Innlands-Norge er tradisjonelt den delen av nasjonen hvor impulsene har vært færrest, tradisjonene sterkest, motstanden mot endringer kraftigst.
Det bryr ikke Hallingdølen seg om.
Avisen sier at den vil gå motstrøms, og bekymrer seg åpenbart heller ikke over at motstrøms bevegelser opp Hallingdalselva innebærer at man til slutt ender et sted midt inne på Hardangervidda.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Campus Harstad
SOM ELLERS I LIVET gjelder også i mediene at hvis man har tenkt å ro til Lofoten, så er det ikke nok å tenke. Man må ro også.
Det visste redaktør Atle Hagtun i mikrolokalavisen Andøyposten da 80-årene var på tamp, og sammen med han dro jeg som styreleder i avisen med vår storslagne idé til Televerkets hovedkontor for Nord-Norge.
Trykkpressa til Andøyposten hanglet, og en nyinvestering ville koste flesk.
Men moderne tider var kommet til Andenes også.
Telefaks!
JEG FØLTE AT teknologien nå hadde nådd sitt endepunkt. Papirark kunne sendes gjennom lufta.
Det var nesten ikke til å tro.
Og hvorfor ikke da sende de 12 sidene med lokalavis gjennom den samme lufta til de drøyt 2000 abonnentene?
Planen var å få Televerket med på et prøveprosjekt, og hva svarte ledelsen for Nord-Norge?
- Jo, kanskje det, lag en skisse, og snart har vi noe aldeles nytt og fantastisk som heter ISDN, var responsen – og skissen ble laget.
Vi fant ut at det ville koste 1,14 millioner kroner å plassere ut telefaks-maskiner hos alle abonnentene, og det var ingen uoverkommelig sum.
DET VAR BARE én hake ved skissen som ble oversendt til Televerket: Kommaet var feilplassert.
Prisen var ikke 1,14 million, men 11,4 millioner.
Telefaksprosjektet havarerte, og ny brukt trykkpresse ble bestilt.
BARE NOEN FÅ år senere kunne Andøyposten likevel sende avisen gjennom lufta til abonnentene:
I 1996 sjøsatte avisens nåværende redaktør Jørn Aune forsøk med PDF-utsendelse av avisen per e-post, som en av de første i Norge.
Det ble en suksess som har vart nesten til i dag, i samsvar med Ibsens ord:
«En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år.»
STRATEGISK LEDELSE har alltid handlet om å bestemme seg for retningen og å la energien virke den veien.
Slik var det før internett tok mediene, og slik er det også nå.
Underveis må det prøves og feiles, og hvorfor ikke la seg inspirere av Jan Erik Vold:
- Ikke alle kjærtegn lykkes. Noen går i vasken og jeg trekker meg tilbake med et fåret smil. Men noen lykkes.
PS! Andøyposten lever fortsatt i beste velgående og vel så det, og du kan blant annet besøke avisas Facebook-side.
Kilder: Innovationsmanagement in Medienunternehmen, Betriebswirtschaflicher Verlag, 2003
Artikkelforfatteren var i lange deler av perioden 1979-2012 knyttet til Andøyposten som journalist, redaktør, daglig leder, styremedlem eller styreleder
