Dagbladet brøt ikke god presseskikk da de publiserte nazi-karikatur

Israels ambassade og en privatperson har klaget en Dagbladet-karikatur inn for Pressens Faglige Utvalg. Karikaturen framstiller blant annet Israels statsminister Benjamin Netanyahu, formet som et hakekors. 

I dag behandlet PFU klagen og konkluderte med følgende: 

– Dagbladet har ikke brutt god presseskikk, sa utvalgsleder Ann Weider Aasen da de behandlet karikaturen. 

– Skal være stort rom

I sitt utkast til uttalelse beskriver PFU-sekretariatet klagegrunnlaget fra Israels ambassade som følgende: 

«Klagerne, blant annet den israelske ambassaden i Norge, viser til en internasjonal definisjon på antisemittisme, og anfører at tegningen er antisemittisk. Slik klagerne ser det, bryter den med punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten (VVP), som handler om å vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, og være varsom med begreper som kan virke stigmatiserende. Publiseringen oppleves som svært støtende og insinuerer at jøder og israelere oppfører seg som nazister, heter det i klagegrunnlaget».

Det var stor enighet i utvalget under diskusjonen om karikaturen, hvor de mente at det er viktig at man skiller mellom antisemittisme og jødehat og kritikk av politikken ført av israelske myndigheter, som er det karikaturen handler om. 

– Dette er det vi i statsvitenskapen kaller en nivåfeilslutning - altså at man ser på det å være israeler og det å være Israels statsminister som det samme. Og jeg synes det er trist at klager ikke ser de nyansene, sa Taraldsrud Hoff. 

Et utvalgsmedlem pekte på at det skal være stort rom for karikaturer og satire i pressen. 

– Den politiske karikaturen skal ha et stort rom å boltre seg i, og jeg støtter forslaget til uttalelse, sa Ekeberg. 

– Skal mye til

Også Stein Bjøntegård var enig i innstillingen fra utvalget: 

– Det skal mye til med at vi konkluderer med brudd på god presseskikk i forbindelse med karikaturer. Det er en sterk karikatur, men jeg var likevel ikke i tvil, sa Bjøntegård. 

Nina Fjeldheim var også enig, men understreket at hun har forståelse for hvor klagen kom fra, blant annet fordi jøder er en gruppe som utsettes for mye hat. 

– Jeg har forståelse for at de føler seg urettferdig behandlet. Jødene er en utsatt gruppe, og jeg tenker at det er nyttig med en grundig gjennomgang, sa Nina Fjeldheim fra allmennheten. 

Symbolbruken ble også diskutert: 

– Jeg forstår at klager oppfatter det som sterkt belastende å bruke den typen symboler. Men det er viktig å understreke at det er Israels statsminister og politikken man henger dette på, ikke jøder som gruppe, sa Weider Aasen.

– Sterke virkemidler

Ambassaden mener karikaturen bør regnes som antisemittisme, og viser til at det er symbolbruk som viser til både apartheidregimet i Sør-Afrika og naziregimet i Tyskland. 

I sakspapirene til møtet står det at Dagbladet svarer følgende:

«Etter Dagbladets mening er den publiserte tegningen satirisk og inneholder sterke virkemidler, og avisen ser at den vil virke provoserende på mange: «Her finnes symbolbruk som både peker mot Nazi-Tyskland og apartheidregimet i Sør-Afrika. Vi har ikke problemer med å skjønne at lesere reagerer på dette. Samtidig vil vi peke på at en politisk tegning er en ytring som vil oppleves forskjellig av ulike mottakere. Den tolkning som klagerne legger til grunn, kan ikke betraktes som en endelig fasit».