Illustrasjonsfoto: Åpenhetsutvalget er uenige om fotoveileder for sykehus, skoler og barnevern.
Illustrasjonsfoto: Åpenhetsutvalget er uenige om fotoveileder for sykehus, skoler og barnevern. (Foto: Jan Haas)

Åpenhetsutvalget: Offentlige institusjoner bør kunne begrense medienes adgang av hensyn til forsvarlig drift

Mindretallet  i Åpenhetsutvalget, journalist Thomas Ergo og jurist i Norsk Presseforbund Kristine Foss, frykter at unntaket vil bli misbrukt.

  • Endret

I møte med en ny hverdag der mer eller mindre alle i Norge har tilgang til fotoapparat, lydopptaker og videokamera via smarttelefonen sin, satte helseminister Bent Høie i 2017 ned et utvalg som skulle finne balansepunktet mellom ytringsfrihet, pressefrihet og personvern ved sykehus, skoler og barnevern.

Denne uka kom resultatet av utvalgets arbeid – et forslag til en veileder som skal hjelpe offentlige institusjoner med å vite når de bør si ja og når de bør si nei til at ansatte, medier, foreldre eller andre privatpersoner får filme, ta bilder eller ta opp lyd.

Hovedkonklusjonen er at både ytringsfriheten og retten til personvern bør ivaretas så langt det er mulig i hvert tilfelle.

– Dersom hensynene til ytringsfrihet og retten til privatliv/personvern kommer i konflikt med hverandre, skal rettighetene alltid veies mot hverandre, og det i hver enkelt situasjon, heter det i veilederen de foreslår.

 

Fraråder forbud

Utvalget, som har vært ledet av jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo, fraråder at det innføres generelle film- og fotoforbud.

– Det vil normalt være lovlig å ta bilder og film. Normalt vil det også være lovlig å ta lydopptak av samtaler en selv deltar i. Forbud mot bilder, film eller lydopptak kan bare pålegges andre hvis man kan begrunne forbudet på saklig måte og det er forholdsmessig, heter det.

Samtidig vektlegger de at hensynet til barn, brukere og pasienters ønske om privatliv må ivaretas, og at det som hovedregel skal gis samtykke fra dem som blir fotografert, filmet eller tatt opp lyd av, særlig når det er snakk om barn, før det publiseres noe sted.

 

Dissens

Når det gjelder mediene spesifikt, anbefaler utvalget at det bør være høy terskel for bortvisning, og at både skoler, barnevern og helsevesen bør strekke seg for å tilrettelegge for at mediene kan ivareta sin samfunnsoppgave.

Det er dog dissens i utvalget rundt noen av unntakene til dette. Et flertall i utvalget mener medienes tilgang bør kunne begrenses saklig ut fra hensynet til forsvarlig drift, for eksempel dersom adgangen vil krenke personers privatliv, innebære brudd på taushetsplikt, eller går ut over sikkerheten eller tjenestetilbudet.

Mindretallet i utvalget, ved journalist Thomas Ergo og jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund, mener dette angir for lav terskel for å si nei til journalister.

– Det vil være for enkelt å nekte medier adgang på uberettiget grunnlag dersom det holder at tilstedeværelsen «går ut over tjenestetilbudet». En veileder bør tydeliggjøre at det å nekte mediene tilgang først kan være aktuelt når tilstedeværelsen krenker pasienters eller tjenestemottakeres personvern, eller hindrer forsvarlig pasientbehandling eller et forsvarlig tjenestetilbud til brukeren, skriver de.

 

Vil sikre åpenhet

Høie understreker at det å begrense medienes tilgang ikke er hensikten med veilederen, som ennå ikke er helt spikret.

– Kritisk søkelys er med på å gjøre helse- og omsorgstjenesten vår bedre. Målet vårt er ikke mindre åpenhet og innsyn. Vi vil tvert imot sikre åpenhet og innsyn ved å komme fram til noen felles kjøreregler for de vanskelig grenseoppgangene, sier han.

Til toppen