Marie Simonsen i solveggen på «Dagblad-huset» i Arendal sentrum. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Arendalsuka er litt som leirskole for voksne, sier Marie Simonsen. Hun er klar for å dekke sin ellevte valgkamp. Og ser gjerne at Frp taper

Marie Simonsen (55) har gått av som politisk redaktør og kan nyte en litt friere rolle. Men hun vil ikke bli en sånn gammel grinebiter: - Alt var ikke bedre før!

- Er jeg kommet opp i Harald Stanghelle-ligaen nå?

Marie Simonsen (55) spør muntert. Og for ordens skyld, hun tar ikke en sigarett: Den politiske kommentatoren har for lengst sluttet å røyke, satiren i Bård Tufte Johansens skikkelse har gått ut på dato.

Marie Simonsen

  • 55 år
  • Kommentator i Dagbladet, politisk redaktør samme sted fra 2003 til 2016.
  • Har profilert seg blant annet på temaer som kjønn og likestilling. Ofte omstridt, og skaper stort engasjement.
  • Har jobbet i Dagens Næringsliv (1985-1997), VG (1997-2003) og Dagbladet.

Vi sitter på terrassen til Dagbladets faste leide hjem i Arendal, et steinkast fra Pollen, hvor det denne uka er et politisk show uten like i Norge.

Simonsen gikk i fjor av som politisk redaktør og er dermed «bare» kommentator.

Hun er riktignok bare 55 år, langt yngre enn nevnte Stanghelle. Man har til gjengjeld en solid rekord på CV-en:

- Jeg tror jeg er den lengstsittende politiske redaktøren noen gang!

- Men hvordan føles det å bare være kommentator?

- Det er jo egentlig ganske deilig. Det er en rolle med mange krav, du skal definere Dagbladet utad og forme avisas meninger til en hver tid. Nå har jeg en langt friere rolle, sier hun.

 

En politisk leirskole

Dagbladet er på plass med rundt 10 journalister og kommentatorer i Arendal, omtrent som før. Simonsen er fornøyd med det meste og gleder seg til årets Arendalsuka, kanskje med ett unntak: At partilederdebatten er flyttet fra torsdag og ble holdt allerede mandag kveld.

For avisas og husets del betyr det at det faste nachspielet ikke blir som vanlig.

Det er jo helst etter partilederdebatten. Men ukas største nachspiel på en mandag blir litt heftig. De fleste skal jo jobbe resten av uka.

Så er det også en mer saklig bekymring for denne endringen:

- Det kan nok bety at politikerkorpset blir her ganske kort. Med partilederdebatten senere i uka har vi fått en slags oppbygging. Nå blir det en nok en avkorting her, og ikke den samme stigningen i programmet, frykter Simonen.

Det blåser gjerne rundt Marie Simonsen - men hun møter ikke så mange troll i Pollen. Her er det stort sett langt hyggeligere.
Det blåser gjerne rundt Marie Simonsen - men hun møter ikke så mange troll i Pollen. Her er det stort sett langt hyggeligere. Foto: Gard L. Michalsen

Men bortsett fra det, har hun store forventninger til uka. Og snakker godt om arrangementet rundt dammen i Arendal sentrum, i denne sammenheng er kanskje andedammen et riktig begrep.

- Hvorfor er Arendalsuka viktig?

- Det er her «makten» samles. Og da snakker vi ikke bare om Erna Solberg, men vel så mye de bakmennene, lobbyistene, alle som påvirker og organisasjonene.

- Det idelle med å være her i «Pollen» er også at du går på alle hele tida. Det er et bittelite område med alle arrangementer samlet innenfor noen få minutters avstand, sier Simonsen.

For journalister og kommentatorer er det ikke nødvendigvis de åpenbare nyhetene og debattene som er det viktigste:

- Dette er en unik anledning til å møte mange kilder. Du får gjort mer kildearbeid her på én uke enn et halvt år ellers!

 

«Komme seg ut av Oslo»

- Men dette er jo litt «folk fra Oslo som møter andre folk fra Oslo»?

- Nja, er det en sånn sak du skal lage? Jeg kjenner jo lusa på gangen...

- Nei, det var mer et spørsmål for å få et godt svar fra deg.

- Vel, det er kanskje mange fra Oslo her - men det er ikke slik at vi møter hverandre hele tida i Oslo. Her treffer du på folk du vanligvis ikke omgås, du får utvidet perspektivet og treffer på mennesker fra helt andre miljøer.

- Det er unektelig litt «leirskole for voksne». Som Øyafestivalen for politiske journalister. Og så er det gøy å komme seg ut av redaksjonen. Alle dere som er så opptatt av at vi ikke skal sitte bak pulten innenfor ring 2, nå er vi ute og møter masse folk!

