Åsne Havnelid er administrerende direktør i Norsk Tipping.
Åsne Havnelid er administrerende direktør i Norsk Tipping. (Foto: Jon Christian Dybendal)

DEBATT: Pengespillreklame:

Blir det mindre spillreklame vil det føre til færre spillere - og igjen færre spilleavhengige

«Inntektene som blir borte for NENT Group og Discovery Networks kommer fra en uregulert spillbransje som altså ikke lenger vil få markedsført spillene de ikke har lov til å selge i Norge», skriver Åsne Havnelid..

  • Endret
  • ÅSNE HAVNELID, administrerende direktør i Norsk Tipping

 

Automatreformen er trolig det modigste og mest effektive politiske grepet mot spilleavhengighet i Europa de siste 20 årene. Nå kan en norsk regjering gjøre det igjen.

I kampen mot spilleavhengighet kan den varslede endringen i kringkastingsloven for å stoppe spillreklamen fra utlandet bli like viktig som forbudet mot privateide spilleautomater i 2007.

Den gang ble antall spilleavhengige i Norge halvert nærmest over natten – fra 70.000 til 35.000 personer.  Ett år senere var totalomsetningen i det norske spillmarkedet mer enn halvert. Antall henvendelser til hjelpelinjen for spilleavhengige sank fra ca. 2100 i året til ca. 650. En undersøkelse fra Sintef viste at to av tre risikospillere i 2007 nå var blitt normalspillere.

Etter dette forsvant spilleautomatene fra lista over spillene som skaper størst problemer i Norge. Noe nytt var imidlertid på vei, og siden 2012 har nettkasino innehatt «tronen» som problemspill nummer én. Ingen i bransjen er overrasket.

Nettkasino er i realiteten en digital variant av de gamle spilleautomatene – som man nå kan bære med seg i mobiltelefonen. Disse spillene har få spillere, som til gjengjeld taper mye penger.

Det er disse spillene det i hovedsak reklameres for på norske TV-kanaler som sender fra utlandet. Avsenderne er spillselskaper som ikke har lov til å tilby og markedsføre spill i Norge. Og det er denne reklamen regjeringen vil hindre norske TV-distributører å sende.

TV-reklamen er effektiv. Den når mange, rekrutterer nye spillere og lokker gamle tilbake. Blir det mindre reklame vil det føre til færre spillere, og igjen færre spilleavhengige.

Et samlet fagmiljø på spilleavhengighetsfeltet hilser forbudet velkommen. De uttrykker samtidig en klar forventning om at også Norsk Tipping og Rikstoto må redusere markedstrykket når de ulovlige konkurrentene fjernes fra TV-skjermene.

Det er en selvfølge. De offentlig regulerte aktørene verken kan eller skal reklamere mer enn det som er nødvendig for å sikre spillaktiviteten inn mot et offentlig regulert tilbud. I dag har de uregulerte aktørene hele 66 prosent av TV-markedets såkalte Share of voice, mens Norsk Tipping, Rikstoto og de humanitære lotteriene deler på resten.   

Reguleringen i 2007 rammet private automateiere, og en hel rekke norske frivillige organisasjoner som tjente milliarder på pengespillautomatene. Frivilligheten og et tverrpolitisk flertall viste den gang at hensynet til de spilleavhengige veide tyngre enn økonomiske interesser.

Det nye distribusjonsforbudet for pengespillreklame sendt fra utlandet har også økonomiske konsekvenser som vil ramme noen. I første rekke TV-selskapene Discovery Networks og NENT Group, som mister årlige inntekter på en halv milliard kroner. Inntektene som blir borte kommer fra en uregulert spillbransje som altså ikke lenger vil få markedsført spillene de ikke har lov til å selge i Norge.

TV-selskapene har svart med å foreslå en frivillig selvregulering, der de vil trappe ned kasinoreklame og slutte med reklame for bonuser. Men norske myndigheter har ingen tradisjoner for å tillate selvregulering av ulovlig aktivitet.

Her ligger den største forskjellen mellom automatreformen i 2007 og dagens lovforslag: I 2007 skulle man gjøre noe lovlig til noe ulovlig. I 2019 har Regjeringen foreslått tiltak mot aktiviteter som allerede er ulovlig.

Spillpolitikken har flere ganger gjennom historien vist norsk politikk fra sin beste side: Politikere som finner sammen på tvers av partilinjer for å gjøre det som er rett, og ikke det som er lett. Automatreformen fikk tverrpolitisk flertall i 2003.

I 2019 synes det også å være tverrpolitisk flertall for å styrke markedsføringsforbudet. I det som framstår som et stadig mer polarisert politisk ordskifte, er det betryggende å se hvordan politikerne fortsatt evner å stå sammen i viktige verdispørsmål.

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen