Kulturminister Trine Skei Grande (V) under Nordiske mediedager i 2018.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) under Nordiske mediedager i 2018. (Foto: Erik Waatland)

- Dagens lovverk er fragmentert, uoversiktlig og teknologisk gammeldags, sier Trine Skei Grande. Her er forslaget til ny medieansvarslov

I dag sendes forslaget til ny medieansvarslov ut på høring.

Under åpningen av Nordiske Mediedager forrige uke, varslet kulturminister Trine Skei Grande (V) at regjeringen omsider vil legge fram en ny «medieansvarslov». 

I dag blir forslaget lagt ut på høring, til en lov flere store medieaktører har etterspurt over lang tid. Skei Grande mener det er på tide med en nytt lovverk.

- Vi kommer med dette forslaget fordi det lovverket vi har i dag er fragmentert, uoversiktlig, spredt på mange ulike lover og teknologisk gammeldags. Vi trenger en ny lov for å modernisere lovverket vårt, sier Skei Grande til Medier24.

Hun trekker fram at det i dag er forskjeller i lovverket for publisering på papir og nettpublisering. 

- I dag er det for eksempel sånn at en artikkel som vil være ulovlig å publisere på papir kan være lovlig å publisere på nett, under den samme logoen. Sånn kan vi ikke ha det, påpeker hun. 

Nå ligger felles lovverk for publisering på alle plattformer inne i det nye forslaget. Der ligger også regler om redaktørplikt, opplysningsplikt og plikt til å innta imøtegåelser. 

 

Teknologinøytral lov

Det er liten tvil om at teknologien de siste årene har utviklet seg raskere enn lovverket. Med dette forslaget til ny lov forsøker departementet å løse den utfordringen. 

- Nå foreslår vi at loven skal være teknologinøytral, med mål om at lovverket ikke skal bli utdatert på en stund. Likevel kan teknologien utvikle seg i en retning som vi ikke kan forutse i dag, så jeg kan ikke garantere noe, sier hun. 

Høringen som kommer i dag inneholder ikke forslag til nytt lovverk knyttet til digitalt kildevern.

Den delen av lovverket skal utarbeides av Justisdepartementet, og er ventet i løpet av noen måneder, ifølge statsråden. 

At deler av den nye loven skal utformes av Justisdepartementet er også bakgrunnen for den lange høringsfristen til forslaget. Fristen er 10. september 2018. 

 

Aktsomhetsplikt i kommentarfeltet

Hvis departementet får det som de vil, vil det også komme på plass et regelverk som regulerer såkalt «brukergenerert innhold på redaktørstyrte plattformer». Det inkluderer både kommentarfelt og nettdebatter.

- Vi har et litt åpent forslag på akkurat dette området. Det som ligger inne i forslaget er aktsomhetsplikt. Altså at redaktører også har ansvar for å redigere kommentarfelt, men hvis man reagerer raskt med å fjerne ulovlig innhold, så gir det ansvarsfrihet. Du er altså ikke ansvarlig for alt som publiseres, men du er ansvarlig for å rydde opp i rimelig tid, sier hun.

Grande er opptatt av at forslaget på akkurat dette punktet ikke nødvendigvis er endelig:

- Denne delen av mediene må også reguleres, men her er vi åpne for innspill hvis bransjen har bedre forslag til løsninger, understreker hun. 

 

Ikke eneansvar for publisering hos redaktør

Et av forslagene som har ligget på bordet er at redaktøren skal ha eneansvar for alt som publiseres i og fra hvert enkelt medie. 

- Sånn blir det ikke, vi mener det bryter med norsk rett, sier hun. 

Ministeren mener bruddene på norsk rett er knyttet til hvem som eventuelt kan straffes for publisering av noe som bryter med norsk lov. 

- Hovedprinsippet i det norske rettssystemet er at vi straffer den som gjør lovbruddet, og det blir gjort av den som bestemmer at noe ulovlig skal publiseres. Hvis det gjøres et hakk under redaktøren, så ligger også ansvaret der.

Skei Grande tror en delt ansvarsbyrde også vil føre til at flere tenker seg om to ganger før de trykker «publiser».

- Jeg mener det også vil gi bedre ledelse. Hvis journalistene tenker seg om før de publiserer, vil du få de riktige avgjørelsene opp på redaktørnivå, sier hun. 

 

- Håper det blir enklere

Skei Grande håper at det nye regelverket skal gjøre hverdagen enklere for norske journalister og redaktører. Hun mener at å samle relevant lovverk i en felles lov vil gjøre regelverket enklere å forstå, og dermed også mer gjennomsiktig. 

- Jeg håper det blir lettere for norske redaktører og journalister. Loven skal gjøre det lettere å vite hvor ansvaret ligger hen, og gjøre det lettere å bli skolert i lovverket. Det skal også bli enklere å se forskjell på seriøse medier og de som ikke opptrer så seriøst, sier hun. 

Hun mener et mer sammenfattet lovverk vil bidra til alt dette, og ikke minst bidra til å løfte og styrke kvalitetsjournalistikken. 

- Den beste måten å bekjempe «fake news» og dårlig journalistikk på er å løfte de seriøse mediene opp og fram, sier hun. 

Til toppen