Norske lokalaviser skriver fortsatt ledere, viser ny oppgave.
Norske lokalaviser skriver fortsatt ledere, viser ny oppgave. (Illustrasjonsfoto: LLA)

Søndagsposten:

Den klassiske lederartikkelen lever godt i norske lokalaviser. Og det er ingen åpenbare tegn til at den er på vei ut, viser ny masteroppgave

Mens noen bruker sentralproduserte analyser, skriver mange fortsatt selv: Kristen Munksgaard har sørget for egenprodusert leder til i Avisen Agder tre ganger i uken i 25 år.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Terje Bartholsen har undersøkt hvordan det står til med lederartiklene i norske lokalaviser.

Funnene presenterer han i en fersk oppgave ved masterprogrammet i journalistikk hos Nord universitet, og hovedkonklusjonen er denne:

Takk, bare bra.

Bartholsen har lest til sammen 266 utgaver av 66 aviser. 82 prosent hadde lederartikkel.

- Det er ikke åpenbare tegn til at lederartikkelen er på vei ut, konkluderer Bartholsen.

 

Terje Bartholsen, masterstudent.
Terje Bartholsen, masterstudent. Foto: Helge Erling Opdal

HAN PEKER PÅ at lederartiklene skal rette et kritisk søkelys mot lokalsamfunnet når redaktøren finner det betimelig, men samtidig tale lokalsamfunnets sak overfor omverdenen. Studien viser at lokalavisene prioriterer begge oppgaver høyt.

Men det er geografiske forskjeller. Mens nordnorske lokalaviser gir leserne lederartikler i hver utgave, manglet hver tredje avis på Østlandet leder i de utgavene Bartholsen leste.

Til gjengjeld viser tallene at de nordnorske avisredaktørene lettere griper til eksternt leverte ledere enn sine kolleger sørpå:

Under halvparten av lederartiklene i de undersøkte nordnorske avisene er skrevet av avisens egne folk med ståsted i avisenes hjemby.

 

DE TO EKSTERNE leverandørene av lederartikler er ANB og Ottar Julsrud. ANB med røtter i Arbeiderparti-pressen leverer til mange Amedia-aviser, mens Ottar Julsrud skriver for aviser som historisk har hørt til i den borgerlige presseleir:

Julsrud var redaktør for Norpress (med historie tilbake til Høyres pressebyrå) til byrået ble lagt ned i 1998, men har senere levert ledere til aviser som frilanser.

Avisredaktørene velger altså leverandører i pakt med historiske tradisjoner, og Bartholsen har funnet at endringer i eierskap ikke endrer dette.

Namdalsavisa bruker fortsatt ANB, selv om avisen i 2015 ble solgt fra Amedia til Trønder-Avisa. Og den historisk solid borgerlige Lofotposten kjøper lederartikler fra Ottar Julsrud selv over mer enn 20 år etter at A-pressen kjøpte avisen.

- Byråledere tar for seg nasjonale spørsmål. Den store bruken av disse kan dermed fremstå som et paradoks når utviklingen i lokalavisene på alle andre områder går i retning av det lokale, kommenterer Bartholsen.

 

Kristen Munksgaard, redaktør i Avisen Agder.
Kristen Munksgaard, redaktør i Avisen Agder.

EN AV DEM som overhodet ikke kjøper sine meninger, er ansvarlig redaktør Kristen Munksgaard i Avisen Agder i Flekkefjord.

Gjennom 25 år har han sørget for egenprodusert leder til hver eneste utgave.

«Det å skulle mene noe tre dager i uka lokalt, det er ganske krevende», sier han i oppgaven, og legger til at avisen mener sterkt og iherdig om noe den mener det er nødvendig å mene sterkt og iherdig om.

Og hvis det ikke finnes noe slikt, så er det alltid en eller annen avisen kan skryte av.

 

SÅ ERFARER OGSÅ sjefredaktører at tiden er blitt knappere i avishusene, og da kan lederskriving tape i konkurransen om andre gjøremål.

Sjefredaktør Marit Ulrichsen i Rana Blad.
Sjefredaktør Marit Ulrichsen i Rana Blad. Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad

Sjefredaktør Marit Ulrichsen i Rana Blad slår fast at hun «sikkert kunne hatt meninger og konkludert både mildt og skarpt, men det handler om den daglige produksjonen i en ganske liten redaksjon». Derfor har hun ikke kapasitet til å skrive leder seks dager i uken.

Hadeland-redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen konkluderte i samme retning for noen år siden, og nå kan det gå både dager og hele uker uten leder. «Jeg opplever at det valget jeg tok da, har gjort min hverdag mer til å leve med.»

 

MEN DE STORE TALLENE er uansett klare:

Lederartiklene har fortsatt en solid posisjon i norske lokalaviser, og redaktørene tror ikke migrasjonen til nettet svekker posisjonen.

Tvert imot tror de lederartiklene kan nå flere lesere når de kommer på nett. Også om de ligger bak betalingsmuren.

 

Til toppen