Redaktør Alexander Killingberg i Fosna-Folket under skituren for å gjenskape fluktruta til jødene under andre verdenskrig.
Redaktør Alexander Killingberg i Fosna-Folket under skituren for å gjenskape fluktruta til jødene under andre verdenskrig. (Bilde: Alexander Killingberg)

FREDAGSPRATEN:

Alexander skulle lage en liten reportasje. Endte med dokumentarfilm, historisk skitur og tårevått møte med jødiske ofre for verdenskrigen

– Det ballet skikkelig på seg, sier redaktør Alexander Killingberg (27) i Fosna-Folket.

Lokalavisredaktøren Killingberg har alltid vært historieinteressert og derfor også opptatt av lokale hendelser under krigen.

Spesielt var det én historie han hadde bitt seg merke i, nemlig jødenes flukt fra Leksvik til trygge Sverige under andre verdenskrig.

– Da jeg var 10 år gammel leste jeg om flukten i 1942. Nå har jeg lest boken Operasjon Oleander 10-15 ganger og har tenkt på å gå den samme fluktruten i noen år. Plutselig fikk jeg tilbud om å bli med. Det var da det ballet skikkelig på seg, smiler han.

 

Måtte flykte raskt

Historien som Killingberg ville fortelle handlet om Anne Ruth Klein og moren Irene.

Anne Ruth var bare fire år gammel da tyskerne arresterte og deporterte jøder i Norge. Da gjemte hun og moren sin seg på Moan-gården og senere Moan-setra i Leksvik i Nord-Trøndelag.

Slik så jødiske Anne Ruth Klein på fire år ut før flukten fra Leksvik til Sverige under andre verdenskrig.
Slik så jødiske Anne Ruth Klein på fire år ut før flukten fra Leksvik til Sverige under andre verdenskrig. Foto: Privat

Onde krefter hadde fått nyss i at den lille familien oppholdt seg på gården og dermed måtte de rømme raskt. Eneste veien til Sverige gikk på ski, men moren Irene hadde aldri før stått på ski. Det hadde ikke fireåringen heller.

Turen var på omtrent 13 mil i iskulde og man kan bare forestille seg å flykte i frykt for å havne i en konsentrasjonsleir i Polen. Turfølget måtte dra flyktningene opp bakkene.

– Dette er en viktig og god historie, for verdenshistorien kommer til Fosen. Men utgangspunktet var jo at jeg skulle bare ta noen bilder og kanskje skrive en sak, sier Killingberg.

 

Komponerte musikken selv

Men den gang ei. Plutselig dukket det opp en tanke om å lage en videoreportasje, så han begynte å filme underveis. Men det viste seg raskt at det var nok materiale til en minidokumentar.

– Men da jeg begynte å klippe, så viste det seg at den havnet på 30 minutter. Og en dokumentar må jo ha musikk, så da måtte jeg komponere det også, sier han lattermildt.

Her ser du traileren til dokumentaren:

For dem som kjenner Killingberg, så vet de at han er en svært habil gitarist.

– Musikkrettigheter er dyrt, så det er bedre å lage selv. Dessuten kjenner jeg historien godt og fikk en ide. Dama er med som korist, forteller 27-åringen.

Uten noen som helst utdanning eller erfaring innen film, kastet lokalavisredaktøren seg ut på dypt vann. Alt han kan om filmredigering lærte han av en tidligere ansatt og ifølge ham selv, så bærer nok filmen noe preg av dette.

Men med en sterk vilje, så fikk han det til – på toppen av sitt vanlige virke.

 

Sov på sofaen på jobb

– Man skulle tro at å være lokalavisredaktør er slitsomt nok, om man ikke skal lage dokumentar i tillegg?

– Ja. Selve turen tok en helg og filmredigeringen gjorde jeg på natta. Jeg sørget for å være ferdig med avisjobbingen i 18-19-tiden på kvelden og redigerte til 03-04 om morgenen, sov på jobbsofaen og startet i Fosna-Folket igjen i sju-åtte tiden om morgenen.

Men Killingberg hadde ingen planer om å stopp der. Redaktøren tenkte at de måtte vise den fram for et større publikum – og ikke bare på nett.

En sliten Alexander Killingberg, redaktør for Fosna-Folket under turen der de gjenskapte fluktruten til jødene fra Leksvik til Sverige.
En sliten Alexander Killingberg, redaktør for Fosna-Folket under turen der de gjenskapte fluktruten til jødene fra Leksvik til Sverige. Foto: Privat

– Vi måtte jo ha premierefest! Så vi leide kultursalen i Leksvik og det ble veldig populært med to visninger, der den ene var fullsatt. Folk satt i trappa for å få det med seg, forklarer han.

Hovedpersonen selv, Anne Ruth Klein, fløy inn fra Nederland og mange av etterkommerne etter dem som hjalp jødene over til Sverige satt på første rad.

Og det var flere med tårer i øynene på første rad, sier Killingberg.

Slik så det ut da turfølget gikk Leksvik - Sverige. Her fra Meltingvatnet.
Slik så det ut da turfølget gikk Leksvik - Sverige. Her fra Meltingvatnet. Foto: Alexander Killingberg

– Det var veldig fint å få den responsen, for jeg var veldig spent der jeg satt. Enten kunne det gå rett til helvete, eller riktig så bra. Heldigvis ble det godt mottatt.

– Hva tenker du om prosjektet nå i ettertid?

– Vel, det ble nok en del mer enn jeg hadde tenkt, men morsomt var det. Og responsen viser at det var verdt slitet. For slitsomt var det for en som ikke har gått på ski på fire år.

Til toppen