ingen apper hjalp Roald Amundsen å finne fram til nord- og sydpolen. Da Edmund Hillary og Tenzing Norgay ble de første på Mount Everest, fulgte de ingen merket sti opp.

Hvis Dagsrevyen fantes da det fortsatt var hvite flekker på kartet:

Ville den hatt innslag der ulykkesalarmister kritiserte de oppdagelsesreisende for å sette liv og helse i fare? Ville Amundsen blitt folkehelt, eller egotripper?

Trygve Aas Olsen

Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk.

Han har vært journalist og medieleder i en årrekke, blant annet redaktør for Journalisten og redaksjonssjef for DN Etterbørs. 

Holder også foredrag og skriver bøker, senest «Skriv enkelt og smart» (2017).

 

Mediekritikk på Medier24

Medier24.no fortsetter i 2018 vår spalte med en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser. 

Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.

Jeg er i alle fall i siste kategori. At jeg overlevde påska, er rein flaks. For ifølge skredekspert Kjetil Brattlien, intervjuet av Dagsrevyen, måtte jeg være «villig til å dø med skiene på» hvis jeg oppførte så uvettig som jeg vitterlig gjorde.

Jeg dro til og med meg sønnen min. Nå er han tretti år og kan gå hvor han vil – men vet dere hva? Vi gikk i de samme fjellsidene da han var femten også: Tusen meter oppover, noen steder i 30 prosents helling.

Jeg har sågar gått der alene, i strid med fjellvettreglene, og noen vil sikkert mene at et langt liv i pressen har ødelagt min omsorgsevne for barn, og fått meg til å tro at regler som gjelder for andre ikke gjelder for meg.

Etter at vi i 2016 fikk nye fjellvettregler er det riktignok greit å gå uten følge av andre – men ikke uten mobiltelefon, vindsekk, underlag, sovepose, refleksvest, hodelykt, førstehjelpsutstyr, søker/mottaker, ekstra strømkilde, søkestang og spade.

Pluss den nye Bratt-appen. Og så må du sjekke yr.no, varsom.no, lese kart på NGIs hjemmeside, og «snakke nøye gjennom hvor mye risiko man aksepterer» og «om man eventuelt er villig til å dø med skiene på».

Sa skredeksperten. Som jobber i NGI, institusjonen som har laget den nye appen som alle bare ha hvis de – som jeg – spenner på seg skiene og går opp på fjellet. Dagsrevyen gjorde app-leverandøren til uavhengig ekspert.

I all annen journalistikk er dette brudd på grunnleggende kildekritikk: Å bruke en som lanserer et nytt produkt som ekspertkilde på området, og la ham uimotsagt få fortelle hvorfor alle må anskaffe seg nettopp dette utstyret.

Selv om intervjuobjektet representerer en stiftelse, og appen er gratis, så er han ikke uavhengig, men har en klar interesse i å framstille produktet fordelaktig. Dagsrevyen bør forstå at han vil skryte, og redaksjonen må handle deretter:

Intervjuer med slike personer skal balanseres med andre kilder og synspunkter. I dette tilfellet med noen som advarer mot at ny teknologi kan gi falsk trygghet i fjellet, for eksempel. Eller med en objektiv vurdering av appens kvalitet:

Dovrefjell ligger i Trollheimen, påstår NGIs Bratt-app - men det er feil.

Mitt påskefjell ligger i de nordlige områdene av Dovre, men Bratt-appen viser skredfaren for Trollheimen når jeg forteller den hvor jeg befinner meg. Trollheimen strekker seg helt sør til Snøhetta, ifølge NGI. Faktisk helt feil.

Og skredfarevurderingen er den samme, fra strandkanten på Nordmøre til høyfjellsbygda Hjerkinn. Det er muligens riktig, men jeg skulle likt å vite hva en annen ekspert enn NGIs mann mener om saken. Det får jeg neppe i Dagsrevyen.

Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og andre som driver allmennyttig virksomhet, får fritt leide til tv-skjermen når det er påske i Norge, eller kriser andre steder i verden. Påske betyr krise det også, for all del:

Dagsrevyen lot Røde Kors klage på at villrein ble prioritert foran snøscooterne. Isen på fjellvannene var livsfarlig. Påskesola kunne gjøre oss snøblinde. Skiløperne spredde miljøgift. Hytteeiere ble rammet av en forferdelig eiendomsskatt.

  • Har NRK noen tanker om profilen på sin påskejournalistikk?
  • Er meningen å skremme folk fra fjellet og ned i tv-stolen?
  • Hvorfor lage forhåndssaker om alle tenkelige påskeulykker?
  • Er det ikke bedre å se hva som skjer, og lage saker om det?

28 prosent av oss drar til fjells i påska. 26 prosent hadde i år den herligste ferien i manns minne. Villreinen sto ikke i veien for oss, vi gikk ikke gjennom isen og vi ble ikke snøblinde – selv om sola skinte hver dag.

De 5 prosentene av befolkningen som bor i Troms og Finnmark, hadde det ikke herlig. Der var det krise. Men det oppdaget ikke NRK før hylende nordlendinger gjorde dem oppmerksomme på det. Den krisa sto ikke på NRKs påskeplaner.

Nei, der sto det enda en app: RegObs fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble anbefalt som «eit fabelaktig hjelpemiddel», av skredekspert Albert Lunde. Som har oppdrag som observatør for NVE i Jotunheimen.

Selv observerte jeg flere skigåere med randonee-ski, på min vei opp på fjellet. Dette er en slags slalomski som du også kan gå bortover og oppover med. De er det nye nå, for folk som vil kjøre fort ned fra fjellet.

Men: Noen av dem kjørte nedover med fellene på. Feller holder skiene fast i motbakkene, og skal tas av før man kjører ned. Ellers bremser de farten. Her var det imidlertid flere som åpenbart ikke var klare for full fart. Ploget gjorde de også.

Dette, Dagsrevyen, er en sak:

  • Lurer sportsbutikkene utrente skiløpere til å kjøpe farlig utstyr, som de ikke behersker?

Det er dette også:

  • Hva vet skiløpere flest om å ferdes i farlig terreng, nå som de får all informasjon i apper?

Og dette:

  • Er vi blitt for teknologiavhengige? Går vi og stirrer på telefonen når vi burde nytt utsikten?

Før neste påske, må dere tenke på dette:

  • Hvilke kritiske spørsmål stiller vi dem som skremmer med skred, snøblindhet og beinbrudd?
  • Hvem kan teste de teknologiske nyvinningene som produsentene kommer med før påsken?

Blir det nok en knallpåske, så spre litt glede når den er over – og ikke skriv om hvor ille bilkøen blir. Det er så dumt når dere dagen etter må skifte tittel fra «Venter store køer i dag og i morgen» til «Svært rolig i påsketrafikken mandag».

Og skal dere snakke om skredfare med Røde Kors-presidenten, så ikke gjør det på Tryvann.

Til toppen