FAKSMASKIN, et digitalt kommunikasjonsverktøy som var særlig populært på 90-tallet.
FAKSMASKIN, et digitalt kommunikasjonsverktøy som var særlig populært på 90-tallet. (Foto: ChtiTux, Wikimedia Commons)

Den gang vi utredet å kjøpe faksmaskin til 2000 abonnenter for å sende dem 12 sider lokalavis

SØNDAGSPOSTEN: Avisen skulle betale faksmaskinene. Eller helst Televerket. Prisen var overkommelig. Det var bare ett problem.

Jeg leser om den konsernløse lokalavisen Hallingdølen, og blir imponert av nytenkningen i Hallingdal.

Innlands-Norge er tradisjonelt den delen av nasjonen hvor impulsene har vært færrest, tradisjonene sterkest, motstanden mot endringer kraftigst.

Det bryr ikke Hallingdølen seg om.

Avisen sier at den vil gå motstrøms, og bekymrer seg åpenbart heller ikke over at motstrøms bevegelser opp Hallingdalselva innebærer at man til slutt ender et sted midt inne på Hardangervidda.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Campus Harstad

bård borch michalsen

BEHOVET FOR NYE ideer i mediebransjen føles større enn noensinne.

Det må produseres ideer, og noen av dem må prøves ut.

I en drøyt 10 år gammel bok om innovasjonsledelse i europeiske mediehus rapporteres fra et stort idéseminar i Sveits ved årtusenskiftet.

26 redaktører, journalister, direktører og IT-konsulenter var samlet for å produsere ideer.

Gruppen klarte å generere 2000 ideer. Det var den gode nyheten.

Den dårlige var at ingen av ideene ble forsøkt satt ut i livet.

Flere medienyheter? Følg oss på Facebook:

SOM ELLERS I LIVET gjelder også i mediene at hvis man har tenkt å ro til Lofoten, så er det ikke nok å tenke. Man må ro også.

Det visste redaktør Atle Hagtun i mikrolokalavisen Andøyposten da 80-årene var på tamp, og sammen med han dro jeg som styreleder i avisen med vår storslagne idé til Televerkets hovedkontor for Nord-Norge.

Trykkpressa til Andøyposten hanglet, og en nyinvestering ville koste flesk.

Men moderne tider var kommet til Andenes også.

Telefaks!

JEG FØLTE AT teknologien nå hadde nådd sitt endepunkt. Papirark kunne sendes gjennom lufta.

Det var nesten ikke til å tro.

Og hvorfor ikke da sende de 12 sidene med lokalavis gjennom den samme lufta til de drøyt 2000 abonnentene? 

Planen var å få Televerket med på et prøveprosjekt, og hva svarte ledelsen for Nord-Norge?

- Jo, kanskje det, lag en skisse, og snart har vi noe aldeles nytt og fantastisk som heter ISDN, var responsen – og skissen ble laget.

Vi fant ut at det ville koste 1,14 millioner kroner å plassere ut telefaks-maskiner hos alle abonnentene, og det var ingen uoverkommelig sum.

DET VAR BARE én hake ved skissen som ble oversendt til Televerket: Kommaet var feilplassert.

Prisen var ikke 1,14 million, men 11,4 millioner.

Telefaksprosjektet havarerte, og ny brukt trykkpresse ble bestilt.

Andøyposten kom tidlig digitalt, om ikke på faks. For noen år siden også med egen app.
Andøyposten kom tidlig digitalt, om ikke på faks. For noen år siden også med egen app.

BARE NOEN FÅ år senere kunne Andøyposten likevel sende avisen gjennom lufta til abonnentene:

I 1996 sjøsatte avisens nåværende redaktør Jørn Aune forsøk med PDF-utsendelse av avisen per e-post, som en av de første i Norge.

Det ble en suksess som har vart nesten til i dag, i samsvar med Ibsens ord:

«En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år.»

STRATEGISK LEDELSE har alltid handlet om å bestemme seg for retningen og å la energien virke den veien.

Slik var det før internett tok mediene, og slik er det også nå.

Underveis må det prøves og feiles, og hvorfor ikke la seg inspirere av Jan Erik Vold:

- Ikke alle kjærtegn lykkes. Noen går i vasken og jeg trekker meg tilbake med et fåret smil. Men noen lykkes.

  • PS! Andøyposten lever fortsatt i beste velgående og vel så det, og du kan blant annet besøke avisas Facebook-side.
  • Kilder: Innovationsmanagement in Medienunternehmen, Betriebswirtschaflicher Verlag, 2003
  • Artikkelforfatteren var i lange deler av perioden 1979-2012 knyttet til Andøyposten som journalist, redaktør, daglig leder, styremedlem eller styreleder
Til toppen