Dagbladets sensasjons-journalistikk om hjerteløst drap på sjelden fugl
KOMMENTAR: Og så bruker de ni dager på å publisere en replikk med kommentarer til «nyheten».
- EINAR ERIKSEN, frilansjournalist og student på master i naturforvaltning
Lørdag 10. oktober skrev Dagbladet om en forsker som fant en truet mustasjeisfugl, tok bilder og deretter drepte fuglen.
Sistnevnte med røde bokstaver på nettavisens forside.
Avisen omtalte fuglen som uhyre sjelden, og jeg synes avisen lyktes svært dårlig i å forklare hvorfor forskeren gjorde dette.
Samme dag skrev jeg derfor en kort replikk tilbake, som forklarte at denne fuglen ikke er så sjelden i antall som journalisten fikk det til å høres ut som.
Videre litt om de egentlige truslene mot denne arten som tømmer- og gruvedrift og litt om hvorfor det er viktig å samle inn noen individer også av sjeldne arter. Fordi forskerens handling kommer til å utløse en rekke studier på fjærdrakt, genmateriale, giftstoffer og lignende.
Jeg synes dette er viktig fordi den opprinnelige artikkelen er gjennomsyret av sensasjonsjournalistikk uten at den naturvitenskapelige siden av saken er framstilt på en god måte, og i kommentarfeltet blusset det raskt opp et hat mot forskeren som hjerteløst tok livet av den flotte fuglen.
Litt utpå dagen på mandag kom et svar fra Dagbladet dumpende inn i innboksen min. I svaret står det at redaksjonen har travle dager, så det kan ta litt tid å vurdere innlegget.
Videre skriver de at «Hvis du ikke har hørt fra oss i løpet av ei uke, står du fritt til å sende innlegget videre til andre redaksjoner.»
At Dagbladet har travle dager er greit nok.
I den perioden jeg har ventet på at saken min skulle dukke opp har jeg blant annet sett følgende saker i Facebook-feeden min fra Dagbladet to dager etter at de sendte meg e-posten:
- «Her er verdens morsomste dyrebilder»
- «Kvinne brakk håndleddet etter entusiastisk klem – saksøkte nevøen (8)»
- «Du har alltid kuttet opp kaken feil»
Ikke rart redaksjonen har det travelt.
I mellomtiden glemmer leserne bakgrunnen for de replikkene og kronikkene som venter på vurdering, og de innsendte sakene mister sin verdi både for leserne og for Dagbladet.
I dette tilfellet lar avisen forskeren forbli fremstilt på en urettferdig måte basert på det jeg mener er en ubalansert fremstilling fra den opprinnelige artikkelen i Dagbladet.
Heldigvis er Dabladet så hyggelige at de lar meg sende saken min til noen andre dersom jeg venter en uke først, slik at saken rekker å bli helt utdatert først.
Unnskyld meg, men det riktige er at jeg kan sende saken min videre når som helst. Det var jo jeg som skrev den, og det er mitt åndsverk.
Min oppfordring til Dagbladet er å ta sine lesere og aktive debattanter alvorlig. Alle vinner på at det er viss flyt i debattene og alle vinner på at saker som kan oppleves ubalansert eller urettferdige får et tilsvar med en annen vinkling.
Og min oppfordring til andre som sender innlegg inn til Dagbladet:
Hvis avisen ikke gidder å lese og vurdere det dagsaktuelle innlegget ditt på vesentlig kortere tid enn en uke, send det til noen andre.
Etter en sint e-post fra min side var Dabladet raske til å melde om at innlegget kommer på trykk på mandag.
Det er ni dager etter at den orginale saken var dagsaktuell, og alle har glemt både mustasjeisfuglen og forskeren for lenge siden.
