Denne fundamentale utfordringen svarer ikke mediemeldingen på. Det er ikke bra.

• Øyulf Hjertenes, sjefredaktør i Bergens Tidende. Dette er et svar på Tomas Bruvik sitt innlegg  «Maktarroganse, kart og terreng».

Mediepolitikken bør støtte opp under journalistikken, ikke spesielt utvalgte medier.

Bergens Tidende slår et slag for omvendt Robin Hood-politikk, hevder styreleder i landslaget for lokalaviser, og redaktør i Kvinnheringen, Tomas Bruvik.

Det er feil. BT slår et slag for likebehandling. Noen aviser er ikke viktigere enn andre. Både lokalaviser, meningsbærende aviser og distrikts- og regionaviser er viktige i det norske demokratiet, hver på sin måte.

Men i mediemeldingen fra Kulturdepartementet, er det lokalavisene og de meningsbærende avisene som prioriteres, ved siden av NRK og TV 2. De 10–12 distrikts- og regionavisene i Norge, som Nordlys, Adresseavisen, Sunnmørsposten og Fædrelandsvennen, skal klare seg alene. Det er en forskjellsbehandling som er vanskelig å forstå. Det er også en undervurdering av hva disse redaksjonene faktisk betyr som vaktbikkjer i Tromsø, Trondheim, Ålesund og Kristiansand.

Hvis journalistikk og stemmer fra Nord-Norge og Midt-Norge skal få gjennomslag nasjonalt, så trenger vi også sterke aviser som Nordlys og Adresseavisen ute i regionene. Derfor er disse avisene avgjørende viktig for det norske mediemangfoldet. Nordlys og Adresseavisen oppfyller en like viktig samfunnsfunksjon som lokalavisene og som Oslo-aviser som Dagsavisen og Klassekampen.

Tomas Bruvik forsøker å gjøre denne diskusjonen til en diskusjon om BT. Dette handler ikke om BT. Vi ber ikke om pressestøtte. Bergens Tidende er den største avisen utenfor Oslo, og er pr. i dag en av få aviser som har gode forutsetninger for å klare å finansiere journalistikken i en digital verden. Det beste er også å klare seg selv.

En lite dristig spådom er at mindre aviser vil få det langt tøffere i årene fremover. De digitale inntektene er for små til å bære sterke redaksjonelle miljøer. Det er her mediemeldingen svikter: Den tar ikke inn over seg de voldsomme endringene avisene står overfor i årene som kommer.

I en digital verden vil aviser som Sunnmørsposten og Haugesunds Avis trenge like mye hjelp som Kvinnheringen og Klassekampen, i hvert fall hvis de redaksjonelle miljøene skal bevares på et noenlunde nivå. Men enn så lenge er det aviser som Kvinnheringen og Klassekampen, samt NRK og TV 2, som prioriteres i mediepolitikken.

Denne fundamentale utfordringen svarer ikke mediemeldingen på. Det er ikke bra. Å påpeke dette er ikke et angrep på Kvinnheringen eller på norske lokalaviser generelt.

Samfunnsoppdraget i Ålesund er like viktig som samfunnsoppdraget i Kvinnherad og i Oslo.