Kjetil Rolness (til venstre) svarer på Christian Kjelstrups debattinnlegg.
Kjetil Rolness (til venstre) svarer på Christian Kjelstrups debattinnlegg. (Foto: Kjell Ruben Strøm/Aschehoug)

DEBATT

Anmeldelsen vi fortsatt ikke får lese

«Hvorfor vil ikke Samtiden-redaktøren og anmelderen at vi skal lese teksten som striden står om?» spør Kjetil Rolness.

I forgårs skrev jeg en langkronikk i Medier24 om tidsskriftet Prosas trykkenekt av anmeldelsen av Halvor Foslis innvandringskritiske bok, og Samtidens lesenekt av samme anmeldelse. I går svarte Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup på Facebook, gjengitt i M24 i dag. Svaret gjør ingen klokere, og bringer intet nytt til diskusjonen.

I stedet klør man seg bare enda mer i hodet: Hvorfor i all verden ønsker Kjelstrup og anmelder Per E. Hem å hindre folk å lese teksten Prosa ikke ville publisere? Og dermed forhindre videre debatt om det Hem har kalt en «skandale» og et uttrykk for en «innskrenkende ytringskultur»?

Utgangspunktet er veldig enkelt: For å kunne fastslå at Prosas redaksjonelle avgjørelse er basert på politikk, og ikke på kvalitet, må vi selvsagt få se anmeldelsen. Men det får vi ikke. Samtidig benekter Kjelstrup at det foreligger noen lesenekt.

Ja, det stemmer at han skrev til meg: «Du må gjerne lese for min del, hvis det er ok for ham [Hem]». Men da siktet han til den nye, omarbeidede versjonen som Samtiden skal publisere i september. Og han forklarer: «Jeg har bare ikke for vane å sende tekster som er under arbeid til andre medier eller uavhengige kommentatorer (som Rolness)».

Det er høyst forståelig, men helt irrelevant, fordi jeg selvsagt ba om å få lese originalversjonen. Noe jeg også har bedt Hem om. Flere ganger. Men han sier at Kjelstrup og han har snakket sammen, og blitt enige om å si nei til alle som ber om å få se den. Dette skrev jeg også i kronikken, men Kjelstrup unnlater å kommentere eller gi noen forklaring på deres felles «nei».

I stedet skriver han: «Jeg forstår at det for mange virker begrensende å debattere det prinsipielle ved Prosas avgjørelse når objektet for avgjørelsen ikke er tilgjengelig. Samtidig er vel ønsket om å se Hems tekst også drevet av en viss sensasjonalistisk nysgjerrighet.»

Mistenkeliggjøring av motiver, der altså. Samtiden-redaktøren kommenterer heller ikke mitt enkle forslag til løsning: Å trykke Prosa-anmeldelsen i original, pluss en ny tekst av Hem som går mer i dybden. Kjelstrup framstiller det som en helt naturlig ting å omskrive og utvide en omstridt, «kansellert» tekst som åpenbart har offentlig interesse – i original.

Flere enn meg stiller seg uforstående til denne avgjørelsen. Kjersti Thorbjørnsrud, medieforsker ved Institutt for samfunnsforskning og tidligere nestleder i Kringkastingsrådet, skriver på min Facebook-vegg:

«Reagerte også på at Samtiden trykker en omarbeidet versjon, da forsvinner jo poenget med å publisere anmeldelsen.»

Saken står dermed fast: Prosa-redaktør Merete Røsvik har begått en trykkenekt, med en begrunnelse som var 100 prosent politisk, helt til anmelderen protesterte, og siden fortalte historien til pressen. Og Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup står - enn så lenge - fast på sin lesenekt, uten å gi noen begrunnelse for den.

Ingen av beslutningene er noen seier for ytrings- og informasjonsfriheten.

Til toppen