Thomas Hellums eget rekvisittlager består av alt fra en lekebåt til tau, kart og andre ting han har bruk for på sine reiser.
Thomas Hellums eget rekvisittlager består av alt fra en lekebåt til tau, kart og andre ting han har bruk for på sine reiser. (Bilde: Erik Waatland)

Det begynte med en gal idé om et tog og er blitt til 15 eventyrlige program. Her er historien og mannen bak sakte-TV

(BERGEN): - «Enn om vi bare putter opp et kamera langs hele togreisen og sender det på TV?». Så lo vi godt, forteller Thomas Hellum om lunsjpraten i 2009. Og resten er rein TV-historie.

Thomas Hellum har jobbet i NRK siden 1992 og er nå prosjektleder for flere av NRKs satsinger på sakte-TV. 

Sammen med Rune Møklebust har han utviklet formatet, som har blitt omtalt i flere av de store avisene og TV-programmer i verden.

Nå har han nylig kommet hjem etter å ha ligget på Finnmarksvidda sammen med kolleger fra NRK Sapmi og filmet reinsdyr den siste uken - i det som ble kjent som «Reinflytting - minutt for minutt».

 

– Litt kjipt

Programsjef Rune Møklebust i NRK Vest.
Programsjef Rune Møklebust i NRK Vest. Foto: Erik Waatland

Der var de i alt 30 NRK-ansatte som kjørte snøscooter og beltevogner etter en reinflokk, men de måtte avbryte før planen på grunn av dårlig vær og slitasje på personellet:

– Ja, det gikk ikke helt som planlagt... eller.. vi skjønte at det ville være på naturens premisser. Det føles litt kjipt at vi ikke fikk den avslutninga vi ville, men programmet ble jo bra, sier 50-åringen og fortsetter:

– Det er en utrolig rar opplevelse å ha så lite kontroll over det som skjer, Det var fint å lære litt av det samiske, for reingjeterne sa selv at de er ikke
er så gode på å planlegge, men veldig gode på å improvisere, smiler han.

Det hele startet tilbake i 2009 ved lunsjbordet i NRK Hordaland.

Da satt en gjeng kolleger og spiste og snakket om hvordan de skulle gjøre noe på det at den tyske invasjonen.

Da kom en kollega på at man kunne gjenskape natten i et radioprogram.

– Det var en glimrende ide, men så var det bare to uker til 9. april og det ble ikke gjennomførbart. Men det ble utgangspunktet for diskusjoner om hvilke historier man kunne fortelle mens det skjer i en ubrutt tidslinje, sier Hellum.

Og de hadde i bakhodet at Bergensbanen var 100 år snart. 

Thomas Hellum (50) fra NRK i Bergen - her sammen med en pyntegjenstand han fikk av en kollega i anledning NRKs Sommertoget i 2017.
Thomas Hellum (50) fra NRK i Bergen - her sammen med en pyntegjenstand han fikk av en kollega i anledning NRKs Sommertoget i 2017. Foto: Erik Waatland

– Jeg husker ikke om det var meg eller Rune (Møklebust) som sa: «enn om vi bare putter opp et kamera langs hele togreisen og sender det på TV?». Da lo vi godt, sier prosjektlederen.

 

– Hva skjer hvis vi sier nei til sprø ideer?

Som kjent ble det akkurat det de gjorde.

De dro så til de som bestemmer over pengesekken og spurte om å få sende en lang dokumentar. De lo også. Hardt og lenge.

– Så fikk vi spørsmålet om hvor lenge dokumentaren kom til å være. Vi svarte like langt som togturen - sju timer. De lo igjen, smiler han.

Men NRK2 hadde allerede begynt med utvalgte temasendinger på fredager, der de pakket sammen masse dokumenterer om det samme temaet. Og skapte en mulighet:

– Beslutningstakerne snudde diskujonen, for i stedet for å svare «hva risikerer NRK med å sende et sprøtt program på TV», så gjorde de det motsatte, nemlig: «Hva risikerer vi som organisasjon hvis vi sier nei til sprø ideer fra våre ansatte?», forteller prosjektlederen. 

NRKs første sakte-TV for noen år siden gikk over Bergensbanen. Årets «Sommeråpent» vender tilbake til togskinnene.
NRKs første sakte-TV for noen år siden gikk over Bergensbanen. Årets «Sommeråpent» vender tilbake til togskinnene. Foto: NRK

Og som vi vet, ble det Bergensbanen - minutt for minutt.

