Fornøyde Budstikka-ledere, fra venstre: Sjefredaktør Kjersti Sortland, markedsdirektør Trond Jørgensen og administrerende direktør Terje Tandberg.

Da Budstikka startet med brukerbetaling, var målet 1000 nye abonnenter før nyttår. Det målet nådde de på bare tre uker

Men lokalavisa for Asker og Bærum går ikke i taket av den grunn. - Vi gleder oss over en god start, men jobber fortsatt mot de samme målene som før, sier sjefredaktør Kjersti Sortland.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

For tre og en halv uke siden gikk Budstikka - formelt Asker og Bærum Budstikke - over i samme verden som nesten alle andre norske lokalaviser: Med brukerbetaling på nett, og i Budstikkas tilfelle rundt halvparten av sakene «bak muren».

Målet var 1000 nye heldigitale abonnenter før nyttår.

Det målet nådde de allerede denne uka.

- Det har gått veldig mye raskere enn målet vi satte oss, og det er selvsagt gøy, sier markedsdirektør Trond Jørgensen.

- Hva gjør dette med de neste målene?

- Vi gleder oss selvsagt over veksten, men har ikke justert det overordnede målet. Det er å gå ut av 2018 med 2500 fullt betalende digitale abonnenter, som teller på opplaget. Og det er noe helt annet enn de første, lettsolgte abonnementene, sier sjefredaktør Kjersti Sortland.

 

  • SNUR KURVEN? Budstikkas opplag har falt fra over 30.000 til drøyt 18.000 på 16 år. Blir 2018 året hvor pilene peker oppover? 

  

Venter spent på frafallet

Avisa har lagt vekt på å ikke rabattere seg i hjel. Av de 1000 nye abonnentene har rundt 900 tegnet abonnement via nett, resten via telefonsalg. Førstnevnte er naturlig nok ganske mye billigere å hente inn.

Alle har kjøpt «to måneder for 99 kroner». Altså noe helt annet enn kampanjene som Amedia har kjørt på, av typen 5 uker for 5 kroner eller lignende.

- Når desember kommer, blir det spennende å se hvor mange som blir med videre til 189 kroner måneden, sier markedsdirektør Jørgensen.

I all hovedsak ligger abonnentene med kredittkort og automatisk fornyelse. Administrerende direktør Terje Tandberg er likevel nøktern optimist:

- Vi planlegger for en «churn» på 50 prosent.

- Dere tror halvparten faller fra?

- Ja, vi vil ikke budsjettere for høyt. Andre i bransjen har også enda høyere frafall. Men vi håper en høyere inngangspris skal gi lavere churn, sier Tandberg.

 

God planlegging gir nye abonnenter

Amedia var tidligere på eiersida, men solgte seg helt ut av Budstikka i fjor. Lokalavisen bruker imidlertid samme plattform, og drar nytte av erfaringene.

VOKSER: Over 12.000 eksisterende abonnenter, nye kunder og familiebrukere har allerede registrert seg som digitale brukere.

Samtidig tror redaktør Kjersti Sortland at det er lurt å være sist noen ganger: Aviser som Dagens Næringsliv og Aftenposten har «lært opp» folk i Asker og Bærum til å betale for journalistikk.

Nå holder Budstikka selv på å lære seg å jobbe på en litt annen måte redaksjonelt.

Rundt halvparten av sakene skal plusses. De må være gode, og det må være planlagt.

- Dette skjerper den digitale fortellerteknikken. Vi har begynt med livefotball, vi har blitt flinkere på presentasjon, grafer og lignende, sier Sortland.

- Og dere publiserer ferske nyheter «digitalt først»?

- Ja, hvis en sak bør ut med en gang, så venter vi selvsagt ikke. Vi tenker også mer digitalt på reportasje og magasin, og har fylt på med ressurser for dypdykk og grundig journalistikk.

Ifølge redaktøren har redaksjonen tatt godt i mot den nye hverdagen - og det å bli målt på salg av journalistikken.

Det betyr imidlertid også noe mindre dagsorden utenfor eget område, men det må man også leve med.

- En reportasje som Lommedalen-saken i vinter, ville den vært åpen eller bak mur?

- Den ville nok vært åpen, fordi den er så viktig og involverer så mange. Men kanskje oppfølgingssakene ville vært bak mur, sier Kjersti Sortland.

 

Mister trafikk, men ikke bekymret

Det satt litt inne for Budstikka å gå over på brukerbetaling digitalt, men de startet samtidig ikke helt på scratch: Over 10.000 hadde allerede registrert seg på «aID», for å lese eAvis eller bruke tjenester for kundeservice og omadressering.

Dermed står det allerede godt over 12.000 på den store, rosa skjermen som preger deskene til over 60 norske lokalaviser.

Nedgang i trafikken blir det imidlertid uansett, men:

- Salgsdirektøren vår er ikke bekymret. Om vi mister noe egen trafikk, kan vi gjennom byråsatsingen også tilby effekt gjennom andre kanaler, sier direktør Terje Tandberg.

- Dessuten har vel knapt noen vært utsolgt på digitalt varelager. I så fall har de siste visningene vært veldig billige!

 

De store nedbemanningenes tid er forbi

Brukerbetaling er også et tegn på en dreining i forretningsmodellen. Som nevnt jobber Budstikka hardt for digitale reklameinntekter.

Men lite forandrer på det faktum at omsetningen i selve avishuset har falt fra 200 millioner i toppåret 2008, til 117 millioner kroner i fjor.

Og forrige måned var første måned hvor opplagsinntektene var større enn reklameinntektene, opplyser Tandberg.

Forhåpentligvis skal brukerbetaling bidra til en flatere kurve på inntektsutviklingen. Eller kanskje vekst?

- Jeg tror inntektene våre begynner å øke igjen. Jeg er optimist, sier direktør Terje Tandberg.

- Betyr det at vi kan snakke om å bemanne opp igjen i redaksjonen?

- Om ikke organisasjonen vil øke i antall hoder, så vil vi i hvert fall se en fornying. Vi skal gjennom et generasjonsskifte de neste årene, og det betyr at vi må fylle på med ny kopmetanse, sier redaktør Kjersti Sortland.

Det er i seg selv et positivt signal; for noen år siden var det vanlige at Budstikka ikke fylte på når folk sluttet. Mediehuset har vært gjennom store nedbemanninger i både 2012, 14 og 16. Men sånt er forhåpentligvis historie, sier Tandberg:

- Tiden for de brede nedbemanningene er over. Vi vil sikkert krympe på noen områder, men målet er at vi har tilbudt den generelle siste sluttpakken.

 

Fullservice mediehus

Budstikka er forøvrig et av få «fullservice mediehus»: De driver mediebyrå, har digitale produkter som Tjenestetorget og Anbudstorget (50 prosent), og ikke minst eier mediehuset sitt eget bygg - med utleie av kontorlokaler, og planlagte boligprosjekter på eiendommen.

Det gir en annen utvikling for hele konsernet, fra 163 millioner i  2015 og ned bare tre millioner til 160 millioner kroner i fjor.

 

 

Powered by Labrador CMS