 

Dagblad-trio møtes til middag i Pollen. Fra venstre: Marie Simonsen, Martine Aurdal og Ola Magnussen Rydje.
Dagblad-trio møtes til middag i Pollen. Fra venstre: Marie Simonsen, Martine Aurdal og Ola Magnussen Rydje. Foto: Gard L. Michalsen

 

- Nå sitter vi til vanlig utenfor ring 2, da, skytes det inn fra sidelinjen. Det er Dagblad-kollega Martine Aurdal som er på terrassen for å trekke litt frisk luft, og peker på det faktum at mediehusets lokaler på Hasle er langt fra Oslo sentrum.

- Jeg tror i hvert fall at det er sunt at vi kommer oss ut litt. Da jeg begynte i pressen, altså i «Silurtiden», så reiste vi mer ut. Dette internett er kommet for å bli - vi kan jobbe fra hvor som helst. Det blir bedre saker av å snakke med folk. Dette er litt som gamle dager på Tostrupkjelleren, den gang det gikk an å gå ut for å ta en pils etter jobb.

- Og at journalister bare omgås sine kilder, vel, det er jo klart vi skal snakke med kildene våre.

- Det er visst også ganske mange tusen vanlige folk her, skal vi tro arrangøren?

- Ja, defintivt! Arendalittene går jo masse rundt her, og det er tilreisende fra Sørlandet. På toget ned hit i går møtte vi en mormor fra Oslo som reiste til Arendal hver sommer. Dette er et «lavterskeltilbud». Når jeg går rundt i byen så kommer det alltid folk bort for å snakke.

- Du kan også se både Erna og Jonas tusle rundt her i gatene - sånn som du ellers ikke ser dem i Oslo. Akkurat det er ganske fint, at vi kan være et slikt annerledesland, hvor hele den politiske toppledelsen kan rusle rundt i en småby. De har selvsagt beskyttelse, hvis du ser godt etter. Men det er ikke 30.000 politifolk rundt dem.

Marie Simonsen mener Arendalsuka også har betydd noe for å vise den politiske dynamikken i hvordan politikk blir til - og hvor mange som er med å påvirke.

Så er den også et poeng i seg selv, der politikerne ikke i samme grad har regien over valgkampen.

- Politikerne er litt ambivalente; de vil gjerne ha full kontroll over sin egen valgkamp. Men her er det noen andre som tar regien. Og det er fint!

 

Synes verdidebatt blir ganske smått

Den lange valgkampen er blitt et typisk norsk begrep for at valgkampen gjerne begynner flere år før valget. For Senterpartiet har den definitivt det. Et lite parti som Venstre har kavet motstrøms lenge. Mens Arbeiderparti virkelig har fått motvind på oppløpet, noen uker før valget.

Marie Simonsen har vært på ferie de siste ukene og sånn sett bare fulgt den norske tidlige valgkampen litt på avstand.

Det har kanskje gitt noen perspektiver:

- Den der norske verdidebatten, det blir veldig smått. Det er veldig lite viktig. Det er selvsagt noe man snakker om for å få oppslutning, men det man går til valg på og som betyr noe for folk er jo helsevesen, skole, ting som betyr noe for alle mennesker i hele landet. Det viser jo også alle valgundersøkelser: Innvandring er ikke noen viktig sak for velgere flest.

2003: Marie Simonsen som fersk politisk redaktør møtte blant andre statsminister Kjell Magne Bondevik på et jubileumsarrangement hos Nationen.
2003: Marie Simonsen som fersk politisk redaktør møtte blant andre statsminister Kjell Magne Bondevik på et jubileumsarrangement hos Nationen. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

- Du har fulgt noen valgkamper. Er det noe spesielt med årets versjon?

- Ja, blant annet at de begynner så tidlig nå. Før var det jo ferie på sommeren, og det var bare Carl I. Hagen som fulgte med og visste akkurat når han skulle oppsøke avisene med sine utspill, minnes Simonsen.

- Forøvrig tror jeg ikke alt var bedre før. Hvis du googler litt, så vil du se at Arbeiderpartiet og Høyre «alltid» har beskyldt hverandre for å drive en skitten valgkamp. Det nye er at vi nå ser det som en del av «lik & del» og strategier på sosiale medier.

- Men det har ikke vært så mye sleiking opp etter ryggen på imamer før?

- Kanskje ikke akkurat det uttrykket, men vi hadde jo friske politikere før! Som Lars Sponheim og Thorbjørn Berntsen.

- Jeg vil heller si at det er omvendt: Valgkampen er blitt mye mer striglet, og så vekker det større oppsikt nå når det blir litt temperatur. Nå går alle rundt med en stor frykt for å si noe feil, og så gjentar de det samme budskapet om og om igjen.

- En politiker som Trygve Slagsvold Vedum - han har i hvert fall et klart budskap. Heldigvis og dessverre er det små forskjeller i norsk politikk, det er jo ikke så langt fra Ap til Høyre. Men det kan også bli litt kjedelig.

 

Ja, Frp står langt fra Dagbladet

- Hva er egentlig medienes oppgave i en valgkamp?

- Som alltid handler det om å få nyheter ut. En nyhet, et utspill, en avsløring, noe som setter dagsorden alle steder er selvsagt gøy, sier Marie Simonsen.

