Anita Krohn Traaseth, direktør for Innovasjon Norge. Her på en konferanse høsten 2017.
Anita Krohn Traaseth, direktør for Innovasjon Norge. Her på en konferanse høsten 2017. (Foto: Mariam Butt / NTB scanpix)

KOMMENTAR

Derfor blir det bråk når Anita Krohn Traaseth ansetter landets rikeste kvinne uten utlysning

UKESLUTT: Jobben framstår som en stor bjørnetjeneste for dem begge. Og det er fryktelig naivt hvis Innovasjon Norge trodde dette skulle forbigås i stillhet.

Denne våren går noen tusen studenter ut fra studier i HR, innovasjon, økonomi og ledelse. Enda flere står i kø fra tidligere år.

Mange av dem ville drømt om muligheten til å jobbe for Innvasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, i det som kalles en «midlertidig stilling i HR-avdelingen».

Ifølge det statlige selskapet har det dukket opp et slikt behov. Jeg er sikker på at det fins 200 kandidater som kunne begynt mandag morgen. De ville drømt om en deltidsstilling, og levert langt over 100 prosent.

Men ingen av dem fikk noen gang muligheten. For jobben gikk til landets rikeste kvinne. 

 

DAGENS NÆRINGSLIV meldte nemlig fredag at Katharina G. Andresen skulle jobbe «for sitt lederforbilde i Innovasjon Norge».

I samme intervju kan vi lese om Andresens avbrutte studier, og at hun foreløpig ikke vil tilbake på skolebenken. 23-åringen har lyst til å tilbringe tid i USA - før hun skal bli en «aktiv eier» i familieselskapet FERD.

Hennes far og tobakksarving Johan H. Andresen har overført mesteparten av eierskapet til sine to døtre, noe som ga Katharina en ligningsformue på 7,7 milliarder kroner i 2016. 

Men hva gjør henne så mye mer aktuell for denne stillingen enn de tusen andre som ville ha den?

- Hennes kompetanse og mulighet for å bistå raskt matchet behov for denne administrative ansettelsen, svarte Traaseth på Twitter fredag.

 

 

FOR VERKEN Andresen eller Traaseth fikk slike spørsmål fra Dagens Næringsliv.

Ingen spørsmål om hvorfor hun fikk jobben, hvilke kvalifikasjoner hun hadde - eller hvorfor hun fortjente denne jobben foran de mange som ikke en gang fikk muligheten.

I tomrommet som oppstod spurte jeg (og flere andre) IN-sjefen om dette på Twitter torsdag og fredag. Først og fremst om hvorvidt stillingen var utlyst.

Nei, det hadde den ikke vært. 

Og etter flere spørsmål, samt en e-post med innynsbegjæring til Innovasjon Norge om Andresens kontrakt, fikk jeg til svar at noen kontrakt ennå ikke var signert. 

Til Dagens Næringsliv hadde 23-åringen uttalt at hun skulle jobbe «det neste året». Men for Traaseth på Twitter ble det raskt presserende å understreke at dette var en administrativ og midlertidig ansettelse for inntil seks måneder.

Noe som normalt er grensen for hva som kan gjøres uten utlysning. Dagens Næringslivs sak ble senere også oppdatert med denne opplysningen.

Men hva dette uforutsette og kortvarige behovet egentlig består i, har fortsatt ingen klart å svare på. 

Ei heller til E24.no fredag kveld, hvor den ellers så profilerte direktøren sendte en kommunikasjons­rådgiver foran seg.

 

LA DET VÆRE sagt: Katharina G. Andresen har selvsagt verdifull kompetanse på mange områder, og andre erfaringer enn noe studie kan gi henne.

Hun kan sikkert få en lærerik tid i Innovasjon Norge, og definitivt lære mye av sitt forbilde Anita Krohn Traaseth.

Men det betyr ikke at hun burde fått denne jobben. Ansettelsen framstår i grunn som en eneste stor bjørnetjeneste. For dem begge.

For uavhengig av hvilke kvalifikasjoner Andresen faktisk har, og om mistanken er sann: 23-åringen vil nå få det hengende over seg at hun får jobber bare på grunn av etternavnet sitt. Det er en byrde Traaseth aldri burde ha utsatt Andresen for.

