Politiforum på SKUP: Ole Martin Mortvedt, Torkjell Jonsson Trædal og Erik Inderhaug.

Skup2017:

De har aldri vært på SKUP før. Men i år stiller Politiforum på gravekonferanse med 100 prosent av redaksjonen

Og viser hvordan en liten redaksjon kan grave mot sterke krefter: Fagbladet arresterte det de omtaler som «vanstyre» av Politidirektoratet.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Politiforum utgjør ikke den største delegasjonen i antall deltakere på SKUP, men i andel av redaksjonen er det nok få som slår fagbladet:

100 prosent av staben er til stede.

Deltakerne på SKUP under åpningstalen til styreleder Jan Gunnar Furuly.

Det vil si at alle tre er med til Tønsberg. Og for alle tre er det første gang, forteller Ole Martin Mortvedt, fagbladets redaktør, som har tatt med seg journalistene Erik Inderhaug og Torkjell Trædal.

- Det er fint for oss som en liten redaksjon å møte andre journalister og redaksjoner - å bli kjent med dem og lære hvordan de jobber, sier Mortvedt.

Til daglig sitter redaksjonen på tre i et lite hjørne, bokstavelig talt, hos Politiets Fellesforbund. Og intet redaksjonelt miljø rundt seg. Denne helga møter de 500 journalister i Tønsberg, for faglig prat, kurs, foredrag og seminarer om kritisk og undersøkende journalistikk.

Og valget av tidspunkt for å debutere på SKUP med et brak var nok ikke helt tilfeldig, sier Mortvedt:

- Når vi først har levert inn en metoderapport, er det selvsagt gøy å være til stede!

 

110.000 tegn om gutteklubben i politiledelsen

«HUMLEBOLET

Varslingssaker, ufullstendige søkerlister, søknader etter fristen og uformelle samtaler. Dette er historien om hvordan Odd Reidar Humlegård endret toppledelsen i Politidirektoratet.»

Politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Slik begynner den omfattende reportasjen, publisert 27. april 2016, hvor Politiforum dokumenterer hvordan en rekke ansettelser i toppledelsen ikke har foregått helt etter boka.

Med hovedsak, undersak og fakta bærer reportasjen hele 50 sider i aprilutgaven av bladet.

Og nesten 110.000 tegn, som gjorde at fagbladet kodet en helt egen presentasjon til reportasjen.

Hva handlet saken om? Redaktør Ole-Martin Mortvedt beskriver den slik:

- Vi omtaler uryddige ansettelsesprosesser, hvor det gjerne var laget skinnprosesser, men alt virket bestemt på forhånd.

- De forledet masse mennesker til å søke, og opererte med både doble og triple søkerlister. Søkere som meldte seg lenge etter fristen fikk jobben. Og kvinner som ble oppfordret til å søke, ble så oppringt med spørsmål om å trekke søknaden, sier Mortvedt, med henvisning til Politiforums omfattende reportasje - og oppfølgere til hovedsaken. I materialet påviste bladet også flere uryddige anbudsprosser.

 

Liten fjær som ble til en stor hanekamp

Forsiden av metoderapporten.

I metoderapporten som er publisert på SKUP.no og påmeldt årets konkurranse, redegjør den lille redaksjonen hvordan de jobbet.

Hvordan det, som så ofte ellers, startert med en enkeltstående nyhetssak.

I dette tilfelle en ansettelse hvor en person skal ha blitt bedt om å trekke ansettelsen, hvorpå jobben så ble gitt til en kandidat «med mindre operativ politierfaring og lederkompetanse», ifølge metoderapporten.

Dette omtalte Politiforum på nett i februar 2016. Den saken førte så til et tips og ny sak om en lignende hendelse for noen år siden.

- Etter at vi publiserte denne saken, begynte snøballen virkelig å rulle, heter det i metoderapporten.

Og Ole Martin Mortvedt er tydelig på at dette var en viktig sak:

- Det er klart: Når politiet håndterer 17 milliarder kroner, er det svært viktig at de riktige folka styrer. Da kan vi ikke ha kameratlignende situasjoner på toppen.

