Debatt

Barnets perspektiv, medias nye arvesynd?

«Jeg kjenner en journalist som gjerne fleipet med at han var resultatet av en mislykket abort. Han var født med et handikap, og den bisarre replikken var nok noe av en beskyttelsesmekanisme», skriver Bernt Olufsen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ellers er han en dyktig journalist, med sans for gode historier og en unik evne til å komme i kontakt med andre mennesker. At han skulle være uten eksistensberettigelse er en absurd tanke.

Bekjentskapet rant meg i hu da NRK nok en gang ble felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på det såkalte barnepunktet i Vær Varsom-plakaten. Det var sjuende gang et norsk medium i løpet av det siste året ble dømt for en slik overtredelse, og det i en sak som handler om nettopp barns eksistensberettigelse.

Et foreldrepar fikk i fjor sommer benytte seg av Lørdagsrevyen som talerstol for å stille spørsmål ved sitt eget barns eksistensberettigelse, etter at legene hadde påvist en kronisk arvelig sykdom. Barnets prøverørsforeldre fremsto med navn og bilde i innslaget. Nettversjonen av saken hadde en tittel som mer enn antydet at barnet kunne ha blitt valgt bort om embryoet var blitt gentestet for arvelig sykdom.

En vanlig snarvei

Dessverre er det blitt en ganske vanlig snarvei i norsk presse å legge til grunn foreldrenes syn på offentliggjøring av barns privatliv. Selv om Vær Varsom-plakaten uttrykkelig pålegger journalister og redaktører å ta barnets perspektiv som utgangspunkt for presseetiske vurderinger:

VVP pkt. 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.»

Det er verd å merke seg at det påhviler mediet et ansvar for å vurdere alle mulige konsekvenser for barnet både på kort og lang sikt. Målt i europeisk sammenheng har norske barn her fått et ganske unikt vern mot belastende eksponering i mediene. De færreste land har en slik tydelig markering i sine presseetiske retningslinjer.

Sju brudd på et år

Fjorårets PFU-statistikk viser altså at brudd på pkt. 4,8 i VVP er et av de hyppigst overtrådte punktene, med 6 brudd på god presseskikk. Så kan vil altså legge til NRKs sjuende brudd, siden saken ble publisert i juni 2019.

Statsnyhetene ble innklaget av Ann-Margrit Austenå, NOAS-sjefen som har tidligere bakgrunn fra Røde Kors og Norsk Journalistlag. Barnepunktet i Vær Varsom-plakaten er et av få punkter hvor alle har klagerett til Pressens Faglige Utvalg. Austenå påpekte i sin klage at NRK hadde satt et barns eksistens under debatt, helt uten at barnet har noen mulighet for å godkjenne eller nekte slik eksponering.

Hvordan kan NRK vite at barnet ikke vil oppleve det som vanskelig å bli konfrontert med foreldrenes offentliggjøring av sitt eksistensielle dilemma, spurte Austenå.

Mediekritiker Anki Gerhardsen fulgte opp i Aftenposten med å spørre om journalistene grundig hadde informert foreldrene om hva det innebærer å stille opp med navn og bilde i en sak som denne.

NRK: Foreldrenes bevisste valg

Ikke uventet svarte Jan Henrik Aubert på vegne av NRK at foreldrene har fått lese både nettsaken og se reportasjen til Lørdagsrevyen på forhånd. Journalistene hadde også diskutert med foreldrene hva som ville skje dersom barnet en gang kom til å google seg selv og lese historien.

«Vi vurderte det slik at foreldrene hadde tenkt gjennom eventuelle konsekvenser og var bevisste på den historien de ville fortelle», skrev Aubert i et innlegg i Aftenposten. 

I sitt tilsvar til PFU advarer NRK mot at man tolker Vær Varsom-plakaten så strengt at mediene ikke kan omtale temaer som kan være vanskelige og sårbare. PFU er likevel krystallklar i sin dom:

«NRK har ikke tatt hensyn til de mulige langsiktige konsekvensene eksponeringen kan få for det omtalte barnet. NRK burde ha forstått at de ikke kunne identifisere barnet i den aktuelle konteksten.»

Man neglisjerte altså påbudet om å ta barnets perspektiv.

Over 50 brudd på ti år

I løpet av de siste ti årene er NRK felt i PFU et titalls ganger for brudd på barnepunktet i Vær Varsom-plakaten, men er langt fra alene. Totalt er det avgitt over 50 fellende uttalelser de siste ti årene på dette punktet alene. Det bør likevel bekymre NRK-ledelsen at hvert femte brudd på barnepunktet kan tilskrives sviktende vurderinger i deres redaksjoner.

To av PFUs sju fellende uttalelser det siste året for brudd på barnepunktet rammer altså NRK.  Felles for de fleste av disse uttalelsene er at de handler om mulige konsekvenser for barnet på lengre sikt. To av dem handler dessuten om påstander rettet mot barn fremsatt i annonser. En uttalelse mot Dagbladet retter kritikk mot dårlig utført sladding av mindreårige i en video som beskriver en voldshendelse.

Mange av disse sakene handler om voksne som fremstiller barn i den hensikt å dokumentere eller promotere egne synspunkter. Ofte kan hensikten være god. Som f. eks. da Bergens Tidende skulle beskrive god behandling med sinnemestring hos et barnevernsbarn (14). Barnet ble avbildet anonymt, men fostermoren fremsto i reportasjen med fullt navn og bilde. Den biologiske moren var ikke kontaktet på forhånd. 

Behov for opplæring

Når det gjelder omtalen av barn i vanskelige og sårbare situasjoner kan det altså være lett å gå seg vill i en jungel av mulige problemstillinger. Derfor er det ekstra viktig med opplæring av redaksjonelle medarbeidere på dette området.

Selv bruker jeg gjerne et eksempel fra et kjent norsk kjendisblad når jeg foreleser om presseetikk: Her er sønnen din, xxxx, lød tittelen ved barnebildet på bladets førsteside.

I vår tid, med mange familier som går i oppløsning, kan det også være nødvendig å minne om at det kreves samtykke fra begge foreldre for å fremstille barn med navn og bilde i reportasjer. Selv om hensikten er den aller beste. I en reportasje som satte søkelys på tiltagende drukningsdød blant barn og unge, kom f.eks. VG i skade for å bruke et «case» med et barn hvor barnets mor hadde gitt sitt samtykke til eksponering av tragedien. Barnets biologiske pappa ble ikke spurt, og opplevde publiseringen uforvarende problematisk. 

Det er også viktig å minne om bakgrunnen for at barnepunktet i sin tid ble tatt inn i Vær Varsom-plakaten. Det skjedde etter en flom av saker i norske medier knyttet til barnevern, strid om foreldrerett og overgrep. Vanskelige saker med behov for skjerpet årvåkenhet fra medienes side når det gjelder barn i en sårbar situasjon.

Dessverre var det ofte slik at vi pressefolk lot foreldrenes stemme være avgjørende.

Powered by Labrador CMS