EILIF ASLAKSEN, nå redaktør i Finnmarken, tidligere journalist i NRK Sápmi - på Svarte Natta-konferansen i Tromsø.
EILIF ASLAKSEN, nå redaktør i Finnmarken, tidligere journalist i NRK Sápmi - på Svarte Natta-konferansen i Tromsø. (Foto: Gard L. Michalsen)

Dagsrevyen løftet kritiske saker om reindrifta. NRK Sápmi prioriterte økonomien på Grønland

Eilif Aslaksen utfordret med å publisere reintallene. Det ble så tøft at han valgte å slutte i NRK Sápmi.

Eilif Aslaksen har en lang karriere som journalist bak seg. Tidligere i år ble han ansatt som redaktør i Finnmarken, hvor han også startet sin journalistiske karriere.

Men lengst har han vært i NRK og NRK Sápmi, hvor han i fjor publiserte journalistikk rundt de inntil nå hemmelige reintallene. Altså hvor mange reinsdyr hver driftsenhet har.

Noe som skapte storm, i en samisk kultur preget av mye taushet.

Her er reintallene, lød overskriften på NRK.no/sapmi. Og ingressen forklarer egentlig saken ganske presist:

Mange reineiere som skulle ha redusert størrelsen på flokken, har gjort det motsatte. Tall NRK nå offentliggjør dokumenterer at mange har posisjonert seg før staten setter iverk straffetiltak.

Disse reintallene er unntatt offentlighet, men via metodisk arbeid fikk Aslaksen likevel tak på dem - og NRK valgte å publisere dem.

eilif aslaksen 04
Bilde:

Når taushetskultur møter journalistikk

Fredag fikk Aslaksen FJ-prisen fra Finnmark Journalistlag for denne journalistikken, og lørdag presenterte han det på Svarte Natta-konferansen i Tromsø.

Men først måtte han forklare hvorfor det skapte så mye kritikk:

- Spørsmålet om hvor mange rein du har, er noe man ikke stiller i Sápmi. Det er blitt tabubelagt, sa Aslaksen.

- Det er en taushetskultur i Sameland, og det byr på problemer i møte med de journalistiske idealene, fortsatte Aslaksen - og la til:

- Men min lojalitet ligger selvsagt til journalistikken.

Og han holdt fast på idealene da han bestemte seg for å gå løs på reintallene. Et tema han har fulgt i mange år; i 1987 skrev Eilif Aslaksen en sak i Finnmarken om hvordan noen hevdet at «de rikeste reineierne har mer rein enn de oppgir, og presser de minste ut av næringen».

Noen av reaksjonene NRK Sápmi og Eilif Aslaksen fikk - dette av den mildere sorten.
Noen av reaksjonene NRK Sápmi og Eilif Aslaksen fikk - dette av den mildere sorten. Bilde:

Kritikk og kommentarstorm

Offentliggjøringen skapte klagestorm fra reindriftsmiljøet. Man reagerte på at det var samenes «egen» kanal som gjorde det, og flere tok til orde for å «anmelde saken til PFU».

- Det kom mange hundre kommentarer om sensasjonspreget journalistikk. Vi kjenner alle begrepet «mikrofonstativ». Nå kom begrepet «mikrofonsame», fortalte Aslaksen.

Reaksjonene ble også omtalt, dog ikke de mest ytterliggående, på NRK.no. 

Kritikken var skarp, men NRK Sápmi og daværende sjef Nils Johan Heatta forsvarte publiseringen hundre prosent.

Og det understreket også Aslaksen lørdag:

- NRK Sápmi har alltid gitt meg ressurser, og støttet meg hundre prosent utad.

Et av «idealene» Aslaksen presenterte, som blir vanskelig i møte med reindriftas lukkede kultur.
Et av «idealene» Aslaksen presenterte, som blir vanskelig i møte med reindriftas lukkede kultur. Bilde:

Valgte å slutte

Men, mener han: Konsekvensene og reaksjonene ble så sterke at de «slo ut også NRK Sápmi».

Aslaksen antydet at det også handlet om alle bindinger sentrale personer i NRK Sápmi selv har til reindriftsnæringa; både mellomledere og vaktsjefer.

- Det jeg opplevde som trist og problematisk var at vi ikke klarte å følge dette opp. NRK Finnmark og andre fulgte på langt bedre enn vi klarte selv. NRK Sápmi ble slått ut av alle bindingene som er til næringa i redaksjonen.

- Flere av sakene vi lagde til oppfølging, ble ikke en gang «headet» på NRK Sápmi. Samme dag hadde vi en toppsak om hvordan økonomien er på Grønland. Det er selvsagt viktig, men det som Sápmi ikke frontet selv, ble brukt som grunnlag for en sak på Dagsrevyen, sa Aslaksen.

  • Disse bindingene og problemene beskriver han også i metoderapporten, som kan lastes ned fra SKUP.no.

Trøkket døde ut, mener Aslaksen. Da høsten var over og 2015 begynte, kom han fram til at det var tid for å gi seg i NRK Sápmi.

- Det ville ikke være sunt for meg å fortsette i et slikt miljø, sa han.

Den beskjeden ga han til sine overordnede i NRK Sápmi. Så, i vår ble det igjen lyst ut ledig stilling som redaktør for avisa Finnmarken. Den valgte Aslaksen å søke på, fikk jobben og sluttet i NRK.

MONA SOLBAKK - fersk direktør i NRK Sápmi.
MONA SOLBAKK - fersk direktør i NRK Sápmi. Bilde:

- Avhengig av mer åpenhet

Til de som lyttet på Svarte Natta i Tromsø lørdag, sa Aslaksen at han håper arbeidet for åpenhet fortsetter.

- Skal den samiske kulturen utvikle seg videre, er vi avhengig av mer åpenhet. Det inkluderer kritisk journalistikk, mener han.

Til stede fra konferansen var både daværende kolleger - og NRK Sápmis nye direktør, Mona Solbakk.

Hun overtok jobben i sommer, da Heatta gikk av som sjef for «sameradioen».

Solbakk har også tidligere jobbet i kanalen, men var ikke der da den omtalte journalistikken ble publisert i fjor høst. Den nye sameradiosjefen var imidlertid klar i talen, da hun tok ordet etter Aslaksens presentasjon:

- Jeg setter utrolig stor pris på det arbeidet Aslaksen gjorde, og det er viktig at vi jobber for å håndtere motstanden i et samfunn som ikke er så vant til å håndtere kritikk, sa hun.

Solbakk understreket at hun syntes det var leit at Aslaksen forlot NRK Sápmi - og ønsket han gjerne tilbake.

Hun ga også skryt for at Aslaksen delte sine vurdering og tanker om hvorfor han valgte å slutte:

- Jeg takker også for at du bringer disse beskrivelsene til torg, og håper at vi kan være mye mer beredt neste gang. Til det har vi hele NRK i ryggen. 

Til toppen