 

Kunne brukt enda mer effektive metoder

I metoderapporten kan vi lese at arbeidet her var også en klassisk kombinasjon av kildearbeid, samtaler, innsynshenvendelser og digital research. Med alt fra Google-søk til sosiale medier, avisarkiver og Wayback Machine for å søke i gamle nettsider og slik påvise at det hadde eksistert flere versjoner av en søkerliste.

På helgas gravekonferanse har redaksjonen lært hvordan de kunne søkt enda bedre og mer effektivt.

- Vi har sett hvordan vi kunne brukt andre og enda bedre metoder, forteller Torkjell Trædal.

Annen viktig lærdom har de også fått. Som hvordan man kommuniserer med kildene, forteller redaktør Mortvedt:

- Vi har lært bedre hvordan vi kan kryptere samtaler og meldinger, og hvor lett det faktisk er. Vi har kilder som er redde for at politiledelsen følger samtalene deres. Da er det klart at det er viktig å kommunisere kryptert.

 

Et lite team med ulike roller

Men hvordan får man til å grave i en liten redaksjon?

Politiforums prosjekt, som på mange måter er klassisk i både start, prosess og utvikling, viser at det går an også for de små.

Ifølge dem handler det blant annet om å klare å jobbe litt ved siden av annen daglig produksjon, og så «gunne på» når det nærmer seg sluttføring.

Politiforums redaktør Ole Martin Mortvedt fikk prisen «Årets bladfyk» på Fagpresseprisene i fjor.

Så handler det også om å jobbe sammen; et prosjekt som dette hadde aldri kommet seg i mål alene. Slik kan man også utnytte ulik kompetanse:

- Vi hadde på mange måter tre ulike roller: Torkjell er en racer på digital research. Jeg har et langvarig forhold til politiet. Og Erik var den som koordinerte det, for å få overblikket, sier Mortvedt.

Redaktøren, som er tidligere politimann selv, legger vekt på at godt, gammeldags kildearbeid ikke går av moten:

- Vi kommer ikke bort fra at vi må ut av kontoret og møte menneskene - for å bygge tillit og få de gode tipsene, sier Mortvedt.

Å komme i mål med slike saker bygger også tillit. Det selger ikke nødvendigvis flere blader og ikke gir det mer inntekter; tvert i mot kostet jobben mer enn planlagt i både tid og papir.

Men det gir noe annet, understreker journalist Erik Inderhaug:

- Det gir oss troverdighet i målgruppa. Vi ses på som seriøse og modige. Og den tilliten kan gi oss flere saker senere.

 

Savnet dagsorden, men fikk konsekvenser

Hovedsaken og de mindre nyhetene i forkant og etterkant satte solid dagsorden i «bransjen», og tildels i de allmenne mediene.

Men Politiforum hadde kanskje ønsket seg noe mer oppmerksomhet.

- Vi hadde nok forventet en noe større politisk reaksjon på det «vanstyret» vi hadde påvist og dokumentert, sier Ole Martin Mortvedt.

Konsekvenser har det imidelertid fått: Redaktøren tror ikke slike doble søkerlister og andre uryddigheter foregår i like stor grad lenger.

Det vil i så fall si at det har vært en endring. Men overfor Politiforum var det bare i begrenset grad at ledelsen i Politidirektoratet erkjente at noe var «feil».

Tvert i mot har journalistikken medført solide redaksjoner - også fra politiledelsen. Blant annet skal direktoratet ha meddelt overfor Politiets fellesforbund at «reportasjen kunne skade måloppnåelsen til Politiets Fellesforbund», heter det i metoderapporten.

- Forbundet styrer ikke fagbladet, det er eksplisitt vedtatt at redaksjonen er underlagt et eget bladstyre, understreker Mortvedt, som har måttet opplyse gjentatte ganger at reaksjoner på journalistikken burde gå til Politiforum og ikke forbundet.

Men reaksjonene er samtidig ikke verre enn at det på ingen måte har skremt redaksjonen fra å grave videre, svarer redaktøren:

- Har dere flere prosjekter på gang?

- Ja, det har vi! Og vi har restarbeid og materiale på gang etter denne saken, som vi ikke har gått videre med.

 

 

Powered by Labrador CMS