En sørlandsk avisdesk kan by på mye lun humor. Publisher Øyvind Klausen her med digitalsjef Bjørn Atle Eide og frontredigerer Jørund Flaa.
En sørlandsk avisdesk kan by på mye lun humor. Publisher Øyvind Klausen her med digitalsjef Bjørn Atle Eide og frontredigerer Jørund Flaa. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Denne uka var det ett år siden direktøren ble redaktør i Agderposten. Det året har gjort Øyvind Klausen mer optimistisk for avisas framtid

Opplagsvekst gir optimisme, og ettårsdagen kunne han feire med yrende folkeliv i Arendal sentrum: - Dette er som julekveld og 17. mai på en gang. Hele byen står på hodet. Arendalsuka er definitivt ikke bare for eliten!

- Sørlendingene er stolte av Arendalsuka, slår Agderpostens sjefredaktør og direktør Øyvind Klausen fast. Her på plassen foran byens storstue, kulturhuset.
- Sørlendingene er stolte av Arendalsuka, slår Agderpostens sjefredaktør og direktør Øyvind Klausen fast. Her på plassen foran byens storstue, kulturhuset. Foto: Gard L. Michalsen

 

- Disse dagene kan vi gå rundt i byen og kose oss, nyte stemningen og se på folkelivet. Byen forandrer seg totalt, sier Øyvind Klausen.

Han var direktøren som også ble redaktør i Agderposten for ett år siden.

Mer om det snart, men først litt mer om denne Arendalsuka - som ifølge byens redaktør ikke bare er et arrangement for elitene:

- Det er selvsagt det også, men: Lokalbefolkningen og sørlendingene er stolte av Arendalsuka. Det ser vi på arrangementene. Også marginale debatter er utrolig godt besøk, og der ser vi jo at det er lokalt publikum. Mange deltar også som arrangører eller står på stand.

 

En selfie med Erna

- Hva betyr denne uka for byen?

- Det er en uvurderlig merkevarebyggig, og det har skjedd på ekstremt kort tid. Det er vanskelig å kvantifisere det, men det er nok PR verdt mange millioner kroner. Og i all hovedsak er det positiv oppmerksomhet, sier Klausen.

- I tillegg er det selvsagt viktig for næringslivet i byen - hoteller, restauranter og alle andre som mangedobler omsetningen denne uka, sier han.

Arendalsuka er naturlig nok også viktig redaksjonelt for Agderposten. Der dekker avisa selvfølgelig noen av de politiske debattene, men åpenbart ikke alle. De har også «tatt ned» dekningen litt, forteller Klausen; hele avisa og nettet kan ikke fylles med bare politikk og debatt.

Når Erna møter lokale barn og tar selfie med dem, blir det forsidesaken i lokalavisa.
Når Erna møter lokale barn og tar selfie med dem, blir det forsidesaken i lokalavisa. Foto: Gard L. Michalsen

Og som lokalavis er det viktigste kanskje ikke det statsministeren sier, forklarer redaktøren og peker på en forside:

- For oss er dette hovedsaken - når Erna Solberg går rundt i Arendal, snakker med folk og treffer på disse guttene som vil ta en selfie.

 

Direktøren som ble sjefredaktør

Dialekten avslører at Øyvind Klausen (52) er fra Kristiansand, men han bor på Saltrød noen kilometer ut fra Arendal sentrum. I 2013 ble han ansatt som adminsitrerende direktør i Agderposten.

Før det har han blant annet jobbet i forlag og med TV-produksjon. Men altså ikke redaksjonelt, før han i fjor ble ansatt som publisher - direktør og sjefredaktør.

- Hvordan har det gått?

- Det var vært veldig spennende, og jeg føler det har gått bra. I en moderne mediebedrift er det en fordel å være enleder. Det handler det mye om digital utvikling, og nesten alle utviklingsprosjekter har tre bein; redaksjon, opplag og marked, sier Klausen.

På desken i Arendal som alle andre lokalaviser henger det nå store skjermer på veggen - hvor det viktigste nå er antall solgte abonnement.
På desken i Arendal som alle andre lokalaviser henger det nå store skjermer på veggen - hvor det viktigste nå er antall solgte abonnement. Foto: Gard L. Michalsen

- Hvor aktiv er du i redaksjonen?

- Jeg er for eksempel med på alle morgenmøtene - når jeg er ikke er bortreist. Da prøver jeg å bidra med det jeg kan. Ellers støtter jeg meg godt på våre dyktige redaktører, som holder i den operative, redaksjonelle delen.

Og den redaksjonelle utviklingen går bra, forteller redaktøren.

- Papiravisa er fortsatt viktig for sørlendingene, så vi skal ha en god avis med mange sider. Samtidig har vi et sterkt trykk digitalt, trafikken øker og ikke minst leverer vi mer innhold som er forbehold abonnentene våre, sier Klausen.

- For eksempel ser vi at abonnentene nå leser tre ganger så mange saker på nett enn for ett år siden. Vi er overbevist om at det er en av hovedårsakene til at færre sier opp - og ikke minst til at vi får mange nye abonnenter.

 

Tør å være mer optimist

Agderposten er blant avisene som har tapt mye opplag de seneste åra - fra 25.841 i 2000 til rundt 19.000 for et par år siden.

