Aftenposten tar 379 kr per måned for alt, og snart kommer et premium-tilbud som koster enda mer

Øker opplagsinntekter, men varsler fortsatt krevende år – og avviser ikke nye kutt i 2015: - Vi må ta litt «måned for måned» i år, sier Espen Egil Hansen.

Aftenposten ble utropt som en av opplagsvinnerne etter gårsdagens presentasjon av opplagstall. Og sant nok øker godkjent netto opplag fra 214.026 til 221.659, med hele 7.633 abonnenter og 3,57 prosent.

Men bak tallene ligger også en solid nedgang:

Papiropplaget er nå på «bare» 187.694 (antall aviser), med et kraftig fall fra 2013. Det synes også på lesertallene fra TNS, som forteller at (papir)avisa har mistet 82.000 lesere (antall personer), fra 658.000 i 2013, til 576.000 i 2014.

- Folk bruker abonnementet sitt

Med stadig flere plattformer, modeller og abonnementstyper, blir det vanskeligere å måle både opplag og lesere. Det har gjort årets tall omstridt, og etter gårsdagens presentasjon fortsatte diskusjonen rundt flere bord.

Klassekampen og DN.no har blant annet omtalt denne diskusjonen, der spesielt Dagblad-redaktør John Arne Markussen kritiserer opplagstallene for å være i beste fall utydelige.

Flere har også påpekt «engangseffekten» Schibsted har fått av å «tvinge» tidligere weekend-abonnenter til å bli helukes digitale abonnenter, med papiravis i helgene.

Slik svarte Aftenpostens ansvarlige redaktør og direktør Espen Egil Hansen på dette overfor Medier24 etter gårsdagens presentasjon:

- Vel, det er helt feil måte å se det på. Det er riktig hvis du kun teller papir og tror det er papiret som skal bringe oss videre for all framtid. Men det er ikke slik, det er innholdet vårt og de som abonnerer på det som er viktige for oss, sier han.

Kritikerne hevder at folk nå betaler for et produkt de ikke bruker. Og at opplagstallene ikke forteller reklamekjøperne om hvor mange som faktisk leser Aftenpostens tradisjonelle avis på papir eller digitalt. Redaktøren er ikke enig i dette:

- Vi ser at folk bruker produktene de har tilgang til. Og ja, vi har en del abonnenter som leser papir i helgene, og digitalt gjennom hele uka. Det ser vi tydelig på bruken, sier Espen Egil Hansen.

Og fastholder:

- Vi sjeler ikke til opplagstallene når vi velger modell. Vi har enkelt og greit valgt en modell som vi tror raskest konverterer til digitale leservaner. Og som er enkel å bruke, sier Aftenposten-sjefen.

Lanserer premium

- Er trenden nå at folk går fra papir til mer og mer digitale produkter?

- Ja, det er en god del som går fra papir og komplett til eAvis eller A+ på iPad, og rent digitalt abonnement. Men vi ser også at noen begynner digitalt og går til papir. Så det går litt begge veier, sier Espen Egil Hansen til Medier24.

Aftenposten har nå tre forskjellige abonnementstyper:

• Komplett - med avis levert hjem hver dag, og digital tilgang til eAvis/Aftenposten+ og alle saker på Aftenposten.no.

• Det mye omtalte «Helg+digital» der man får papiravis torsdag til søndag, og digital tilgang hele uka til både eAvis/+ og nettavisa.

• Og: Kun digital - det vil si tilgang til både eAvis/Aftenposten+ og alle saker på nettavisa.

Avisa priser sine abonnenter fordelaktig for dem som er rene digitale abonnenter; 379 kroner måneden for komplett, 299 for helg+digital - og 199 for deg som bare er digital. Men det betyr også ingen enhetskostnader til trykk og distribusjon.

- Så drømmen er kun digitale abonnenter og ingen tradisjonelle distribusjonskostnader?

- Vel, jeg er ikke så opptatt av hvor folk leser Aftenposten. Jeg leser mye på papir selv. Mange av de som abonnerer på Aftenposten har et sterkt forhold til papiravisa, og vil fortsette med det. Samtidig ser vi at de yngre generasjoner gjerne bruker digitale kanaler. Og vi skal serve alle.

Under presentasjonen tirsdag, lanserte Aftenpost-sjefen også planer om å lansere et «premiumprodukt». Nøyaktig hva det vil fylles med, ville ikke redaktøren si. Men nå skal de som vil få lov til å betale enda mer for abonnementet sitt:

- Ja, dette vil bli dyrere enn dagens komplett-abonnement.

- Fortsatt krevende år

Espen Egil Hansen har flere ganger pekt på at det nå utpeker seg «to forskjellige måter» å finansiere journalistikken på:

Abonnementsmodellen med store brukerinntekter. Og den andre varianten der trafikken må være størst mulig og ikke så store brukerinntekter. I så måte står Aftenposten og konsernsøster VG på hver sin side og retning i bransjen.

- Til syvende og sist er det viktigste at vi klarer å finne en forretningsmodell der vi får dette til å gå rundt.

- Og det klarer Aftenposten nå?

- Jeg er optimist, og tror vi skal klare dette. Men vi har fortsatt noen krevende år foran oss. Annonsemarkedet på papir faller fortsatt raskt og vil gjøre det. Men de modellene vi har valgt, ser ut til å fungere for opplagsinntektene, sier Hansen.

Og sant nok: I 2014 økte opplagsinntektene med 8 prosent. Ved inngangen til 2014 passerte opplagsinntektene annonseinntektene. Som Aftenpost-sjefen uttalte til Medier24 i denne saken for noen uker siden:

• Aftenposten: – Vi blir mer og mer avhengig av abonnentene våre

Men det handler som kjent også om at annonseinntektene faller kraftig på papir. Uten at Aftenposten har trafikk eller annonseinntekter på nett til å ta av for dette. «Min store bekymring er at vi ikke øker de digitale annonseinntektene», sa Espen Egil Hansen til Medier24 for noen uker siden. Det er først og fremst rubrikk, som eiendom og stilling, som faller - mens merkevare fortsatt går greit.

- Hvordan ser 2015 ut nå - kan det bli nye kutt?

- Jeg kan ikke utelukke noen ting. Jeg tror alle mediebedrifter står i en krevende tid. Vi er konjunkturutsatte, og må ta litt måned for måned nå.