Derfor står regjeringen fast på moms for enkeltsaker. Men et digitalt «dagspass» vil få nullmoms

- Enkeltartikler gir ingen «bred dekning», forklarer statssekretær Jørgen Næsje. Om en digital nullmoms som måtte bli en blåkopi av papiravisens forretningsmodell.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Dette vil gi mer innovasjon og er en styrking av nye forretningsmodeller i norsk mediebransje. 

Det sa kulturminister Linda Hofstad Helleland da regjeringen i januar varslet at digital nullmoms på nyheter var godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. 

Men i realiteten er nullmomsen blitt en blåkopi av papiravisens forretningsmodell.

Det bekrefter på mange måter statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet overfor Medier24:

- Poenget var at vi måtte videreføre dagens ordning for papiraviser, og gjøre den elektronisk. Hadde vi begynt å utvanne ordningen med nye momenter, ville vi risikert at det ble vanskeligere å få det godkjent i ESA.

Fagpresse og enkeltartikler

1. mars ble nullmomsen iverksatt, til stor jubel fra en nesten samlet mediebransje. Det gjør blant annet at mediene som omattes nå kan selge digital- og komplett-abonnement uten momsberegning, og at staten ikke stikker av med 25 prosent av prisen på heldigitale abonnement. 

Men på noen områder er ordningen likevel kritisert for å være begrenset:

  • På den ene siden reagerer Fagpressen på at nullmomsen ikke omfatter fagblader og nisjepresse, som til hovedregel også har nullmoms på papir.
  • Samtidig har avisbransjen som nå får nullmoms, reagert på at skattemyndighetene mener at salg av enkeltartikler ikke omfattes av nullmomsen.

For begge forholdene, er det i realiteten samme avgrensing regjeringen viser til. Da Medier24 før helga fikk statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet i tale, forklarte han dette slik:

- Hele grunnlaget for nullmomsen er at det skal være «tjenester som inneholder en bred deknng av nyhets- og aktualitetsstoff, som er rettet mot allmennheten», sier Næsje. Og fortsetter:

- Og en enkeltartikkel inneholder jo ikke en bred dekning, konstaterer statssekretæren.

Fryktet konkurransevridning og ESA-trøbbel

- Men dette skulle være en endring for innovasjon, og mikrobetaling er i dag noe mange snakker om som en ny inntektsstrøm. Og siden det knapt fins i dag, ville det ikke medført noe tap for regjeringen å gi nullmoms for enkeltartikler?

- Nei, det kan du si. Men dette handlet altså mest om at vi kunne satt hele nullsatsen i fare ved å gjøre endringer på praksisen som gjelder for papiraviser i dag, sier statssekretær Næsje.

Han mener dessuten nullmoms på salg av enkeltartikler kunne blitt konkurransevridende:

- Du an se for deg at en avis og et ukeblad selger nesten tilsvarende artikkel om samme tema - der avisen får nullmoms, mens ukebladet får det ikke. Da ville det blitt konkurransevridning, og enda en grunn til å ikke få fritaket gjennom i ESA.

Sammenligner dagspass med løssalg

Samtidig mener ikke Næsje at momsen kan være det som skal hindre innovasjon for mikrobetaling:

- Jeg kan ikke se helt at momsen skal stå i veien for salg av enkeltartikler. Det er jo helt vanlig at vi går i butikken og kjøper varer med forskjellige momssats.

- Og når vi snakker om enkeltartikler til lave beløp, vil det være snakk om relativt små forskjeller for kunden, sier han.

- Men dere omtaler dette som en videreføring av dagens praksis: På papir er det nullmoms for løssalg. Vil det si at salg av «dagspass» digitalt får momsfritak?

- Ja, hvis det innebærer at du får tilgang til hele avisen vil det være omfattet av tiltaket, sier Næsje.

Dette gjelder uavhengig av hva man tar betalt for dagspasset, slik vi forstår finanspolitikeren.

Det vil si at kjøp av en enkeltartikkel til for eksempel 10 kroner får 25 prosent moms. Mens salg av et dagspass til 20 kroner blir momsfritt.

- Det avgjørende er ikke prisen, men tjenestens innhold, svarer statssekretæren.

LES MER om mikrobetaling Medier24

Oppfordrer til moms-dialog

Det er ikke bare greit å forstå den nye nullmomsen. Skattedirektoratet har overfor mediebransjen jobbet med informasjon og orientering om endringene - og hvordan den skal praktiseres.

- Det er bransjen selv som er pliktig til å følge reglene riktig, og så godtgjøre praksisen og fritakene, understreker Jørgen Næsje.

- Og er man usikker, oppfordrer vi til at man kontakter skattemyndighetene for å finne ut om man er innenfor eller utenfor avgrensingene, sier han.

Utelukker ikke endringer i framtida

I kjølvannet av innføringen, har bransjeorganisasjonen Fagpressen varslet fortsatt kamp for fritak for sine medlemmer.

Disse har i stor grad også nullmoms på papir, men under andre fritaksbestemmelser i mva-loven enn dagspressen; enten som foreningstidsskrift, eller tidsskrift med overveiende politisk, religiøst eller litterært innhold.

Overfor Medier24 avviser ikke statssekretær Jørgen Næsje at man kan se for seg endringer i framtida.

På generelt grunnlag sier han:

- Det går jo an å se på utvidelser i framtida, og i så fall må de notifiseres hver for seg. Vi må huske her at Norge er det eneste landet som til nå har nullsats for aviser digitalt, og det var ganske unikt at vi fikk det gjennom, sier han.

- Men dere har fått med dere Fagpressens klare varsel og argumenter mot dette skillet?

- Ja, vi har merket oss disse ønskene. Men vi gjorde altså den vurderingen at det viktige nå var å få gjennom avisenes nullmoms digitalt. Det veide tungt - og vi anså det som en for stor risiko å gjøre endringer i ordningen.

Powered by Labrador CMS