De siste årene har nedgangen bremset kraftig opp, og i år får Agderposten som andre lokalaviser flere abonnenter.

Sånt gjør også at redaktøren tør å tro på framtida.

- Det siste året er jeg blitt mye mer optimistisk for vår robusthet framover enn jeg var for noen år siden. Vi ser at opplagsinntektene vokser, noe som gjør oss mindre sårbar for utviklingen i annonsemarkedet. Samtidig gjør vi det godt der også, og ser at vi har stor omstillingsevne. Det gjør at vi føler oss klar for den neste bølgen av transformasjon.

Nøyaktig hvor langt på denne «bølgen» Agderposten har surfet, er vanskelig å si. Øyvind Klausen antyder at man er omtrent halvveis gjennom den «digitale transformasjonen».

Men det betyr ikke at papiravisen forsvinner eller at det blir endringer i frekvens med det første her:

- Nei, det er ikke tema nå. Det kan bli det en gang, men det er ikke på tegnebrettet vårt en gang.

 

 

Omsetningen faller, men ikke så bratt

Også Agderposten AS har opplevd fall i omsetning de seneste åra - som de fleste tradisjonelle mediehus.

Men ikke så bratt som mange andre. Fra 2012 til 2016 har inntektene falt med bare 9,6 prosent, fra 125,7 til 113,6 millioner kroner.

Mediehuset har også gått med overskudd hvert år gjennom disse åra med mediekrise.

  • Se flere tall og fakta nederst i saken.

- Hva har dere gjort riktig?

- Vi har gode lokale posisjoner - som vi jobber godt med hver eneste dag. Det fins ikke et svar på det, men det handler jo om å levere et redaksjonelt produkt som leserne setterp ris på. Og som annonsørene vil bruke som mediekanal, sier han.

Agderposten er i dag ganske alene om Aust-Agder, og konsernet Agderposten Medier eier også de fleste små avisene i fylket. Den «geopolitiske situasjonen» på Sørlandet kan endre seg noe når Agder-fylkene blir slått sammen til ett.

Men Øyvind Klausen frykter ikke veldig mye mer konkurranse fra Fædrelandsvennen. Han har heller ingen store planer om å kapre mange nye abonnenter fra Vest-Agder.

- Nei, jeg tror ikke det kommer til å bety så mye for våre posisjoner. Infrastruktur har kanskje mer å si - noe vi så da den nye veien mellom Kristiansand og Grimstad stod klar og det fikk konsekvenser for handlemønsteret.

- Dessuten er medievirkeligheten også en annen. I dag konkurrerer vi egentlig om folks tid, ikke mot en eller annen lokalavis som toucher litt inn på vårt område, mener Klausen.

 

Stordriftsfordeler i annerledeskonsernet

Agderpostens historie går helt tilbake til 1874, etablert av Jens Svendsen. I 1936 ble høyesterettsadvokat og Venstre-politiker Christian Stray deleier og senere eneeier.

Strays datter Enne Lise Stray Sijthoff videreførte eierskapet og engasjementet, fram til sin død i 2008. I dag eies Agderposten Medier AS av Anna Lises tre barn, med Willem Fredrik Sijthoff som styreleder.

  • En annen kjent medieleder kommer forøvrig også fra «Agderposten-familien»: Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal er barnebarn av Christian Stray, og søskenbarn av dagens tre eiere av avisa. Ryssdals mor Signe Marie Stray Ryssdal er søster til nå avdøde Anna Lise Stray Sijthoff.

Agderposten Medier AS

Sørlandsk mediekonsern med hovedkontor i Arendal. Omsatte i 2016 for 373 millioner kroner.

Agderposten er den viktigste og i dag største avisen.

Konsernet eier også telemarksavisa Varden, samt lokalavisene Lillesands-Posten, Vennesla Tidende, Grimstad Adressetidende og Demokraten.

Agderposten Medier driver også trykkeri, og leverer tjenester på opplag, IT og systemer til egne og andre lokalaviser.

Agderposten-familien har de seneste åra vokst til et mellomstort mediekonsern, med flere lokalaviser, trykkeri, distribusjon. For noen år siden overtok konsernet også Demokraten og Varden fra A-pressen.

Og publisher Klausen i Agderposten setter pris på å være en del av et familieeid konsern:

- Det er mye stolthet knyttet til eierskapet. De har lokal tilknytning, er strategiske og langsiktige - med en lang tradisjon for å tenke som gode medieeiere. Her er det ikke neste kvartal som er viktig, sier han.

Konsernet omsatte i fjor for 373 millioner kroner - en mindre nedgang fra året før. Mens et driftsoverskudd på 14,7 millioner kroner ble snudd til et lite underskudd på 0,6 millioner kroner. Dette etter blant annet siste gangs avskrivinginger av «goodwill» på 13 millioner kroner.

Foruten egne lokalaviser har Agderposten Medier også etablert seg som leverandør av tjenester på opplag, IT og avisdrift til andre aviser, som Hordaland, Hallingdølen og Sunnhordland. Nylig kom også Bladet Vesterålen til som ny kunde.

 

 

 

Til toppen