Mari Velsand er direktør i Medietilsynet.
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. (Foto: Medietilsynet)

Allmennkringkastingsrapport 2017: NRK hadde for lite nynorsk og et for dårlig ungdomstilbud på samisk

- Vi tar kritikken på høyeste alvor, og har allerede satt oss som ambisjon å bli unge samers førstevalg, sier direktør i NRK Sápmi, Mona Alette Solbakk.

Allmenkringkastingsrapporten for 2017 er klar, og Medietilsynet konkluderer med at allmennkringkasterne i all hovedsak oppfylte sine forpliktelser i fjor - med to unntak for NRK sin del.

Det er knyttet til at nynorskandelen i NRK er for lav og at de ikke har et tilstrekkelig tilbud til ungdom på samisk, ifølge rapporten

– Både de kommersielle radiokanalene, P4 og Radio Norge, og NRK oppfylte i det store og hele sine allmennkringkastingsoppdrag i fjor. Det samlede allmennkringkastingstilbudet ga befolkningen et rikt og mangfoldig programinnhold gjennom 2017. Allmennkringkastingen bidrar dermed til en bred og åpen samfunnsdebatt og fyller en funksjon som fellesarena, noe som er viktig for et velfungerende demokrati, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet i en pressemelding. 

 

Ikke nok nynorsk i NRK

I pressemeldingen konkluderer Medietilsynet med at det er brudd på to krav for NRK sin del.  

– Medietilsynet har kommet til at det foreligger brudd på to av kravene som stilles til NRKs programvirksomhet. Dette gjelder kravet om jevnlige program for unge på samisk, og kravet om 25 prosent nynorsk på radio, tv og nett, sier Velsand i pressemeldingene. 

Og de forventer at NRK forbedrer seg på bruk av nynorsk. 

- Andelen nynorsk på NRKs tv-kanaler var i gjennomsnitt 23,8 prosent, på radio 23 prosent og på nett 16 prosent. Her forventer vi at de tiltakene NRK har beskrevet overfor Medietilsynet prioriteres, slik at vi kan se en forbedring på disse områdene framover, sier Velsand.

I pressemeldingen skriver de at også de kommersielle kanalene har hatt sine svakheter i løpet av 2017.

– Også de kommersielle radioaktørene har noen svakheter i sitt innholdstilbud i 2017, men holder seg innenfor kravene som ligger i konsesjonen. Jeg håper kanalene tar med seg bredden i sitt programtilbud videre, selv om dagens allmennkringkastingskrav bortfaller, sier Velsand i pressemeldingen. 

 

NRK har tre tiltak for å øke nynorskbruken

Marius Lillelien er mediedirektør i NRK, og forteller at de jobber med å øke nynorskandelen i sine kanaler. 

Mediedirektør i NRK, Marius Lillelien.  Foto: Junge, Heiko

- Det handler om å øke antallet som skriver på nynorsk på nrk.no. Det konkrete der er at de som behersker begge målformer, skal skrive først og fremst på nynorsk, sier Lillelien til Medier24. 

På radio er det P2 som sliter mest med nynorskandelen, og Lillielien forteller at de jobber med å øke andelen som bruker nynorsk både blant programledere og kildene de bruker.

- Vi har et prosjekt gående som ser på hvilke stemmer og kilder det er som er på P2, og vi ser at den kanalen er mer Oslo-orientert enn de øvrige radiokanalene våre, så det jobber vi med uavhengig av nynorskandelen, men det vil også gi utslag på nynorskandelen, sier han.

På tv, og spesielt på NRK3, er løsningen for NRK å se på tekstingen av programmer. 

- På tv er det NRK3 som hovedsakelig ligger under kravet. Vi jobber med å øke nynorsktekstingen på TV generelt, og ettersom det er lite eller ingenting som lages først og fremst for NRK3, så vil det også øke nynorskandelen på NRK3, sier han. 

 

Har startet med utvikling av nye konsepter

Mona Alette Solbakk er direktør i NRK Sápmi, og forteller at de allerede har satt i gang en rekke prosjekter for å gjøre ungdomsprogramtilbudet på samisk bedre. 

MONA SOLBAKK - fersk direktør i NRK Sápmi.
Mona Solbakk, direktør i NRK Sápmi. Bilde: 

- Vi fikk kritikk for dette i fjor også, og var fullt klar over at vi sannsynligvis kom til å få gjentagende kritikk i år. Vi tar kritikken på høyeste alvor, og har allerede satt oss som ambisjon å bli unge samers førstevalg, sier Solbakk til Medier24. 

Hun sier at de har satt igang en rekke tiltak, men at man ikke ser resultatene av disse i regnskapet for 2017, men har stor tro på at det kommer til å se bedre ut når regnskapet for 2018 kommer. 

- Vi har begynt å snu organisasjonen og produksjonen den veien, og i fjor satte vi i gang flere prosesser og prosjekter. Et av prosjektene jeg er utrolig glad for, er NRKUrbi, samenes svar på Urørt, sier hun. 

I tillegg til NRKUrbi, trekker hun fram prosjektet #Samish, som skal utfordre og skape debatt i det samiske ungdomsmiljøet. 

Til toppen