Deepfakes bekjempes med samarbeid og kunnskap

• DAVID INGHAM, digital partner, Media og underholdning hos Cognizant

Sosiale plattformer, nettleserutviklere og andre teknologiselskaper har de siste årene tatt på seg et ansvar for å bekjempe falske nyheter og såkalte «deepfakes» på nett. For mange har den nye HBO-dokumentaren “After Truth” vært en øyeåpner. Den maler et dystert bilde av den alvorlige innvirkningen falske nyheter har i den digitale tidsalderen. Og fremveksten av deepfakes gjør om mulig trusselen fra villedende og forfalsket informasjon, enda mer alvorlig.

Deepfakes er realistiske videoer laget ved hjelp av kunsitg intelligens og avanserte algoritmer som viser folk som gjør eller sier ting som aldri har skjedd. Fra å lage falske videoer med kjendiser, til å endre hva politikere sier, presenterer deepfakes og annet falskt videoinnhold en helt ny utfordring for for pressen og publikum. Spørsmålet er om det finnes noen effektive tiltak som kan hindre denne nye typen digital desinformasjon fra å infiltrere nyhetene?

Vi trenger en kollektiv tilnærming

Det er ingen tvil om at deepfake-teknologi, som gjør det mulig å skape overbevisende manipulerte fremstillinger av hendelser ved bruk av kunstig intelligens (AI), påvirker det falske nyhesbildet, mulighetene vi har til å forebygge svindel og risko for tap av personlig omdømme.

Kampen om kontroll og troverdighet innebærer imidlertid mye mer enn smart bruk av teknologi og gode løsnigner. Vi vil bare vinne denne krigen dersom vi kombinerer teknologi med politikk, reguleringer, kunnskap og bevisstgjøring. På dette området har foreløpig EU har tatt de mest fremtidsrettede skrittene for å forsvare seg mot alle former for bevisst desinformasjon. Strategien de har beskrevet og publisert inkluderer relevante retningslinjer for forsvar mot deepfakes. Samtidig er det et faktum at vi er langt unna en kollektiv tilnærming. 

En viktig del av løsningen ligger i et samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskaper og forbrukere. Vi må kunne dra nytte av fordelene som ligger i ny teknologi, for eksempel AI, men samtidig trenger vi et robuste lovverk. Det må være grenser for i hvilken grad vi tillater bruk av teknologi i utviklingen av deepfakes og det må finnes regulatoriske rammer som hjelper oss å skille det falske fra det ekte.

For eksempel, når deepfake brukes til å prousere en yngre versjon av Will Smith til hovedrollen i filmen «Gemini Man», må det gjøres klart på forhånd for publikum at bildet er blitt manipulert av AI, på samme måte som en produktplassering skal være åpenbar for seerne. For selskaper som er bekymret for effekten av deepfakes på deres omdømme og troverdighet, trenger vi verktøy som oppdager falske videoer.

Løsningen er samarbeid

Nok en gang er et partnerskap mellom regjeringer og teknologiverden viktig. Tenk for eksempel på mulighetene til å identifisere de digitale fotavtrykkene til deepfake lovbrytere, eller utdanne allmennheten i hvordan man kan gjenkjenne deepfakes og falske nyheter, slik skoler i Frankrike gjør.

Kampen mot falske nyheter og desinformasjon er ikke en tapt sak. Deepfakes skaper helt nye utfordringer, det er riktig, men med den enorme oppmerksomheten falske nyheter får over hele verden, er det ingen som slipper unna behovet for å finne en løsning på dette problemet. Mer sofistikerte anti-desinformasjonsteknologier er nøkkelen – så vel som kunnskap og offentlig bevissthet.