Pressens Faglige Utvalg (PFU)-møte. Her fra et tidligere møte.

Full splid i utvalget:

Aftenposten brøt ikke god presseskikk i artikkel om barn som ble brukt som IS-sexslave

Svært stor uenighet i utvalget mellom allmennheten og pressens representanter. Fire stemte for - tre stemte mot.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I dag behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en klage mot Aftenposten.

Klager er en barnevernspedagog som har forsket på jesidiske kvinners overlevelsesstrategier, som reagerer særlig på eksponeringen av en 12 år gammel jente.

Klagen omhandler 4.8 i Vær varsom-plakaten (se fakta).

- Utvalget har konkludert med at Aftenposten, etter en samlet vurdering, ikke har brutt god presseskikk, uttalte PFU-leder Alf Bjarne Johnsen onsdag formiddag.

Vær varsom-plakatens punkt:

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Klagen omhandler en artikkel fra november i fjor, der Aftenposten skriver om jesidiske kvinner og barn som var blitt holdt som sexslaver av terrororganisasjonen Den islamske staten (IS).

Aftenposten var tilstede da en 12 år gammel jente etter fire års fangenskap, ble gjenforent med familiemedlemmer i Irak.

PFU-sekretariatet innstilte på at Aftenposten, etter en samlet vurdering, ikke har brutt god presseskikk, som ble fulgt i utvalget.

- Man går seg vill her

Allmennhetens representanter i utvalget, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes og Kristin Taraldsrud Hoff, reagerte alle på publiseringen og skilte seg i så måte fra de andre i utvalget. 

Et stykke ut i debatten tok allmennhetens representant Kristin Taraldsrud Hoff ordet og varslet at hun ville ta dissens.

- Jeg mener at man går seg vill her. Det er absolutt ingen som mener at overgrepene mot jesidiene ikke skal rapporteres. Poenget er: Er det nødvendig å identifisere en 12-åring for å få fram det poenget? Mitt svar på det er: Nei. Det bidrar ikke, marginalt engang, for at vi alle skal tro på de grusomheten som har skjedd. 

Liv Ekeberg, som representerer journalistene, tok til orde for at denne saken har mange sammenlikningstrekk med en sak tilbake i 2017, der utvalget konkluderte med at publiseringen var innenfor de presseetiske rammene.

Da konkluderte de med at NRK ikke brøt god presseskikk da de identifiserte en 11 år gammel jente som tok av seg bombebeltet og unnslapp Boko Haram.

- Jeg synes det er vanskelig å argumentere for at vi skal være strengere nå, uttalte Ekeberg.

Flere i utvalget reagerte også på at Aftenposten hadde brukt etternavnet på jenta i bildeteksten - og regnet med at det var snakk om en glipp fra avisa.

I klagen viser barnevernspedagogen til at barnet er i en sårbar situasjon og at muligheten for sjokk og traumer er til stede, hos både barnet selv og familien.

«Klager er usikker på hvor informert samtykket er. Det påpekes at i en globalisert verden vil Aftenpostens artikkel være tilgjengelig for hele jesidi-samfunnet, så vel som for IS-overgripere. Ifølge klager vet man at IS – ut fra slik medieomtale - kan reagere med hevn på de som sitter igjen. Klager har også kjennskap til at mange jesidiske kvinner har følt seg presset til å bli intervjuet og fått reaksjoner i etterkant. Klager spør om det er andre etiske retningslinjer for journalistisk arbeid utenfor Norge: Ville Aftenposten identifisert en 12 år gammel norsk voldtatt jente, med fullt navn og bilde?»

I sitt tilsvar til PFU skrev Aftenposten at de mente et informasjonsbehov rundt krigen var tilstede - og at de har fått samtykke fra familien, et mottakssenter og jenta selv.

«Slik Aftenposten ser det, har klager et ensidig utgangspunkt. Historier som dette kan bidra til å menneskeliggjøre dem som er blitt dehumanisert av IS», skriver avisa.

Powered by Labrador CMS