Elin Ørjasæter mener Klassekampen bør finne Bjørgulv Braanens etterfølger internt.
Elin Ørjasæter mener Klassekampen bør finne Bjørgulv Braanens etterfølger internt.

KRONIKK: Kronikk

De store lederne var alminnelige, bekymrede og hardtarbeidende. Og monomant opptatt av faget

- Slik er Bjørgulv Braanen typisk: Han er monomant opptatt av å lage god avis. Så da blir det god avis, skriver Elin Ørjasæter.

  • Endret
  • ELIN ØRJASÆTER, førstelektor på Høyskolen Kristiania og redaktør for Arbeidsnytt. Kommentaren er opprinnelig publisert på Arbeidsnytt.no

 

Bjørgulv Braanen gir seg etter 16 år i stolen som Klassekampens sjefredaktør. For Arbeidsnytts lesere er Braanen interessant fordi han har så enestående resultater som leder betraktet. 

Og i hele perioden har han tatt ut en lav lønn. Hvor mange ledere av bedrifter med 160 millioners omsetning tjener selv 650 000 kroner i året, spør Medier24, som kaller Braanen den siste redaktør som også er idealist.

I perioden 2002 (da Braanen overtok) til i dag, har opplag og lesertall firedoblet seg. Det er en utrolig bragd i en tid da mediehusene for øvrig bare tapte penger, nedbemannet og sutret over at google tok annonsene fra dem. Klassekampen holdt fast på papirformatet i alle disse årene, og de vokste. Først i 2018 kom Klassekampen med et heldigitalt produkt. Det var til gjengjeld usedvanlig gjennomtenkt og godt laget. Legg merke til timingen!

Så hva er hemmeligheten bak Braanens lederstil? Jeg har sett ham uttale seg om ledelse en gang. Det var en kommentar på s 2 i Klassekampen 8.12.2015. Her er et utdrag: 

Selv er jeg ikke så opptatt av lederstil og kultur og snakker vel egentlig minst mulig om det. For meg handler det jeg gjør om det helt konkrete ved å lage avis. Hva er en god sak? Hvordan komponerer man en avis leserne setter pris på? Hvilken del av avisa sliter akkurat nå? Er det noe vi kan gjøre med det, eller må vi bare la det ligge? (...)

Det er altså ikke så veldig merkelig. Svært lite magisk. Det handler stort sett om å være veldig konsentrert på hva vi gjør og på hvordan ting går. Og ikke minst være til stede, eller som Woody Allen sier «Eighty percent of success is showing up». I gode dager, men ikke minst i dårlige, ulykksalige og strevsomme dager.

Braanen fortsetter: 

Jeg er heller ingen leder, ikke i den forstand at jeg kunne ha ledet en hvilken som helst organisasjon eller bedrift. For meg er ledelse og organisasjon uløselig knyttet sammen med det man gjør. Vi skal lage en radikal avis med størst mulig nedslagsfelt i dagens Norge. (...).

Min hang til negativitet, problemsøking og kritisisme fører ingen båt gjennom opprørt hav til sikker havn. Men nå er det meg som sitter her. Så jeg får bruke det jeg har og kan. Og hvis de andre kommer med sitt, så får vi det kanskje til.

Bjørgulv Braanen har ikke forlest seg på amerikansk ledelsesforskning, som vi ser. Men vi som har gjort det tenker umiddelbart på Jim Collins og boka «Good to great» og oppfølgeren sammen med Morten Hansen, «Great by choice». 

De dokumenterte, gjennom et stort empirisk materiale, at de lederne som fikk til virkelig enestående resultater, det var alminnelige, bekymrede, hardtarbeidende menn. De lanserte ikkenye strategier i ett kjør, men holdt fast ved sine valg. De store lederne var beskjedne på egne vegne, ærekjære på bedriftens vegne, og de tok ett steg av gangen. I år etter år etter år. De møtte opp på jobben i gode og dårlige tider.

Men det disse lederne selv framhevet som viktig i ledergjerningen, var hverken seg selv eller medarbeiderne. Det var faget.

De var monomant opptatt av faget. Slik er Braanen typisk. Han er monomant opptatt av å lage god avis. Så da ble det god avis.

Klassekampen er en liten bedrift, sammenliknet med de bedriftene som utgjorde datamateriale for Collins og Hansen. 

Men funnene deres, prototypen på den lederen som ikke gjør det «bra», men som gjør det enestående bra, det er prototypen Bjørgulv Braanen.

Bjørgulv Braanens lave lønn kan gjøre det vanskelig for etterfølgeren å kreve millionlønn, skriver Medier24. Det kan være like greit, mener jeg. Denne avisa hamrer jo løs på høye lønninger titt og stadig. Avisas ledere styrker sin troverdighet ved å ikke tjene over millionen selv.

Like viktig er anstendighet overfor skattebetalerne. Avisa mottar pressestøtte på bortimot 40 millioner årlig. En sammenliknbar avis (i størrelse og pressestøtte) Vårt Land, gikk moralsk bankerott ved en toppleders personlige grådighet. 

Denne type meningsbærende aviser, (Klassekampen og Vårt Land) tåler ikke at deres ledere bruker statens penger på egen personlig vinning.

Hvem blir etterfølgeren til Bjørgulv Braanen? La oss holde oss til Jim Collins: 

De beste lederne er ikke de som kommer utenfra. Den beste lederen finnes gjerne internt. Let i egne rekker. Da blir det også mulig å finne en som er villig til å ta jobben for under millionen. Finn en som er monomant opptatt av å lage avis, og mindre opptatt av å komme på Dagsnytt18.

En som møter opp på jobben, hver dag, i gode og dårlige tider, som brenner for produktet og som har noenlunde god dømmekraft. Det er nemlig hemmeligheten.

 

Til toppen