NRKs David V- Krekling kritiserer toppen i norsk mediebransje for å være lite mangfoldig. Her felt inn over et tilfeldig utvalg av redaktører fra høstmøtet til Norsk Redaktørforening i 2017.
NRKs David V- Krekling kritiserer toppen i norsk mediebransje for å være lite mangfoldig. Her felt inn over et tilfeldig utvalg av redaktører fra høstmøtet til Norsk Redaktørforening i 2017. (Foto: Privat/Gard L. Michalsen)

DEBATT

Blant norske redaktører er det ikke engang én prosent med innvandrerbakgrunn

«Dette er toppene i Medie-Norge. De som tar avgjørelsen om hva som skal skrives og sendes, hva som er viktig eller uviktig», skriver NRKs David V. Krekling.

  • DAVID VOJISLAV KREKLING, journalist i NRK. Innlegget er først publisert på hans Facebook-profil og gjengis med tillatelse

 

Det er godt å se hvor mye journalistisk innsats og plass norske medier vier opprøret mot institusjonalisert rasisme og diskriminering i USA. Det er også godt å se at de samme mediene tar problemstillingen «hjem» ved å gi innvandrere i Norge plass til å fortelle om hvordan også de har blitt møtt med rasisme og diskriminering.

Det er bra, og det er viktig.

Å forhindre diskriminering handler også om å la minoriteter få delta, og å la minoriteter få innpass i alle deler av samfunnet. Dét er ikke noe nytt og ukjent. Vi har gått samme løypa når det gjelder kjønn og representasjon.

Og når det kommer til minoriteter, bør kanskje Medie-Norge ta seg en god titt i speilet når det kommer til deltakelse og representasjon. Mer om det litt lenger ned.

I januar 2019 skrev en kollega og jeg at Erna Solberg hadde utnevnt 35 statsråder siden hun fikk makten. Ikke en eneste med innvandrerbakgrunn. Da artikkelen ble skrevet, var det (så langt vi hadde klart å få oversikt over) kun én statssekretær med innvandrerbakgrunn. Hun hadde bakgrunn fra Tyskland. Etter den tid har antallet statsråder som sitter i, eller har vært innom, regjeringen Solberg steget til 45. Én med innvandrerbakgrunn, Abid Raja.

Det er under 2 prosent. Andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen er 18,2 prosent.

– Vi har mange flinke talenter i Høyres stortingsgruppe, men vi er ikke der ennå at det har vært plass til dem, sa Erna den gangen.

Smak litt på den. Vi er ikke der ennå at det har vært plass til dem.

De første arbeidsinnvandrerne kom til Norge i 1967!!! Det er mer enn 50 år siden. Jeg vet det, moren min var én av de første.

Nå til min egen bransje, mediebransjen. I forbindelse med saken i fjor, ba jeg om en liste over alle medlemmer i Norsk Redaktørforening. Opptellingen i april 2019 viste at foreningen har rundt 740 medlemmer.

Dette er toppene i Medie-Norge. De som tar avgjørelsen om hva som skal skrives og sendes, hvordan alt skal se ut, hva som skal satses på, hvilke saker som skal prioriteres, hvem som skal få slippe til, hva som er viktig eller uviktig …

I hele Medie-Norge.

Fra den minste lokalavis til selveste NRK, VG, TV2 og Dagbladet.

Hele gjengen.

Ikke engang én prosent med innvandrerbakgrunn. Ikke én prosent!

Og det verste er at ingen av dem skiller seg ut. Det er ikke forskjell på de store og små mediehusene eller avisene.

Færre enn 8 av 740, og da tror jeg at jeg tar hardt i.

Andelen med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) i befolkningen er 18,2 prosent.

Det er sikkert mange flinke talenter i Medie-Norge, men vi er visst ikke helt der ennå at det har vært plass her heller.

Til toppen