Men enda verre er ripen i lakken Innovasjon Norge-sjefen påfører seg selv.

Ved å ansette Norges rikeste kvinne uten noen åpen prosess, åpner hun for spekulasjoner om hvorfor.

Og ikke minst: Spørsmål om hvem som egentlig ansetter hvem.

Det kan selvsagt være praktisk at Norges rikeste kvinne skylder deg en tjeneste.

Anita Krohn Traaseth skal jo ikke være sjef for Innovasjon Norge til evig tid.

 

I MØTE MED spørsmål og kritikk på Twitter viste direktøren til statens regelverk for ansettelser. Dette kommer sikkert formelt i orden, særlig etter spørsmålene som ble stilt denne uka.

Men det er strengt tatt ikke det mest interessante regelverket.

For spørsmålet er ikke lenger om ansettelsen formelt er lovlig. Men hva den gjør med tilliten til Innovasjon Norge og administrerende direktør Anita Krohn Traaseth.

Som selskapets etiske retningslinjer slår fast:

Innovasjon Norge skal være et selskap med ansvarlige og etisk bevisste medarbeidere. Uten høye etiske standarder, vil ikke Innovasjon Norge få den tillit og det positive omdømme hos kunder, samarbeidspartnere, eiere og oppdragsgivere, og samfunnet for øvrig som er nødvendig for at vi skal kunne bidra til utvikling av norsk næringsliv i tråd med Innovasjon Norges formål.

Avsnittet om habilitet kan også komme til anvendelse: Hvilken personlig kjennskap har de to?

Andresen har omtalt Traaseth som «sitt lederforbilde». Foreligger det da «forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet»?

Og sist, men ikke minst: Innovasjon Norges anti­korrupsjons­policy bør kanskje også børstes støv av. Den moderne og reelle definisjonen av korrupsjon handler som kjent om så mye mer enn at noen legger penger under bordet for tjenester.

Som det heter i policyen: «Transparency International definerer korrupsjon som 'misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst'».

Og videre, med uthevelser for vår regning:

I det følgende nevnes noen alminnelige former for korrupsjon. Det understrekes imidlertid at korrupsjon omfatter mye mer enn eksemplene og at det viktige for å bekjempe korrupsjon er kunnskap om korrupsjon og nødvendig rolleforståelse hos den enkelte. Korrupsjon kan ha form av bestikkelser, smøring og favorisering av noen, f.eks. venner eller slektninger.

 

ANITA KROHN TRAASETH har vært en tydelig, dyktig og resultatorientert toppleder for Innovasjon Norge de seneste åra. Hun har effektivisert en tungrodd organisasjon, satt fart på søknadsbehandlingene og gitt selskapet en ny stemme i offentligheten.

Slik har hun også blitt en kontroversiell leder. I så stor grad at det forrige styret diskuterte blant annet hennes rolle og stemme i offentligheten.

Den diskusjonen var alvorlig nok. Men denne saken kan i praksis bli langt verre.

Dette handler nemlig ikke om hvorvidt Traaseth kommer med meninger noen ikke liker. Men om staten, politikerne og resten av samfunnet kan ha tillit til hvordan hun styrer selskapet.

Nettopp derfor framstår ansettelsen som ganske uforståelig. Hun burde ha forstått at det kom til å bli både spørsmål, kritikk og spekulasjoner.

Og hvis så ikke var tilfelle, burde noen av hennes nærmeste rådgivere, ledere og kommunikasjonsfolk ha advart så sterkt at det ble lagt på is.

DNs første sak om ansettelsen var kjemisk fri for kritiske spørsmål.

Men det er ingen vågal spådom at E24s oppfølging neppe blir det siste vi leser om saken.

 

OG FØR NOEN drar kjønnskortet:

Har ikke gutteklubben grei holdt på slik til alle tider?

Jo, dessverre. Det har på ingen måte vært greit.

Men det blir definitivt ikke bedre av at framtidas kvinnelige ledere kopierer gamle gubbers ukultur.

 

Til toppen