Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen
Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen

DEBATT: Digital nullmoms for fagpresse:

For å motvirke at de «tematiske hvite flekkene» brer seg utover, er Fagpressen de helt sentrale aktørene

«Nå må de også få anerkjennelse gjennom likebehandling i mediepolitikken», skriver Per Brikt Olsen i Fagpressen.

  • Endret
  • PER BRIKT OLSEN, administerende direktør i Fagpressen

 

Tirsdag 11. juni debatterte Stortinget mediepolitikk i forbindelse med mediemeldingen - «Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid».

Norsk fag- og dybdejournalistikk har i flere år blitt diskriminert og avgiftsmessig forskjellsbehandlet fra annen journalistikk. Etter fremleggelsen av forslaget til Revidert nasjonalbudsjett 2019 var det derfor med vantro og undring vi så at Finansdepartementet øyensynlig ville fortsette med denne forskjellsbehandlingen.

I forslaget som er lagt frem, foreslår departementet at et digitalt momsfritak kun skal gjelde for statiske digitale utgaver som er underlagt en nummerert utgivelsesplan. Titler som utgir digitalutgaver på denne måten i 2019, har meldt seg ut av nyhetskategorien med et produkt publikum beviselig ikke vil ha. Slike utgaver egner seg kun som arkivutgaver.

Det var derfor med glede vi hørte Tage Pettersens (H) innledning i tirsdagens mediedebatt i Stortinget. Som saksordfører for meldingen understreket han fra Stortingets talerstol at det i merknaden fra Familie- og kulturkomiteen er gitt tydelige innspill til Finansdepartementet om justeringer i innretningen av mva-ordningen, i forhold til det som ligger i RNB 2019.

I tillegg til at regjeringen nå påpeker overfor departementet at man må finne en fornuftig løsning, har opposisjonen også et budskap til regjeringen. De mener at den ikke tar digital dybdejournalistikk på alvor, og skriver i sin merknad: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om en bedre og mer fremtidsrettet ordning for momsfritak for elektroniske tidsskrifter».

I sum betyr dette at nær alle partier på Stortinget ber Finansdepartementet beskrive en ordning som fungerer for moderne digital publisering av dybdejournalistikk.  

Hva dette betyr i praksis – og om RNB 2019 endelig vil beskrive en ordning som åpner for dynamiske utgaver – får vi først vite når RNB 2019 vedtas av Stortinget 21. juni.

Norsk fag- og dybdejournalistikk har nettopp kåret vinnerne av Fagpresseprisene 2019. Det deles ut priser i ni kategorier. Jeg har lyst til å trekke frem noen av prisvinnerne for å belyse hva slags journalistikk vi snakker om.

Et godt eksempel er journalist Frode Aga i Byggeindustrien/bygg.no. Han vant Fagpressens gravepris 2019 for sakene om overbetalte konsulenter og Bane Nor.

Blant det aller viktigste vi som journalister kan gjøre som del av vårt samfunnsoppdrag, er å avdekke misbruk av offentlige midler. Å avsløre at dine og mine skattepenger havner i lommer de ikke burde være.

Årets graveprisvinner har avdekket nettopp dette, gjennom innsyn i postjournaler, gjennom dypdykk i Brønnøysundregisteret, Skatteetaten, rettsdokumenter, regnskap og årsrapporter. Med andre ord laget han gravejournalistikk av ypperste klasse med historien om Bane Nor og Follobanen. 

Fagpressens utviklingspris 2019 gikk til forskning.no for Ung.forskning.no.

Juryen, ledet av Kjersti Løken Stavrum, uttalte om vinneren at her var det innholdet som kom til å telle og lesergruppens nysgjerrighet på hva nettopp denne redaksjonen kunne by på. Ung.forskning.no er drevet av dedikerte og kompetente journalister med litt eksterne midler og et innholdsrikt arkiv.

Fagpressens journalistpris 2019 gikk til redaktør Ole Martin Mortvedt og journalist Erik Inderhaug i Politiforum for bred dekning av politifolks behov for personvern og identitetsskjerming. Det viser seg at hvem som helst kan få innsyn i personalmappa til offentlige ansatte – noe som kan oppleves særdeles ubehagelig, når noen henger ut navngitte politifolk i sosiale medier.

Norsk fag- og dybdejournalistikk produserer og publiserer mellom 130 000 og 150 000 redaksjonelle saker i året. Samtlige er underlagt redaktørstyrt kontroll og følger pressens etiske retningslinjer og regler beskrevet av Norsk presseforbund og PFU-ordningen. Til sammen står cirka 800 skrivende redaktører og journalister, fordelt på Fagpressens 216 titler, for denne journalistikken.

Kulturministeren sier hun er bekymret for «tematiske og geografiske hvite flekker». Tage Pettersen omtaler med bekymring de samme områdene som «blindsoner». Det har vært stort fokus på de «geografiske hvite flekkene». De er selvsagt viktige, og vi er glade på vegne av norske lokalaviser og den oppmerksomheten de nå får. Den er fortjent.

For å motvirke at de «tematiske hvite flekkene» brer seg utover, er Fagpressens medlemmer de helt sentrale aktørene. Nå må de også få anerkjennelse gjennom likebehandling i mediepolitikken.

Vi håper at regjeringen denne gangen følger opp det de sier i Granavolden-erklæringen, om at nullmoms for nettidsskrifter skal ivareta utviklingen av det digitale mediesamfunnet, og at det er viktig for regjeringen å sikre innovasjon.

En regjering som sier dette, kan rett og slett ikke gjennom avgiftspolitikken fortsette å diskriminere journalistikken fra for eksempel Frode Aga i Byggeindustrien om Bane Nor, eller personalmappesakene til journalist og redaktør i Politiforum.

Til toppen