Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening. (Foto: Hans Trygve Holm, Avisa Nordland)

#VårBesteJournalistikk

– Det beste av det som produseres av journalistikk er bedre enn noen gang før

Reidun Kjelling Nybø er imponert over journalistikken som produseres i Norge og beundrer de mindre redaksjonene som løfter store saker.

Medier24 har invitert ulike profiler i og utenfor mediebransjen til denne spalten #VårBesteJournalistikk for å vise fram verdien av godt journalistisk håndverk – og viktigheten av en fri og uavhengig presse.

I denne første utgaven av spalten snakker vi med assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Hun synes det er så mye god journalistikk der ute, at det er vanskelig å plukke fram bare ett prosjekt.

Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar
Avisa Nordland med tidenes lengste reportasje: Følgte psykisk sjuke «Mia» i 16 månadar Foto: Tom Melby / Avisa Nordland

 

Imponert over mindre redaksjoner

1. Hvilket journalistisk prosjekt husker du best fra de siste årene?

 – Det beste av det som produseres av journalistikk er bedre enn noen gang før. Jeg har gledet meg stort over prosjekter som Tolga-sakenTidal-avsløringen, saken om Tinder-svindleren, NRKs sak om jakten på klimaendringene og historien om gameren Mats.

#VårBesteJournalistikk

I denne spalten har Medier24 invitert et knippe journalister, redaktører, lesere og øvrige mediefolk til å fortelle hvorfor journalistikk er viktig – og hva de ønsker å trekke fram som det beste innen det journalistiske håndverket de siste årene.

Vi ønsker å bidra til å fremme det gode håndverket innen journalistisk arbeid – i en tid der flere forsøker å devaluere jobben som gjøres.

– Jeg er også imponert over at mindre redaksjoner gjør store redaksjonelle løft som min tidligere redaksjon Avisa Nordlands tunge satsing på Mia-saken tidligere i vinter. Men skal jeg velge bare en eneste sak fra de siste årene, så må det bli VGs serie om tvangsloggene. Fordi den var helt i kjernen av samfunnsoppdraget og fordi de brukte nye metoder til å systematisere et område der det har vært for lite undersøkende journalistikk og som mange redaksjoner har valgt bort fordi det har vært så vanskelig å få innsyn. Dessuten handler det om mennesker i en ekstremt sårbar situasjon.

  1. I hvilken grad mener du at journalistikk er viktig? Hvorfor det/hvorfor ikke?

– Verdien av god journalistikk kan knapt overvurderes. Journalister som spør, som klorer seg fast og som evner å se nye problemstillinger er gull verdt og en helt uvurderlig del av samfunnet vårt. Det er også helt nødvendig med åpenhet, noen som passer på og stiller spørsmål for at demokratiet skal virke. Det er fort gjort å glemme hvor viktig journalistikk er. For myndighetene kan journalister føles som plagsomme uromomenter. Det er lett å glemme at journalister spør på vegne av oss alle sammen – og ikke minst de svakeste blant oss.

  1. Hva er journalistikkens største utfordring akkurat nå og hva kan vi gjøre med det?

- Det finnes krefter som er tjent med å undergrave og svekke tilliten til redaktørstyrte medier og uavhengig journalistikk. Dette er en stor utfordring og det skjer i en situasjon der de redaktørstyrte medienes leirbålfunksjon er svekket både av framveksten av nye sosiale medier som samtidig har hatt en viktig demokratiserende effekt og av utfordringer knyttet til nye forretningsmodeller.

- Men det helt sentrale her er hvordan mediene, journalistene og redaktørene takler kritikk og forsøk på å svekke journalistikken. Jeg har ikke tro på å møte kritikerne med skyttergravskrig, aktivisme og arroganse. Jeg har tro på journalister og redaktører som undersøker, informerer, avdekker og avslører. Som forteller åpent om sine metoder og etiske vurderinger. Som innrømmer feil og ikke forsøker å skyve dem under teppet. Som lytter til kritikk og forstår at redaktører og journalister er privilegerte grupper som må tåle et kritisk søkelys. Som åpent forteller om bindinger og som tør å stille kritiske spørsmål ved hvordan de selv utøver sin samfunnsrolle.

Til toppen