Næringsminister Monica Mæland. (Foto: Regjeringen.no)

Departementet valgte å offentliggjøre Mælands sms-er. De kunne med loven i hånd holdt dem hemmelig

KOMMENTAR: - Kritikken mot hemmeligholdet av sms-korrespondansen mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey var lite treffende, mener professor Tore Bråthen og advokat Hugo P. Matre.

  • Endret
  • TORE BRÅTHEN, professor ved Handelshøyskolen BI
  • HUGO P. MATRE, advokat i Advokatfirmaet Schjødt as.

Teksten er også publisert på BIs Bizreview

Næringsminister Mæland utnevnte 29. juni 2016 Thorhild Widvey, tidligere olje- og energiminister (2004-05) og kulturminister (2013-15), til ny styreleder i Statkraft.

Næringsdepartementet har ifølge mediene opplyst at det finnes sms-korrespondanse mellom næringsministeren og Widvey om utnevnelsen, men at sms-ene er unntatt fra offentlighet.

Senere har departementet valgt å offentliggjøre sms-ene etter reglene om meroffentlighet - uten at dette har betydning for det som står nedenfor.



Både medier, politikere og juridiske aktører ba statsråden offentliggjøre sms-ene under henvisning til at de ikke kan unntas etter reglene i offentlighetsloven.

Diskusjonen i mediene om innsyn har imidlertid så langt vært mangelfull. 



Offentlighetsloven gir i utgangspunktet allmennheten innsynsrett i forvaltningens dokumenter.

Dokumentbegrepet i loven omfatter også elektronisk lagret informasjon som blant annet tekstmeldinger.

I enkelte medieoppslag har det vært fremhevet at sms-er er å anse som saksdokumenter. Dette er selvsagt. Poenget ligger imidlertid ikke her.

Unntak fra innsyn

Offentleglova paragraf 23 (4) gir departementet adgang til å gjøre unntak fra innsyn i «dokument som gjeld selskap der staten ... har eigarinteresser».

Denne unntaksbestemmelsen, som blant annet omfatter Statkraft, har hittil ikke vært fremme i debatten.

Unntaket omfatter utvilsomt kommunikasjon mellom eierdepartementene og selskapene. Ifølge lovforarbeidene gir unntaket rett til å nekte innsyn i dokument om utøvelse av eierskap til selskap.

Som eksempler nevner forarbeidene dokumenter om organiseringen av selskapet, formål og målsettinger for virksomheten, økonomiske rammer og budsjett, strategi og produksjonsmetoder.

Valg av styreleder

Valg av styreleder er utvilsomt en sak om organisering av selskapet og klart knyttet til utøvelsen av eierrollen i selskapet.

Det samme må gjelde arbeid med utpeking av kandidater til tillitsverv i selskapet, for eksempel kommunikasjon med mulige styremedlemmer, eksterne rådgivere, andre eiere med videre.

Det er ikke holdepunkter for å begrense unntaket til kommunikasjon direkte mellom selskap og eier.

Dette har ikke støtte i lovteksten, og hverken lovforarbeidene eller Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» begrenser unntaket på denne måten.

Heller ikke hensynene bak unntaket tilsier at det kan innfortolkes noen slik begrensning. Departementets mulighet for effektiv utøvelse av eierinteresser ville bli sterkt svekket hvis enhver kommunikasjon mellom departementet og andre enn selskapene skulle være offentlig.

Etter offentlighetsloven bør det gis «meirinnsyn» hvis «omsynet til offentlig innsyn veg tyngre enn behovet for unntak». Men de samme hensynene som begrunner unntaket for dokument som gjelder selskap der det offentlige har eierinteresser, tilsier at det ofte heller ikke er hensiktsmessig å innvilge merinnsyn i arbeidet med kandidater til styreverv.

Debatten har en viktig prinsipiell side.

Skal offentlig næringsvirksomhet kunne drives effektivt og troverdig, må de ansvarlige ha handlingsrom til avklaringer og forberedelser før formelle beslutninger treffes om for eksempel styrevalg.

Mange potensielle styrekandidater ville nok betakke seg for å bli kontaktet av Næringsdepartementet hvis det senere skulle bli offentlig kjent at de var blitt vraket i siste liten.

Uholdbar situasjon

Staten har direkte eierskap, forvaltet gjennom departementene, i 70 selskaper deriblant en rekke samfunnsvitale bedrifter.

Det ville skape en uholdbar situasjon om staten som eier ikke kunne kommunisere med rådgivere om for eksempel varsler og bekymringsmeldinger uten offentlighet helt fra den innledende fase.

Ofte vil det også være behov for fortrolig kontakt med rådgivere og medeiere om strategiske og kommersielle forhold.

Skal statens eierskapsutøvelse kunne utøves profesjonelt og innenfor aksepterte eierstyringsprinsipper, må nødvendig oppfølgning kunne forberedes uten offentlighet selv om det selvfølgelig også er sentralt at allmennheten får godt innsyn i selskapenes virksomhet gjennom åpenhet og rapportering.

Offentlighetsloven gir dermed adgang til at departementet kunne unnta fra offentligheten innholdet i SMS-meldingene mellom næringsministeren og Thorhild Widvey om oppnevningen av sistnevnte som styreleder i Statkraft.

Og kritikken som kom mot hemmeligholdet av sms-korrespondansen fremstår som lite treffende.

Til toppen