- Ellers så er det jo nesten rørende mye opplysningsarbeid vi også driver med. Vi sammenligner partiprogram, forklarer hvor partiene er uenig. Undersøkelser viser jo at tradisjonelle medier fortsatt er viktige for folks oppfatning av politikken.

- Og så skal dere mene noe - du og dine kolleger. Tar dere også stilling til selve valget?

- Jeg tror ikke Dagbladet så ofte har sagt at vi skal stemme på det ene eller det andre. Men vi har advart mot å stemme på noen - på Frp. Det var vel en valgkamp der Siv Jensen forklarte et dårlig valgresultat med å holde opp et eksemplar av Dagbladet. Da tror jeg hun har litt stor tillit til vår makt!

- Så det er ingen stor nyhet at du gjerne ser et regjeringsskifte?

- For å si det sånn: For fire år siden hadde jeg seriøst vurdert å begynne på Sporten, dersom de rødgrønne fortsatte! Vi liker jo at noe skjer og at det er litt forandring.

- Men ja: Dagbladet står jo på vårt liberale verdigrunnlag. Og det er liten tvil om at Frp faller utenfor det verdigrunnlaget.

- Kommer Dagbladet til å mene noe på lederplass i år om valget?

- Det må du spørre politisk redaktør om!

 

Det meste blir bedre. Men noe er blitt verre

For det er altså ikke Marie Simonsen lenger - Geir Ramnefjell har nå det ansvaret.

Simonsen mener det var en naturlig endring, etter 13 år på samme post.

Før Dagbladet jobbet hun som politisk kommentator og journalist i VG, fra 1997 til 2003. Journalistkarrieren begynte hun i 1985 - da fikk hun jobb i Dagens Næringsliv, og ble der i 12 år.

Det er blitt noen år som journalist. Og det meste er blitt bedre på disse åra.

- Ja, definitivt. Jeg er ikke blant dem som skal klage og si det motsatte. Det er lettere å drive journalistikk, du har tilgang til flere kilder, det er mer konkurranse, transparens og innsyn. Papiropplaget har stupt, men mye annet har gått oppover, sier Simonsen.

Men noen ting er blitt verre:

- De stadige angrepene på pressen er ikke bra. Når folk roper om fake news, er det gjerne som en del av et politisk spill. Bare se på Donald Trump. Det er ikke sunt for samfunnet. Eller at informasjonen og diskusjonen foregår i veldig lukkede forum på internett, uten motstand, mener Simonsen.

2014: Dronning Sonja inviterte til samtale om kvinners stilling innenfor kultur og media på Slottet. Marie Simonsen (t.v.) var blant deltakerne.
2014: Dronning Sonja inviterte til samtale om kvinners stilling innenfor kultur og media på Slottet. Marie Simonsen (t.v.) var blant deltakerne. Foto:  Lise Åserud / NTB scanpix

Menneskene, gjerne mennene, som deltar i slike fora, har gjerne meninger om Dagbladet. Ofte om Marie Simonsen, og til tider ganske direkte.

Det kan være stygge ord, det kan være ukvemsord, kjønnslige beskrivelser. Og det kan være direkte trusler.

Sånt er dessverre hverdagslig for mange kvinner som deltar i samfunnsdebatten.

- Akkurat det er blitt mye verre. Det er helt ekstremt. Jeg er glad for at jeg hadde såpass lang erfaring at jeg kan takle det. Men hvis du er ung, kvinnelig journalist, så er det nok hardt.

- Påvirker det deg?

- Det er klart du tar det til deg på et vis. Jeg er glad jeg ikke er en sånn person som blir helt upåvirket av sånt, sier Simonsen.

- Og jeg tror ganske mange vurderer om de gidder dette. Det kan være en ganske slitsom rolle. Kjetil Rolness og dem blir sikkert kjempesur når jeg driver og «kjønner» det på denne måten, men det er i stor grad menn som holder på slik. Og jeg tror det handler om at de er litt mer kampaktige, vil knuffe litt. Kvinner vil ikke «krangle og slåss» på samme måten.

 

- Snakk med noen og vis dem meldingene

- Men vi snakker ikke bare om knuffing - her er det også ren hets og trusler?

- Ja, og jeg er jo blitt et slags hatobjekt for noen av disse gruppene. En gang skrev jeg positivt om Siv Jensen, jeg tror det var etter valget i 2013, om at hun hadde klart å gå inn i rgjering. Så hamret de likevel løs på meg om at jeg «hater Frp». Det var noen som påpekte at det var positivt, men det hjalp liksom ikke, de brydde seg ikke.

- Hva er dine viktigste råd til unge kvinner som opplever sånt?

- Dele det med noen! Snakke med andre, holde folk rundt seg. Ikke sitt alene med sånne meldinger. Da kan det bli tyngre. Men sånne meldiger «sprekker» jo gjerne litt når det kommer ut i offentligheten, da kan man le av det.

- Og hvis det er grovt nok: Da skal man selvsagt anmelde det. Med en gang.

- For holdningskampanjer, det hjelper ikke?

- Nei, dessverre. Det er nok ganske åpenbart.

 

Til toppen