JUNIOR-REDAKSJONEN, fra venstre: Journalist Mari Lund Wictorsen, redaktør Guri Leyell Skedsmo, journalist Ingrid Åbergsjord og reportasjeleder Heidi M. Skarnes.
JUNIOR-REDAKSJONEN, fra venstre: Journalist Mari Lund Wictorsen, redaktør Guri Leyell Skedsmo, journalist Ingrid Åbergsjord og reportasjeleder Heidi M. Skarnes. (Foto: Gard L. Michalsen)

De lager avisa som øker mest akkurat nå: Aftenposten Junior har passert 25.000 i opplag

- Barn og unge har et behov for å få forklart verden på egne premisser, sier redaktør Guri Leyell Skedsmo.

For fire år siden startet Aftenposten avisa Aftenposten Junior, og det har vært en stor suksess fra dag 1.

Veksten fortsatte også i 2015: Avisa økte opplaget med 14,8 prosent og 3.229 aviser til et opplag på hele 25.046.

Dermed slår Junior-avisa veksten til Klassekampen både i prosent og tall.

Junior kommer ut en gang i uka, og lages av en redaksjon på fire, i et hjørne hos Aftenposten i Akersgata 55. Redaktør Guri Leyell Skedsmo forklarer suksessen slik:

- Barn og unge har et behov for å få forklart verden på egne premisser, sier hun.

- Og det har vært en suksess fra starten for fire år siden. Vi har tett kontakt med leserne våre, og de er tungt inne i diskusjonene om hva vi skal skrive om og hvordan vi skal presentere sakene, fortsetter hun.

Gjennomsnittsleseren er mellom 10 og 12 år

Aftenposten Junior bærer preg av journalistikk om både viktige og morsomme tema. presentert på en lettfattelig, men samtidig seriøs måte.

Det er langt fra bare bilder, og teksten er gjerne delt opp i mange avsnitt, bokser, spørsmål og svar.

Og mens gjennomsnittsalderen på en papirabonnent kan hende gjør den vanlige Aftenposten til Aftenposten senior, har Junior-avisa virkelig truffet målgruppa:

- Gjennomsnittsleseren er mellom 10 og 12 år. Men vi har også mange yngre lesere, og vi brukes mye på hele barnetrinnet i skolen. Så har vi også mange voksne lesere som er glad i avisa, spesielt utenrikssakene. Rett og slett fordi vi forklarer det som skjer på en enkel måte, sier redaktør Guri Ledell Skedsmo.

Hun er samtidig klar på at journalistikken må lages spesifikt for Aftenposten Junior.

- Å lage stoff for barn er fundamentalt annerledes. Vi kan ikke ta en vanlig nyhetssak fra Aftenposten og kutte litt, for så å bruke den her. Her må vi skrive for barn fra første bokstav, mener redaktøren.

Digital utvikling er neste på plakaten

Det er også de voksne som i hovedsak bestiller og abonnerer på avisa. Det betaler de drøyt 1100 kroner for, og får rundt 50 utgaver i året. Det sørger for god økonomi - i en avis som er helt fri for annonser.

Og enn så lenge er papir primærproduktet, om verden er aldri så mye digital.

- Litt av suksessen vår er nok at barns tid på nett er «oppbrukt», der er det innmari skarp konkurranse. På papir er det litt enklere kamp om tida. Og mens ungene ikke får ta med iPaden til frokostbordet, kan de få lov å ta med seg en papiravis, mener Leyell Skedsmo.

- Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden, men: Tror du formatet som ukesavis kan være noe for resten av bransjen også framover?

- Det kan godt hende. Det er i hvert fall mye som tyder på at gjennomarbeidede produkter med noe lavere hyppighet er en modell som fungerer for flere, sier redaktøren.

Samtidig er det ingen tvil om at det digitale kommer - her også.

- Neste steg nå er den digitale satsingen. Vi ser på ulike løsninger, og vet ikke hvilken modell vi kommer til å lande på - det er også noen begrensinger på hva vi kan gjøre når det kommer til abonnement, reklame og sånt. Men at vi skal komme sterkere digitalt, er helt sikkert, sier Guri Leyell Skedsmo.

Til toppen