Det skulle være startskuddet for flere andre sakte-TV-satsinger, internasjonal oppmerksomhet og byggingen av et nytt konsept - som samlet Norge.

Samme kvelden som Bergensbanen gikk på TV, fikk de tips om andre satsinger, som Hurtigruten - minutt for minutt.

Og det tok ikke lang tid før ideen festet seg i organisasjonen.

– Det tok en uke også ringte jeg Hurtigruten og spurte om de ville være med på noe slikt. Da gikk vi fra å sende 400 minutter til 8.000 minutter på TV. Hele reiseruten Bergen til Kirkenes ble vist i 2011.

 

Mange minutt-satsinger

Folk vaiet med flagg, fulgte etter i båt, sto på skjær med kostymer, spilte i korps på kaia og så på TV. Nasjonalfølelse ble skapt og folk satt klistret til skjermen i en uke.

Totalt var det 3,2 millioner nordmenn som var innom seg sendingene. Og det har blitt mange slike satsinger fra NRK siden 2009:

  • Bergensbanen minutt for minutt
  • Flåmsbana minutt for minutt
  • Hurtigruten minutt for minutt
  • Nordlandsbanen minutt for minutt
  • Sommeråpent minutt for minutt
  • 1814 på 24 timar
  • Telemarkskanalen
  • 200 år på 200 minutter
  • Lakseelva minutt for minutt
  • Nasjonal vedkveld
  • Nasjonal strikkekveld
  • Piip-show
  • Salmeboka minutt for minutt
  • Reinflytting minutt for minutt 
"Sommertoget" presenterer nå sine åtte programledere, som hver får en uke ombord skinnelangs gjennom 17 fylker og 118 kommuner: Martin Steinholt, Henriette Louise Krogness, Tom Erik Sørensen, Helle Therese Kongsrud, Rebecca Nedregotten Strand, Chetan Rastogi, Lise Andreassen Hagir og Lotte Olsen.
"Sommertoget" presenterer nå sine åtte programledere, som hver får en uke ombord skinnelangs gjennom 17 fylker og 118 kommuner: Martin Steinholt, Henriette Louise Krogness, Tom Erik Sørensen, Helle Therese Kongsrud, Rebecca Nedregotten Strand, Chetan Rastogi, Lise Andreassen Hagir og Lotte Olsen. Foto: Marit Hommedal / NRK

 

– Det er mange som er opptatt av at det skal være en motvekt til hurtige klipp. Jeg tenker at sakte-TV er historiefortelling.

- Du kan fortelle historiene som en kort nettartikkel, eller du kan fortelle som en nyhetsreportasje, dokumentar eller noe i sakte-TV-form. I så måte har vi skapt en ny sjanger.

– Vi kan fortelle om mye på en sakte måte, hvis vi gjør det sært nok og rart nok og virkelig tør å være smal nok i tema og måten å fortelle det på. Da blir det interessant. Sakte-TV er ikke å se maling tørke eller isfjell smelte. Vi elsker alle vitser om temaet, men hvis du ser på programmene våre, er det gode historier i bunn, som er verdt å fortelle.

 

– Gode følelser

Hellum sier at en suksessrik minutt-satsing for NRK må være av et tema som folk kan identifiserer seg med. Og helst bør det være et bånd til norsk kultur der.

– Sakte-TV på sitt beste har fått fram noen gode følelser - og noen ganger nasjonalfølelser som Hurtigruten og nå sist med reinflytting. Jeg er sikker på at det er mange som har fått en følelse av hva det vil si å drive med reinsdyr - på en helt annen måte. Det gir samtidig en følelse av å være i naturen.

Hellum setter spesielt stor pris på tilbakemeldinger fra eldre som sier de har vært klistret til skjermen og blitt rørt.

Nå sist fikk de mange tilbakemeldinger fra eldre samer som fortalte hvor godt det var å være ute på reinflytting igjen - da gjennom TV-en.

 

– Men hva er det med sakte-TV som appellerer til folk?

– Det er følelsen av å være med på noe og være tilstede. Det er sterkere enn et vanlig TV-program med musikken og stemningen. Også er det noen ganger kjedelig og andre ganger spennende. For man vet jo aldri hva som kan skje. Det gjør heller ikke vi, sier Hellum. 

