Aftenposten får kjeft fra PFU: Brukte manipulert hestebilde på magasinforside

PFU vedtok torsdag en uttalelse som slår fast at Aftenposten opptrådte kritikkverdig med en forside på A-magasinet før jul. 

Dette etter klager fra Kyrre Lien og Eskil Wie, som reagerer på at avisa brukte en manipulert fotomontasje for å illustrere en sak om hester. 

PFU er i uttalelsen ikke like skarp som klagerne, og understreker at dette er en illustrasjon og ikke ment å være et reportasjebilde. 

Imidlertid er PFU enig i at det ikke er godt nok opplyst for leseren at bildet er manipulert, og derfor får Aftenposten kritikk fra utvalget. 

Dette uttaler PFU - derfor ble Aftenposten felt: 

Sak 384/15 – Kyrre Lien (A) og Eskil Wie Furunes (B) mot Aftenposten (A-magasinet)

Klagen gjelder et forsidebilde på Aftenpostens A-magasin av en flokk hester i fullt sprang. Tittelen på forsiden, «Rir flere hester», viste til en lengre reportasje om den økende hesteinteressen blant folk: Flere rir, og flere investerer også i dyre konkurransehester.

Klagerne er to som – uavhengig av hverandre – mener Aftenposten har brutt punkt 4.11 i Vær Varsom-plakaten (VVp), fordi A-magasinets forsidebilde er manipulert, noe det ikke er opplyst om. Klagerne argumenterer for bruddet med henvisning til flere bilder med omtrent samme motiv, hentet i basen til illustrasjonsbyrået Shutterstock. Etter klagernes mening viser de vedlagte bildene at hestene på A-magasinets forside opplagt ikke løper sammen, og at bildene er manipulert. Klager A anfører at problemet oppstår «når forsidebildet for det utrente øyet fremstår som et autentisk fotografi, men i virkeligheten er digitalt konstruert». Etter klagernes mening bryter publiseringen ned det journalistiske fotografiets troverdighet.

Aftenposten avviser klagene, og mener det er åpenbart at forsidebildet er et «symbolfoto», ikke et forsøk på visuelt å dokumentere at stadig flere nordmenn rir. Avisen avviser også at den har forsøkt å skape et falskt inntrykk og lure sine lesere, og understreker at et slikt bilde aldri ville blitt brukt i selve reportasjen. Det opplyses at redaksjonen har en streng praksis når det gjelder bilderetusjering og -manipulering, at det aktuelle bildet er hentet fra Shutterstock-basen hos Scanpix, og at bildet er brukt uendret. Etter Aftenpostens mening er bildet også tydelig kreditert på innholdssiden. Redaksjonen erkjenner imidlertid at bildet burde vært merket som «omslagsillustrasjon» eller «fotomontasje», og A-magasinet har derfor publisert en presisering om dette i ettertid. For øvrig mener Aftenposten at en montasje i seg selv ikke innebærer en krenkelse.

Pressens Faglige Utvalg minner om hva som står i punkt 4.11 i VVp: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.»

Bakgrunnen for punkt 4.11 er altså knyttet til ambisjonen om å bevare tilliten til presse-fotografiet, som besitter den sentrale funksjonen å dokumentere situasjoner og hendelser. Presse-fotografiet skal gi oss en mest mulig sannferdig gjengivelse av virkeligheten. I lys av dette blir manipulerte bilder problematiske, ettersom de kan bidra til å svekke denne troverdigheten som journalistikken også ellers er så avhengig av. Av den grunn skal manipulerte bilder bare brukes unntaksvis.

I dette påklagede tilfellet konstaterer utvalget at bildet imidlertid ikke er benyttet for å dokumentere, men for å illustrere. Reportasjen som forsiden viser til, handler ikke om de avbildede hestene, men om den økende hesteinteressen generelt. Forsiden er altså et forsøk på å illustrere poenget om at flere rir.

Utvalget noterer seg også at det ikke er bestridt at det påklagede bildet er en montasje. Etter utvalgets mening er det derfor siste setning i punkt 4.11 som er det sentrale. Spørsmålet er hvorvidt det tydelig fremgår at det handler om en montasje, og om det var presseetisk akseptabelt å publisere uten å opplyse at det handlet om et manipulert bilde.

Selv om man isolert sett kan oppfatte bildet som et autentisk foto, mener utvalget at det åpenbart fremstår som en illustrasjon og ingen dokumentasjon av virkeligheten, spesielt sett i lys av reportasjens innhold. Men at det fremstår som en illustrasjon, er ikke ensbetydende med at man oppfatter at bildet er manipulert.

Slik utvalget leser VVp-punkt 4.11, er prinsippet strengt: Manipulerte bilder kan bare benyttes som illustrasjon når det er åpenbart at det dreier seg om en montasje. Når så ikke er tilfellet her, mener utvalget at Aftenposten i det minste skulle merket bildet som en montasje eller som manipulert, slik redaksjonen også selv har erkjent. Utvalget merker seg at det ble publisert en presisering i ettertid, men utvalget kan ikke se at den fullt ut oppveier det opprinnelige overtrampet.

Aftenposten har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 18. februar 2016

Alf Bjarne Johnsen, Tone Angell-Jensen, Alexander Øystå, Liv Ekeberg, Eva Sannum, Henrik Syse, Reidun Førde