Det er visstnok et sunnhetstegn for bransjen. I så fall vil jeg gjerne melde meg ut.
I min bok er det ingenting prisverdig med tyveri. At samfunnets minst ressurssterke i blant tyr til stjeling og nasking kan man til en viss grad forstå. Men at en bransje full av høyt utdannede, skarpe hoder nedverdiger seg til simpelt idétyveri er bare flaut.
Mener Apeland at alle de beste ideene er tenkt? Har vi ikke høyere ambisjoner enn det?
Eksempelet Apeland viser til fra sitt eget byrå, Airbnb stuntet «Night at Holmenkollen», er gjennomført i flere andre land før.
At et konsept for en internasjonal merkevare tas ut i flere markeder er ikke nytt, og det er for så vidt ingenting i veien med det heller. Kunden eier konseptet.
Men at man velger å sende den inn i en kommunikasjonskonkurranse, uten å ha byrået som utviklet konseptet som hovedinnsender, er for meg komplett uforståelig.
Om det så bør premieres er en annen skål. Det er ikke et originalitetskrav i Gullkorn. Derfor kunne Trigger vinne tre Gullkorn med «Stopp bryllupet» forrige uke, men ikke i Gullblyanten.
Grunnideen er lik en kampanje Plan Frankrike kjørte noen år tidligere, men det går bra, for Gullkorn er ikke noen kreativitetskonkurranse. Det burde Gullkorn bli.
«Stopp bryllupet» er i det minste tatt langt videre. En annen Gullkorn-innsendelse «kjøpte» rett og slett ut en løsning gjort for en helt annen kunde og rullet den ut i Norge.
Og ble nominert.
Hvis vi i fremtiden først og fremst skal premiere årets beste cover-kampanjer og tolkninger av ting som er gjort før, er det en kreativ fallitterklæring fra en bransje som ellers ynder å omtale seg som fremtidsrettet og nytenkende.
For gjennomføringen kan være så god den bare vil. Effekten også. Det er likevel å snylte på andres kreativitet, andres tankegods.
Jeg er sikker på at det finnes fabrikkeiere i Østen som gnir seg i hendene over effekten av å kopiere broderte krokodiller og polospillere. Men er det noe å være stolt av? Fortjener det gull i kategorien «Årets broderte dyr – kommersiell»?
Vi skal selvsagt fortsette å la oss inspirere av gode jobber. Og grensen mellom inspirasjon og kopiering er ikke alltid like lett å få øye på.
Det skjer iblant, også hos oss, at man ikke oppdager at man er på vei til å la seg inspirere i overkant mye.
Men da skal man for pokker se det som et tupp i ræva til å tenke helt nytt neste gang. Bli litt flau, ikke stolt.
Jeg har større tro på bransjen, byråene og menneskene i den enn at jeg melder meg ut riktig enda. Jeg tror de fleste av oss føler stolthet over egenutviklede konsepter og ideer. Ikke når andre gjør brorparten av jobben for dem.
Jeg håper majoriteten av bransjen setter sin ære i å tenke egne tanker. I å lage effektfulle, men unike jobber som dytter bransjen videre. I riktig retning. Og den gjengen vil jeg være en del av.
De av dere som derimot slår dere på brystet over en godt stjælt idé, dere kan stemme i og hjelpe til med å runde av denne klassikeren:
- Og alle vi som ape kan, vi hører hjemme i…
PS: Vi tok oss friheten å oversette innlegget ditt til svensk, Ole Christian. Signerte den med nytt navn og sendte den til Resumé. Det må da være greit? Eller?