Gjengen får daglige henvendelser fra nordmenn og folk i utlandet.

Ideer, skryt og tilbakemeldinger er blitt vanlig kost i innboksen, forteller han.

– Og det går ikke en uke uten henvendelser fra TV-miljøer. I går var jeg i møter med to tyske, vi har snakket med HBO og får jevnlig oppmerksomhet fra utlandet. Veldig mye fra asiatiske land som er fascinert av det langsomme - i kontrast til sine hektiske liv og TV-programmer.

– Får dere spørsmål om å være med på ting internasjonalt?

– Ja, det gjør vi. Det hadde sikkert vært kjekt å drive et produksjonsselskap. Men jeg jobber i NRK og vårt oppdrag er å speile den norske virkeligheten.

Det har vært oppslag i New York Times, de har vært innslag i de største amerikanske talkshowene, Hellum har holdt et eget innlegg på Ted og det har vært mye oppmerksomhet.

Og andre land kommer etter. I England hadde BBC to timers sending fra den engelske kanal og i Finland var det sauna-TV i timevis.

– Hvilke prosjekter snuser dere på nå?

– Det er utrolig mange detaljer som går med til Sommertoget med en svært krevende logistikk, så det tar mye tid, men vi har flere ideer på lager, sier han kryptisk og fortsetter:

– Men vi kjører på med Frank Aarebrot om reformasjonen (religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, journ.anm). Og det da blir det hele på 500 minutter. Og vi skal se og høre Frank og bli med ut på røykepauser.

 

Tunneler stopper direktesending

Men nå går det meste av tiden til Sommertoget, der de har fått bygd om et togsett til å bli en scene.

– Hvorfor akkurat tog?

– Nå har vi seilt opp og ned og ropet fra innlandet ble for stort. Og nå har vi planen klar etter svært mye planlegging med NSB og Bane NOR (tidligere Jernbaneverket, journ.anm).

De skal gjennom 17 fylker, 118 kommuner og besøke 40 steder på kvelden. Det er også lagt inn 131 stoppesteder på dagtid. 

– Vi skal kjøre tre timer tog hver dag og det skal sendes minutt for minutt, før det blir underholdning på kvelden. Det blir dessverre ikke direkte, for Norge er et land fullt av tunneler, men vi lover å ikke klippe bort noe som helst. Og vi skal ha med helikopter hele veien som gir oss fantastiske bilder fra naturen.

NRK har besøkt mange store og små plasser i landet og har ingen problemer med å lage show fra de minste kommunene eller stedene. Som da de var på en plass med 34 fastboende og fikk 700.000 seere på kvelden.

 

– Fantastiske opplevelser

– Hva betyr det for deg å jobbe med dette?

Prosjektleder Thomas Hellum i NRK på sitt rekvisittlager - i umiddelbar nærhet til kontoret sitt i på Mindre i Bergen.
Prosjektleder Thomas Hellum i NRK på sitt rekvisittlager - i umiddelbar nærhet til kontoret sitt i på Mindre i Bergen. Foto: Erik Waatland

– Det er en utrolig spennende jobb, både alle temaene og menneskene du møter, også har det betydd mye på tvers i NRK. NRK er en stor bedrift med sine siloer og avdelinger og disse sakteprosjektene har bundet sammen en del ulike miljøer i NRK. Det er personlig givende for meg.

– Også har det gitt meg fantastiske opplevelser, for man får så god tid, noe som er det fine med sakte-TV. Det blir gode dialoger med seere og mennesker man møter.

– Blir du ikke sliten av å være på hele tiden under sending?

– Man går i arbeidsøkter som gjør at man snur på døgnet og jobber til alle rare tider. Også er man i en boble. Det gjør nok at man blir litt tom etterpå da ting er over. Men så blir man fornøyd med at ting har gått bra, sover litt og rister det fra seg. Da er vi klar til neste satsing, som gir meg masse energi.

– Hvordan er det å være NRKs «minute man»?

– Nesj, det er kjekt det. Du er aldri bedre enn ditt siste program, så det legger ikke mindre forventningspress på en selv. Jeg er like nervøs før neste program uansett. Og nå har jeg en klump i magen for Sommertoget, som jeg håper går bra med det logitstikkhelvetet det har vært, ler han.

Til toppen