Eirik Jensen i vitneboksen i rettssalen under ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Eirik Jensen i vitneboksen i rettssalen under ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix (Åserud, Lise)

Høyesterett avviste Kjetil Kolsrud og Rett24s anke - blir fortsatt delvis fotoforbud i Eirik Jensen-saken

Det har Høyesteretts ankeutvalg besluttet.

Medier24 har tidligere skrevet om at Rett24 og Kjetil Kolsrud har anket film- og fotoforbudet av lagrettemedlemmene før og under den pågående Eirik Jensen-saken.

- Jeg har anket forbudet mot å fotografere lagrettemedlemmene utenfor forhandlingene. Det er ikke slik at Rett24 har noe akutt behov for å ta slike bilder, men jeg mener at det å forby en ellers ganske ordinær journalistisk handling er et såpass alvorlig inngrep i ytringsfriheten at vi må kunne kreve en klar lovregel, basert på en gjennomtenkt politisk vilje, sa han til Medier24 i slutten av august.

 

Forkastes enstemmig

Nå har ankeutvalget til Høyesterett behandlet anken, og enstemmig kommet fram til at den forkastes. 

I sin avgjørelse skriver de blant annet: 

«Utvalget konkluderer etter dette med at domstolloven § 133 første ledd gir hjemmel til å forby filming og fotografering av lagrettemedlemmer også utenfor rettssalen når de er på vei til og fra forhandlingene – for å sikre at forhandlingene blir gjennomført på en forsvarlig og verdig måte. Lagmannsrettens lovtolkning er korrekt, og anken forkastes».

 

– Ikke overrasket

Nå sier Kolsrud at han ikke er spesielt overrasket over avgjørelsen. 

– Kan jo ikke si jeg er veldig overrasket. Selv om jeg forsøkte å pakke det litt inn, så anførte jeg jo i praksis at Høyesterett tok feil sist de drøftet dette. Og det er normalt ingen vinneroppskrift, sier han til Medier24. 

Redaktør og daglig leder Kjetil Kolsrud i Rett24.no
Redaktør og daglig leder Kjetil Kolsrud i Rett24.no Foto: Erik Waatland

Nå håper han på lovendring. Han mener dagens tolkning av lovparagrefen begrenser pressefriheten, og at man derfor bør ha en politisk behandling av spørsmålet. 

– Jeg mener selvsagt personlig at den drøftelsen fra 2016 ikke er god, men det er nå engang slik at det er Høyesterett som bestemmer hvordan loven skal tolkes, da. Ingen tvil om det. Det jeg håper nå, er at regjeringen vil gå inn i dette i forbindelse med det pågående arbeidet med ny straffeprosess. Vi trenger en formell lovregel, mener jeg, ikke bare Høyesteretts tolkning, sier han og legger til: 

– Jeg synes ikke vi bør ha et system der klare innskrenkninger i pressefriheten kan tillates uten at det ligger grundig politisk behandling til grunn for hjemmelen. Det er en tilnærming som fungerer fint på godværsdager, men man trenger ikke se langt ut i verden for å se at godværsdager ikke trenger vare evig.

Til toppen