Amedias lokalaviser bruker 25 millioner på å bryte Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten ber redaktører og journalister «verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet» og «unngå … bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».

Sammen med sex og nært slektskap, er det ingen ting som skaper sterkere bindinger og inhabilitet enn penger.

Så hva i all verden har ledelsen i Amedia tenkt når konsernet nå ber lokalavisene sine dele ut «25 millioner kroner i støtte til allmennyttige tiltak i regi av lokale lag og foreninger i de kommunene som avisene dekker»?

Noen kan jo spekulere i at konsernledelsen vil binde lag og foreninger opp til avisene for å slippe kritikk for manglende eller dårlig journalistikk. For ingen vil vel kritisere en avis som kan gi dem penger?

Andre kan spekulere i at konsernledelsen vil binde lag og foreninger opp til avisene for at lokale ildsjeler skal tipse Amedias aviser, og ingen andre, om nyheter. For alle vil vel på en eller annen måte takke for gaven?

Slike spekulasjoner er avisene forpliktet av Vær Varsom-plakaten til å unngå. Her er noe Amedia kan spekulere over:

• Hva om noen som før har kritisert lokalavisa søker om støtte, men får avslag?
• Hva om noen som har slektninger i redaksjonen søker om støtte, og får penger?
• Hva om noen som tidligere er dømt for underslag eller svindel søker om støtte?
• Hva om noen som får støtte bruker pengene til noe helt annet enn de søkte om?
• Hva om noen, meg for eksempel, spør om utdelingens kriterier og habilitetsregler?

Jeg misunner ingen av de redaktørene som må forklare hvorfor det laget har fått og den foreningen ikke har fått.

Sannsynligvis er det for seint, men jeg vil på det sterkeste oppfordre konsernsjef Are Stokstad til å avlyse hele greia. Hvis konsernet vil «gi noe tilbake til lokalsamfunnet», som han sier, så må det være god journalistikk.

Sannsynligvis vil Stokstad svare at lokalavisene allerede gir god journalistikk til lokalsamfunnene. Og det gjør de jo iblant, men jeg antar at konsernsjefen er enig i at selv Amedias lokaljournalistikk kan bli bedre.

Her er et forslag til hva Amedia kan bruke 25 millioner kroner til: Sett dem i et fond øremerket god og kritisk journalistikk om lag og foreninger, la avisene søke om midler, og gi til dem som har de beste prosjektene.

For lokalavisenes oppgave er nå en gang å drive god og kritisk journalistikk – også om lokale lag og foreninger.

Jeg kjenner mange journalister og redaktører i Amedia som mener at konsernet ikke gir dem nok penger til å lage journalistikk. Dette sies riktignok i alle konserner – og penger gir ikke automatisk god journalistikk.

Prosjektmidler fra et fond, derimot, vil gi god journalistikk. Disse pengene går til å løse en eller flere konkrete saker, ikke til faste ansettelser og varig økte kostnader – som konsernledelser med rette er redde for.

Dagbladets eierkonsern Aller er også redd for økte faste kostnader. Men Dagbladet har et fond – Dagbladets stiftelse – som bevilger penger til redaksjonens graveprosjekter. Det har gitt mange prisvinnende saker.

25 millioner kroner fra Amedia til lag og foreninger har ingen positiv effekt på lokalavisenes journalistikk.

Om pengene teknisk sett kommer fra konsernet, Amediastiftelsen eller Sparebankstiftelsen DNB, som har finansiert den andre, spiller liten rolle. Det er nemlig en jury i lokalavisene som skal avgjøre hvem som får.

Det hjelper ikke om konsernsjefen og avisredaktørene lover at de som mottar støtte vil bli utsatt for akkurat samme journalistikk som de andre. Noen vil, med god grunn, spekulere på om det kanskje ikke er slik.

Det hjelper heller ikke om de bare deler ut mindre beløp til hver støttemottaker. Vær Varsom-plakaten sier ikke at det er greit med interessekonflikter og inhabilitet hvis det bare skyldes noen tusenlapper.

Ingen ting hjelper hvis man setter seg i en situasjon «som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».

Vær Varsom-plakaten ber redaktører og journalister «verne om sin … troverdighet», og spekulasjoner er nok til troverdigheten svekkes. Avisen kan insistere så mye den vil på at den er troverdig. Det hjelper ikke.

I Sparebankstiftelsens veiledning for søkere står det at utdelingen «er ment som en årlig ordning». Så etter noen år vil lokalavisene i Amedia være inhabile overfor de fleste lag og foreninger i kommunene de dekker.

Nei, hva i all verden er det konsernledelsen i Amedia har tenkt? Det vil jeg gjerne ha svar på.